AnonymBruker Skrevet 8 timer siden #1 Skrevet 8 timer siden Min datter i starten av tenårene sliter veldig psykisk, hun driver med alvorlig selvskading og prøvde å ta livet sitt for litt over en uke siden, med overdose på tabletter. Hun får nå hjelp av fastlege, bup og samarbeidmed skolen/helsesøster. Jeg er psykisk sliten selv av dette, av å være redd og ha store bekymringer. Jeg går og venter på noe hele tiden, lever i et hjem der jeg må hjemme alt av farlige gjenstander, og er redd for at skole, eller legevakta osv skal ringe meg. De har ringt meg to ganger den siste halvannen pga hun har skadet seg når jeg ikke har vært hjemme. Hun har da ringt dem selv. Jeg må løpe fra jobb, er ikke tilstedet på jobb i hodet mitt- og jeg jobber med mennesker. Nå er det så ille at jeg er livredd hun ikke skal komme hjem fra skolen, hun må bli hentet for at noe ikke skal skje. Foreløpig har jeg fått øvrig familie til å hjelpe til med dette og de har passet henne til jeg har vært hjemme. Men dette går ikke i lengden. Jeg føler jeg må være hjemme parat for å passe på, så alvorlig er det med hun. Hun er veldig flink til å skjule ting og å sette på seg et ansikt, så når jeg tror at ting er bedre så er det ikke det. Jeg føler meg ustabil som arbeidstaker nå for tiden. Er dette noe jeg kan lufte med min lege og be selv om en sykemelding? Jeg er så redd for jenta mi. Anonymkode: 385ba...a39 7
AnonymBruker Skrevet 8 timer siden #2 Skrevet 8 timer siden Ring og be om en hastetime i morgen tidlig! Fortell det du skriver her og hær hva legen mener. Kanskje pleiepenger er noe du kunne ha fått. Anonymkode: f405b...595 5
AnonymBruker Skrevet 8 timer siden #3 Skrevet 8 timer siden Tenker også at pleiepenger kanskje er rett. Da bruker du heler ikke av din egen rett til å få sykepenger. Hvis du får sykemelding nå, vill du bruke av det året du ksn få sykepenger, og hvis du er uheldig og blir langtidssyk selv av andre årsaker, er det veldig dumt. Anonymkode: b9f89...ee7 1 1
blvck Skrevet 8 timer siden #4 Skrevet 8 timer siden Hvis du selv blir syk av dette kan du så klart bli sykemeldt, men hvis du ikke er syk selv, men trenger å ta vare på dattera di er peliepenger en mulighet 🙏 Ønsker dere alt godt ❤️
AnonymBruker Skrevet 8 timer siden #5 Skrevet 8 timer siden Sjekk pleiepenger ja, eller søk om det. En venninne har det fordi barnet sliter veldig psykisk og må ha en forelder hjemme. Sparer jo også forelderen for ekstrabelastningen som hadde vært jobb. Anonymkode: 59df8...49b
AnonymBruker Skrevet 8 timer siden #6 Skrevet 8 timer siden Tusen takk for svar dere. Jeg har ikke tenkt på at jeg kan ha rett på pleiepenger. Da skal jeg sjekke ut det, takk for råd ❤️ Anonymkode: 385ba...a39
AnonymBruker Skrevet 7 timer siden #7 Skrevet 7 timer siden Du er en god mor ❤️ Jeg var din datter for mange år siden og mamma var min klippe. Nå er jeg voksen, gift og har egne barn. Har vært stabil psykisk i femten år og livet er veldig fint. Det finnes håp ❤️ Anonymkode: 062e3...935 2
AnonymBruker Skrevet 7 timer siden #8 Skrevet 7 timer siden AnonymBruker skrev (16 minutter siden): Tusen takk for svar dere. Jeg har ikke tenkt på at jeg kan ha rett på pleiepenger. Da skal jeg sjekke ut det, takk for råd ❤️ Anonymkode: 385ba...a39 Jeg fikk pleiepenger i en lignende situasjon. Det var samme greie her, selvmordsforsøk, selvskading og nerver på høykant. Her kom det fram at hun hørte stemmer, og det viste seg at hun var i en psykose og da ble hun innlagt. Deretter fikk jeg pleiepenger, og til sammen var det i 2 år. Det høres jo ut som alvorlige greier, og jeg tenker jo at det er helt hårreisende, men ikke overraskende at ingen av disse aktørene drøfter dette med deg. Ring og ordne pleiepenger i morgen, og gi beskjed på jobben at du har søkt. Snakk med din egen fastlege om hva du står i, og understrek lite søvn, stress, bekymringer...og sikre deg med en sykemelding i tilfelle. Det gikk fint her og, men jeg ble helt utbrent og det var tøffe tak. Så du må huske på å ta vare på seg selv. Anonymkode: 1eaf2...af2
AnonymBruker Skrevet 7 timer siden #9 Skrevet 7 timer siden Var ikke noe hjelp for 30 år siden da jeg var ungdom. Håper dattera di får hjelp. Anonymkode: 3ddb8...5b7 1
AnonymBruker Skrevet 6 timer siden #10 Skrevet 6 timer siden AnonymBruker skrev (1 time siden): Min datter i starten av tenårene sliter veldig psykisk, hun driver med alvorlig selvskading og prøvde å ta livet sitt for litt over en uke siden, med overdose på tabletter. Hun får nå hjelp av fastlege, bup og samarbeidmed skolen/helsesøster. Jeg er psykisk sliten selv av dette, av å være redd og ha store bekymringer. Jeg går og venter på noe hele tiden, lever i et hjem der jeg må hjemme alt av farlige gjenstander, og er redd for at skole, eller legevakta osv skal ringe meg. De har ringt meg to ganger den siste halvannen pga hun har skadet seg når jeg ikke har vært hjemme. Hun har da ringt dem selv. Jeg må løpe fra jobb, er ikke tilstedet på jobb i hodet mitt- og jeg jobber med mennesker. Nå er det så ille at jeg er livredd hun ikke skal komme hjem fra skolen, hun må bli hentet for at noe ikke skal skje. Foreløpig har jeg fått øvrig familie til å hjelpe til med dette og de har passet henne til jeg har vært hjemme. Men dette går ikke i lengden. Jeg føler jeg må være hjemme parat for å passe på, så alvorlig er det med hun. Hun er veldig flink til å skjule ting og å sette på seg et ansikt, så når jeg tror at ting er bedre så er det ikke det. Jeg føler meg ustabil som arbeidstaker nå for tiden. Er dette noe jeg kan lufte med min lege og be selv om en sykemelding? Jeg er så redd for jenta mi. Anonymkode: 385ba...a39 Jeg har ingen problemer med å forstå at dette er tøft, men du får ikke sykemelding så lenge det ikke er deg selv som er syk. Anonymkode: 02ca0...772
AnonymBruker Skrevet 3 timer siden #12 Skrevet 3 timer siden Både jeg og min samboer fikk sykemelding når vi stod i en lignende situasjon med hans datter for noen år tilbake. Vi var begge hjemme og i full beredskap i to/tre uker, han begynte i jobb igjen først og jeg ble langtidssykemeldt. Det var en enorm belastning for familien, det slet meg ut helt og det var ikke noe annet alternativ enn at jeg var hjemme over lang tid - for alle sin del. Anonymkode: 70f4d...506
Snok1 Skrevet 2 timer siden #13 Skrevet 2 timer siden AnonymBruker skrev (6 timer siden): Tenker også at pleiepenger kanskje er rett. Da bruker du heler ikke av din egen rett til å få sykepenger. Hvis du får sykemelding nå, vill du bruke av det året du ksn få sykepenger, og hvis du er uheldig og blir langtidssyk selv av andre årsaker, er det veldig dumt. Anonymkode: b9f89...ee7 Pleiepenger er for å ta seg av pårørende, sykepenger for selv å bli frisk.
AnonymBruker Skrevet 31 minutter siden #14 Skrevet 31 minutter siden AnonymBruker skrev (7 timer siden): Tusen takk for svar dere. Jeg har ikke tenkt på at jeg kan ha rett på pleiepenger. Da skal jeg sjekke ut det, takk for råd ❤️ Anonymkode: 385ba...a39 Fastlege kan ikke skrive pleiepenger, bar så du er obs på det. Det må gjøres fra spesialisthelsetjenesten, så du må ta kontakt med bup. Anonymkode: 1c129...1dd
AnonymBruker Skrevet 23 minutter siden #15 Skrevet 23 minutter siden Du kan ikke ta sykmelding pga barnet ditt uten at du selv er syk, dessverre. Har selv en kollega som har det slik du beskriver. H*n har også et alvorlig sykt barn som har prøvd å begå selvmord og sliter generelt svært mye psykisk. Hun ble til slutt sykmeldt for seg selv. Så enten må du prøve å få sykmelding fordi du er «syk» og/eller trenger det for deg selv, eller søke om pleiepenger. Håper det går seg til for datteren din❤️ så det på kollegaen min da det stod på som verst for dem. Det må være helt grusomt å være midt opp i❤️ Anonymkode: a578a...b3b
AnonymBruker Skrevet 17 minutter siden #16 Skrevet 17 minutter siden AnonymBruker skrev (8 timer siden): Min datter i starten av tenårene sliter veldig psykisk, hun driver med alvorlig selvskading og prøvde å ta livet sitt for litt over en uke siden, med overdose på tabletter. Hun får nå hjelp av fastlege, bup og samarbeidmed skolen/helsesøster. Jeg er psykisk sliten selv av dette, av å være redd og ha store bekymringer. Jeg går og venter på noe hele tiden, lever i et hjem der jeg må hjemme alt av farlige gjenstander, og er redd for at skole, eller legevakta osv skal ringe meg. De har ringt meg to ganger den siste halvannen pga hun har skadet seg når jeg ikke har vært hjemme. Hun har da ringt dem selv. Jeg må løpe fra jobb, er ikke tilstedet på jobb i hodet mitt- og jeg jobber med mennesker. Nå er det så ille at jeg er livredd hun ikke skal komme hjem fra skolen, hun må bli hentet for at noe ikke skal skje. Foreløpig har jeg fått øvrig familie til å hjelpe til med dette og de har passet henne til jeg har vært hjemme. Men dette går ikke i lengden. Jeg føler jeg må være hjemme parat for å passe på, så alvorlig er det med hun. Hun er veldig flink til å skjule ting og å sette på seg et ansikt, så når jeg tror at ting er bedre så er det ikke det. Jeg føler meg ustabil som arbeidstaker nå for tiden. Er dette noe jeg kan lufte med min lege og be selv om en sykemelding? Jeg er så redd for jenta mi. Anonymkode: 385ba...a39 Jeg var sykmeldt i 5 mnd pga mitt barn slet som din datter. Jeg var livredd for å ikke kunne være tilstede eller til hjelp 100% og dette sa jeg til fastlegen. Denne tiden med sykmelding så ba fastlege om at NAV og arbeidsgiver IKKE skulle kontakte meg og snakke om mulighet for å evt jobbe litt. Fastlegen sa hele min tid skulle tilegnes mitt barn og meg selv. Nå har jeg en utrolig dyktig fastlege som også har bred erfaring innen psykologi. Vær ærlig ts og si dette ødelegger ikke bare for datteren din, men også for deg. Anonymkode: a5b89...40e
AnonymBruker Skrevet 13 minutter siden #17 Skrevet 13 minutter siden AnonymBruker skrev (6 timer siden): Jeg har ingen problemer med å forstå at dette er tøft, men du får ikke sykemelding så lenge det ikke er deg selv som er syk. Anonymkode: 02ca0...772 Tull. Anonymkode: a5b89...40e
AnonymBruker Skrevet 3 minutter siden #18 Skrevet 3 minutter siden Vi stod i denne situasjonen for en del år siden. Legen sykemeldte meg i 2-3 måneder. Det var heftig når det sto på. Vi var konstant på vakt, i perioder var hun ikke på skolen. Kroppen var konstant i beredskap. Etter hvert kunne vi slippe litt og litt, og jeg kunne begynne i jobb igjen. Hadde stor forståelse fra arbeidsgiver, og fikk til dels tilpasninger når jeg kom tilbake. I det mørkeste så jeg ikke lys i tunnelen, men vi kom gjennom det. I dag har vi en ressurssterk voksen datter. Anonymkode: 773a4...0a4
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå