Dere som gikk fra ungdomskjæresten, hvordan gå videre?

[AnonymBruker]

Dere som har gått fra ungdomskjæresten og som var sammen i over et tiår, hvordan klarte dere å gå videre? Selvom det var du som gikk? Jeg gikk fra ungdomskjæresten min nylig og vi var i lag i omtrent 16 år. Fra ungdom til voksen. Det er så rart å ikke ha kontakt lenger med en person som har vært en så stor del av livet mitt, og å vite at h*n kommer til å få ny kjæreste. Jeg tenker mye tilbake på gode minner, og glemmer ofte grunnen til at jeg gikk. Det er vondt å ha mistet så mange år av livet med feil person. 

Anonymkode: f1b88...ef0

[AnonymBruker]

Jeg var 15 år og han 17 år når vi ble sammen. Gikk fra hverandre etter 28 år sammen. Veldig blandede følelser. Han har vært i mitt liv fra ungdom til voksen. Veldig rart og det føles som et helt annet liv. For nå lever jeg på en helt annen måte, på min måte. Og det er faktisk veldig befriende og deilig. Men innimellom kan jeg faktisk få lyst å ringe han og fortelle ting. For jeg kunne jo fortelle han alt og være meg selv, for han kjente jo meg på både godt og vondt. Men jeg kontakter han ikke og vil heller ikke tilbake til det livet igjen. Minner meg stadig selv på hvorfor vi ble skilt og kjenner at det er var det eneste rette. For vi forandret oss og gikk i ulike retninger. Jeg ville ikke bli gammel med han.

Anonymkode: b2243...7b2

[AnonymBruker]

Det beste jeg har gjort. 

Nå har det gått mange år og jeg var aldri i tvil. Vondt ja, men det er vondt uansett når man møtes. 

Anonymkode: d062d...695

[AnonymBruker]

La meg starte med å si at det er det beste jeg kunne ha gjort. Mindre lurt at jeg hoppet rett over i en annen langvarig forhold rett etterpå. Hadde jeg spart meg for neste forhold og bearbeidet sorgen skikkelig før neste forhold hadde jeg spart meg selv mye. 

Mitt tips er å la deg selv sørge skikkelig, ta deg tid til å bearbeide følelsene og tankene og ikke minst bruk god tid på å finne ut hvem DU er. Dere har vært to i dine ung-voksen utviklingsår, men du trenger å finne ut hvem DU er, hva DU vil/ikke vil og DIN veg videre. Tør å være egoistisk og gå inn i et forhold med deg selv. Det er først når du er ordentlig trygg på deg selv og hvem du er alene at du kan gå videre og ha det godt. Din neste partner vil også takke deg.

Anonymkode: 6f060...2bd

[AnonymBruker]

Jeg har tilbrakt halve livet mitt med min ungdomskjæreste og nå er jeg alene. Det var et reint brudd og et nødvendig brudd, men vi har barn sammen og skal forholde oss til hverandre i mange år til. Det som kanskje er mest vanskelig er at jeg kan se på personen og tenke "hvem er du", det er som en totalt fremmed person som står foran meg. Vi er ikke venner, men har et vennskapelig og ryddig forhold til hverandre. Hadde jeg møtt han i dag så hadde han verken blitt en venn eller en jeg datet/kjæreste. 

Det var en tøff periode lenge etter bruddet, men det var også så tøft i bruddet. Jeg har hatt fullt fokus på hvem er jeg og hva vil jeg. Jeg har sørget for det som var og for det vi mistet, jeg har vært sint, frustrert og forbanna-rett og slett og slett. Men det viktige er å bruke god tid til å bearbeide det som har skjedd, få det på avstand og du vil de ting i et annet lys. Jeg trives veldig godt alene og har et veldig fint liv med ungene, venner, familie og det viktigste-meg selv! 

Siste tips: ikke involver deg i noen nye før du er klar. 

Lykke til! 

Anonymkode: 61384...8fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.9.2025 den 22.37):

Dere som har gått fra ungdomskjæresten og som var sammen i over et tiår, hvordan klarte dere å gå videre? Selvom det var du som gikk? Jeg gikk fra ungdomskjæresten min nylig og vi var i lag i omtrent 16 år. Fra ungdom til voksen. Det er så rart å ikke ha kontakt lenger med en person som har vært en så stor del av livet mitt, og å vite at h*n kommer til å få ny kjæreste. Jeg tenker mye tilbake på gode minner, og glemmer ofte grunnen til at jeg gikk. Det er vondt å ha mistet så mange år av livet med feil person. 

Anonymkode: f1b88...ef0

vi var sammen fra 16 til 35.
jeg savner vennskapet,...savner ikke det å være siste på prioriteringslisten hans.

det ble en annen frihet å være skilt fra han. når man e sammen med noen så lenge så blir man låst inn i en forventning om hvordan du som person skal være. føler jeg kan utvikle meg akkurat som jeg selv har lsyt til nå.

angster som jeg tidligere hadde har blitt borte.

Anonymkode: 288fb...35b

[AnonymBruker]

Det gikk fint, man vokser fra hverandre i den alderen. Aldri angret. 

Anonymkode: 3b033...30d