Mamma'n min

[Ylvalin]

Da jeg var liten hendte det jeg drømte at jeg mistet moren min. Det var så vondt å våkne å tro at hun ikke var der lenger. Det gjorde vondt bestandig å tenke på at jeg en dag kom til å miste henne. Når jeg våknet etter en av disse drømmene gikk det et lite øyeblikk før jeg skjønte at jeg bare hadde drømt alt. Mamma var jo der.

Nå hender det jeg drømmer at moren min lever. Hun kommer til meg og forteller at hun har det fint, at hun er glad i meg og savner meg. Hun klemmer meg og vi gråter sammen. Når jeg våkner går det ikke opp for meg med en gang at jeg har drømt. Det gjør så vondt når jeg skjønner at det var en drøm. Mamma er død...

[Linemor]

De første nettene etter at sønnen min døde så drømte jeg at jeg var sammen med han igjen. jeg viste at han var dø selvom han så på meg og smilte. Jeg har aldri hatt mareritt om dødsfallet hans, men mange tunge stunder. Noen mener at jeg drømmer at han har det bra, for det er det jeg trenger for og klare hverdagen.

Det er trist når nære venner og famile blir borte, men det er jo den delen av livet ingen kommer utenom. men vi trenger og savne de.

[Johanna]

Kjære Ylvalin

Kjenner meg igjen i de drømmene du har. Moren min døde for 3 år siden.. :cry:

Det hender rett som det er at jeg drømmer om henne.

Klem

[Gjest Anonymous]

Huff....Fikk frysniner på hele kroppen jeg.

Kjempebra skrevet! Føler virkelig med deg.

Klem fra

[Ylvalin]

Moren min døde etter en bilulykke. Fremdeles, snart 5 år etter føler jeg meg ikke helt trygg i bil på glatt føre, slik det var da hun krasjet. Det ligger i bakhodet hele tiden.

I natt drømte jeg om henne igjen. Jeg traff henne på en ferje. Hun skulle videre, jeg skulle av. Jeg gikk i land fra ferjen, og satte meg i en buss. Jeg satt helt foran hos sjåføren, helt ved siden av ham, faktisk. Vi kjørte avgårde, og jeg tenkte " så rart å sitte helt her foran med bare en stor glassrute foran meg. Hva om det skjer noe..."

Plutselig stod det en rød bil på tvers i veien. Det var umulig å ikke treffe den. Jeg lukket øynene og ventet på smellet...men det kom ikke noe smell. Bussen kjørte tvers igjennom bilen, og bilen var like hel!

Da jeg våknet koblet jeg ikke drømmen til mammas ulykke med en gang. Så kom jeg til å tenke på at hun hadde rød bil, og ble påkjørt fra siden av en bil som ikke hadde mulighet til å svinge unna pga det glatte føret...

Dette var kanskje min "løsning" på hvordan ulykken kunne vært unngått..?

*Klemmer til dem som vet hvordan det er*

[Maeve]

Jeg kjenner meg igjen i det du skrev og jeg føler med deg. Jeg drømmer faktisk ofte om moren min syv år etter at hun døde. Hun fikk hjerneslag og lå i koma i 2 uker. Dagen før hun døde drømte jeg at vi møttes et sted i universet. Det var så fint, en klar natt med nordlys og stjerner. Vi satt på en stor stein, og mamma fortalte meg at hun måtte dessverre forlate oss, og at vi møttes på denne måten for og ta farvel. Så dro hun langsomt vekk og jeg satt på steinen å gråt sårt. Denne drømmen våknet jeg av. og da visste jeg at nå var det likefør hun døde. Neste morgen ringte de fra sykehuset og da var hun død. Selv om hun lå i koma så tenkte hun på meg.

Senere når jeg får drømmer om henne, så er det beskjeder jeg får. Hun gav meg beskjed at hun skulle komme å hente pappa. Dagen etter var han død. Hun gir meg varsler om hva jeg kan vente meg. Jeg synes drømmene og varslene har hjulpet meg mye gjennom sorgen. Den har mildnet med årene, men alle gode minner tar jeg godt vare på i mitt hjerte.

[Mathias]

Jeg kjenner meg også veldig igjen...

Da pappa levde tok jeg meg ofte i å komponere tale til begravelsen hans i dagdrømmer... Jeg ønsket ham ikke død, det bere skjedde... Tenker nå at alt har en mening, og at dette var forberedelse til som skulle komme så alt for tidlig...

Han døde på et tidspunkt som var nesten for mye av det gode; alt var bra og bedre enn før, og gode ting skjedde dagene før han døde/ble syk også... Litt merkelig.

Nå komme rhan også i drømme (men nå om natta) og er bare den gode snille med de gode opplevelsene...

Dagdrømmene er imidertid gjenompplevinger av forløpet før han ble bevisttløs (fikk slag), og det er vel bearbeidelse av det traumatiske...

[koldbruna]

Jeg vet også hvordan du har det.Min biologiske mamma døde da jeg var to år,og mange netter våkner jeg av at jeg har drømt at jeg har snakket med henne,at hun har vært hos meg og når jeg våkner er det akkurat som om jeg virkelig har har snakket med henne.Kommer på løsninger på ting jeg ikke har tenkt på før....Men tror det er Mamma som passer på vesle jenta si,det er den konklusjonen jeg har kommet til.

:cry: koldbruna

[Gjest Kira]

Kjempetrist! Jeg pleier å drømme om farmoren min som døde for 3 år siden. :cry: Det er ufattelig trist.

- Miamor