Har du hatt midtlivskrise eller "hevet" deg over det?

[AnonymBruker]

Føler kanskje at midtlivskrise er noe som bare skjer med noen, og kan unngås . Tror aldri jeg har fått eller kommer til å få.

Om du fikk, hva tror du er grunnen . Og om ikke, hvorfor tror du at du ungikk?

Anonymkode: 0b823...5f7

[Fru Uperfekt]

Hva regner du som midtlivskrise?

Det å endelig være i en økonomisk situasjon hvor en har råd til å kjøpe en feit ny bil feks?

[AnonymBruker]

Hva betegner en slik krise? Jeg ble skilt, begynte å trene Crossfit og begynte å ta vare på meg selv. Føler det er den ultimate krisen, men det var kanskje ikke det du tenkte på?

Anonymkode: dd520...ca8

[AnonymBruker]

da jeg var 39 år, singel og barnløs

Anonymkode: 544fc...f48

[JimmyOlsen]

Nå har jeg nylig bikket 50, og jeg har fortsatt tilgode å kjenne på denne midtlivskrisen, og det haster ikke.

[AnonymBruker]

Har det/har hatt det big time. For meg betyr det dødsangst og enorm angst for å dø. Noe sier meg at midlivskrise kan komme i ulike versjoner.

Anonymkode: 7dc24...b9e

[AnonymBruker]

Nei, jeg har hatt gjevnlige kriser opp igjennom  livet så jeg var liksom ferdig med det før midtlivet. 

Har aldri vært så harmonisk som nå, og elsker det rolige og behagelige livet mitt  

Anonymkode: 19fd0...0b7

[AnonymBruker]

Lurte veldig på om jeg hadde komt i midtlivskrisen eller bare drittlei mannen da jeg vile skilles. Jeg var drittlei.

Kjenner litt på det når de grå hårene dukker frem, smilerynker og grevinneheng begynner så smått å vise. Vil ikke bli gammel og dø ennå. Prøver å heve meg over det og har derfor begynt med ny hobby som tar mye av fritiden min. Det hjelper veldig.

Anonymkode: ea88e...394

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Hva betegner en slik krise? Jeg ble skilt, begynte å trene Crossfit og begynte å ta vare på meg selv. Føler det er den ultimate krisen, men det var kanskje ikke det du tenkte på?

Anonymkode: dd520...ca8

Hørtes ikke ut som en krise det. Nei, hører bare så mange som snakker ut om at de har midtlivskrise om de feks har klar å gjennomføre noe stort etter å ha fylt førti  som " da fikk jeg det til? Kanskje det var midtlivskrisa mi"

Anonymkode: 0b823...5f7

[AnonymBruker]

Ble rammet av en kronisk sykdom da jeg var i midten av 30-årene. Singel og barnløs. Sykdommen gjorde at jeg slapp unna midtlivskrisen både da jeg ble 40 og 50. Hadde mer enn nok med å prøve å takle den (sykdommen).

Anonymkode: 4aec9...6c2

[AnonymBruker]

JimmyOlsen skrev (15 minutter siden):

Nå har jeg nylig bikket 50, og jeg har fortsatt tilgode å kjenne på denne midtlivskrisen, og det haster ikke.

Jeg er også der. Jeg lurer på når den skal komme. Jeg hadde ingen krise da jeg ble verken 30, 40 eller 50. Nå hadde jeg heller ikke noe pubertetsopprør.

Jeg er skrudd sammen slik at jeg er veldig positivt innstilt til det meste, så det er mulig det er årsaken. 

Anonymkode: 01cd4...611

[JimmyOlsen]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er også der. Jeg lurer på når den skal komme. Jeg hadde ingen krise da jeg ble verken 30, 40 eller 50. Nå hadde jeg heller ikke noe pubertetsopprør.

Jeg er skrudd sammen slik at jeg er veldig positivt innstilt til det meste, så det er mulig det er årsaken. 

Anonymkode: 01cd4...611

Vi har vært veldig heldige der.

[AnonymBruker]

Jeg hadde en liten krise da jeg ble 25 år og måtte erkjenne at jeg var på helt feil sted i livet i forhold til planer og ønsker. Var vel egentlig bra, for det var det mentale sparket jeg trengte for å komme på rett spor. Ville ikke bli 30 og føle det samme. 

Midlivskrise har jeg ikke hatt på annen måte enn at det ble en krise også for meg at min mann gikk gjennom slikt. Ble nesten skilsmisse før han landet bedre i seg selv. Det var ingen hyggelig opplevelse. 

Anonymkode: 1d8e8...c16

[AnonymBruker]

Tror ikke jeg har overskudd til det.

Anonymkode: b49f4...164

[AnonymBruker]

Tja, begynte å løpe halvmaraton og sa opp trygg statlig jobb for å starte eget firma. Er vel en slags midtlivskrise kanskje? 

Anonymkode: 383cc...9e9

[AnonymBruker]

Har midtlivskrise så det synger i veggene. Først ekstrem dødsangst, for så å gi faen i alt av liv egentlig. Har også sjekket opp en 20 åring på byen 😬

Anonymkode: 0b894...d56

[AnonymBruker]

Ja, det har jeg. 

Jeg innså at jeg har sløst bort mesteparten av livet mitt på å bli tråkket på av andre, utnyttet, misbrukt, slått, krenket. At jeg ikke har klart å gode valg for meg selv, men isteden bare har gjort ting for andre eller holdt ut - og nå er det for sent. 

Det gjør meg veldig deprimert. 

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke forstår de andre svarene i tråden. Hva har trening og å kjøpe fine ting med midtlivskrise å gjøre?

Anonymkode: 0774d...abb

[AnonymBruker]

Fyller snart 50 år og det er helt krise  Det var flott å bli 25, supert å bli 30, trygt å bli 40, men 50! Hell no! Gruer meg som faen!

Tror det kommer av at jeg føler at jeg er ikke der jeg burde være i livet som 50-åring. Jeg er liksom der mange er i midten av 30-årene. Ikke utseendemessig da. Det håndterer jeg fint. Er ikke der det ligger. Mer at jeg kom sent i gang med å få barn, jeg har tenåring når jeg selv snart er i bestemoralder, jeg har fortsatt 3 millioner igjen på huslånet, fordi jeg kom sent i gang med boligkjøp, jeg har ikke oppsparte midler som man liksom bør ha når man er 50 år osv. Nå høres jeg kanskje svært materialistisk ut, men det er jeg ikke. Er bare følelsen av at jeg har kommet så kort og BANG! Jeg blir 50 år. Sukk..... 

Anonymkode: 14fb5...8f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har midtlivskrise så det synger i veggene. Først ekstrem dødsangst, for så å gi faen i alt av liv egentlig. Har også sjekket opp en 20 åring på byen 😬

Anonymkode: 0b894...d56

Det synes jeg var det verste med mannens midtlivskrise. Mannen som hevdet at kvinner under 25 var for unge, og han likte voksne kvinner, da han var 30 år, begynte plutselig å niglo på aaaaaltfor unge kvinner da han passerte 45 år, og liksom gire seg opp seksuelt ved å stirre på kvinner og prate vulgært. Fra å pirre meg klokt seksuelt ble han også vulgært grabbete. Han ble den typen mann som jeg bestandig har synes er ekle, fra jeg selv var ung kvinne, og fra å være stolt av min ektemann skammet jeg meg over ham. 

Vårt forhold led virkelig på grunn av dette, for jeg kjente liksom ikke min egen mann igjen. Han var blitt som en helt annen. 

En mannlig kollega forklarte dette for meg med at testosteron synker i den alderen, og istedenfor å vedkjenne det og akseptere det som en del av livet søker en del menn da "sterkere krutt" for å skape seg en illusjon om at de er nøyaktig like virile som før. De booster seg liksom seksuelt, på litt desperate måter. Han hadde vært gjennom det i vennekretsen, og vennekretsen hadde nærmest delt seg i to etter flere tiår som samstemt vennekrets, der halvparten taklet dette som del av livet, og halvparten begynte å booste seg selv ved å bli veldig opptatt av unge kvinner og sexprat. Sistnevnte fikk også kriser i sine ekteskap, og de av kameratene som taklet dette som del av livet følte- som jeg gjorde- at de med denne panikken ble vulgære og desperate idioter. Akkurat slik jeg opplevde min mann. 

Ved å forstå litt bedre hva som skjedde klarte jeg å holde ut til min mann landet bedre i at det skjer litt endringer i kroppen med alderen. 

Da han sluttet med å gire seg selv opp seksuelt på ugrei måte viste det seg at hans behov for sex ganske riktig hadde sunket litt, men det var ærlig talt ingen betydelig endring, som ga god grunn for slik oppførsel. Han kan fint ha sex 3- 5 ganger i uka fremdeles, så det er jo absolutt ikke en problematisk nedgang i behov. Han må likevel ha følt at det var en endring som for ham personlig føltes litt som å ha mistet sin normale sexdrive, fra det han var vant til. 

 

Anonymkode: 1d8e8...c16

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det synes jeg var det verste med mannens midtlivskrise. Mannen som hevdet at kvinner under 25 var for unge, og han likte voksne kvinner, da han var 30 år, begynte plutselig å niglo på aaaaaltfor unge kvinner da han passerte 45 år, og liksom gire seg opp seksuelt ved å stirre på kvinner og prate vulgært. Fra å pirre meg klokt seksuelt ble han også vulgært grabbete. Han ble den typen mann som jeg bestandig har synes er ekle, fra jeg selv var ung kvinne, og fra å være stolt av min ektemann skammet jeg meg over ham. 

Vårt forhold led virkelig på grunn av dette, for jeg kjente liksom ikke min egen mann igjen. Han var blitt som en helt annen. 

En mannlig kollega forklarte dette for meg med at testosteron synker i den alderen, og istedenfor å vedkjenne det og akseptere det som en del av livet søker en del menn da "sterkere krutt" for å skape seg en illusjon om at de er nøyaktig like virile som før. De booster seg liksom seksuelt, på litt desperate måter. Han hadde vært gjennom det i vennekretsen, og vennekretsen hadde nærmest delt seg i to etter flere tiår som samstemt vennekrets, der halvparten taklet dette som del av livet, og halvparten begynte å booste seg selv ved å bli veldig opptatt av unge kvinner og sexprat. Sistnevnte fikk også kriser i sine ekteskap, og de av kameratene som taklet dette som del av livet følte- som jeg gjorde- at de med denne panikken ble vulgære og desperate idioter. Akkurat slik jeg opplevde min mann. 

Ved å forstå litt bedre hva som skjedde klarte jeg å holde ut til min mann landet bedre i at det skjer litt endringer i kroppen med alderen. 

Da han sluttet med å gire seg selv opp seksuelt på ugrei måte viste det seg at hans behov for sex ganske riktig hadde sunket litt, men det var ærlig talt ingen betydelig endring, som ga god grunn for slik oppførsel. Han kan fint ha sex 3- 5 ganger i uka fremdeles, så det er jo absolutt ikke en problematisk nedgang i behov. Han må likevel ha følt at det var en endring som for ham personlig føltes litt som å ha mistet sin normale sexdrive, fra det han var vant til. 

 

Anonymkode: 1d8e8...c16

Men nå var det ikke en mann som skrev innlegget du svarte på..

Anonymkode: 0b894...d56