Utbrenthet/ effekt av psykologtimer

[AnonymBruker]

Jeg er utbrent med angst og depresjon, og har fått tildelt 10-15 psykologtimer. Nå har jeg vært der 7-8 ganger, og jeg syns ikke det hjelper noe særlig. Jeg har fortalt masse om meg selv, min bakgrunn, hendelser, opplevelser, jobb etc etc. Jeg hopper nok litt fra tema til tema, og psykologen svarer på det jeg tar opp. Men jeg får ikke noen verktøy, tips til hvordan bli kvitt tankekjør etc. Det er mer at jeg må ta tiden til hjelp.
 

Jeg har vært sykemeldt fra jobben et halvt år nå. Psykologen har riktignok sagt at det kan være bedre å bytte jobb, da jeg også tidligere har blitt utbrent fra samme jobb. Nå må jeg bruke tiden til å finne ut hva jeg vil. Men det er ikke så lett når jeg er 55 år.  Jeg føler at jeg står i stampe. Jeg har en viss arbeidsevne, men klarer ikke nåværende jobb pga helsa. Jeg vil så gjerne gjøre noe, men ser liksom ingen løsning….. Men jeg vil på sikt ha full jobb. 
 

Forventer jeg for mye av psykologtimer? Noen som har vært i lignende situasjon med en følelse av håpløshet med tanke på ny jobb når man har redusert arbeidsevne pga utbrenthet? Alderen er også en stor bekymring. 

Anonymkode: 8eb8e...3ef

[AnonymBruker]

Psykologen kan ikke fikse deg. Finn noen som driver metakognitiv terapi. Og se etter ny jobb når jobben er problemet.

Anonymkode: 0a426...ec6

[AnonymBruker]

Hva er målet med psykologtimene? 

Har dere blitt enig om hva dere skal oppnå på disse 15 timene, eller prater dere bare om løst og fast? 

Anonymkode: 8e739...d41

[AnonymBruker]

Har hatt to psykologer, første var bare bla-bla-bla, mens den andre var mye mer metodisk, med fokus på screening, hvordan jeg er sammensatt, funksjon og evner. Forandringer kan jo bare komme fra deg, men da er det jo greit å vite noe om hvordan man er satt sammen. Hun både utfordret, stilte spørsmål og var en jeg kunne sparre med.

Anonymkode: 22831...922

[AnonymBruker]

Når det er jobben som er problemet, er kanskje jobbytte løsningen. Det kan være uetisk for psykologen å få deg inn på spor for å overse symptomer og gi deg «verktøy» for å stå i en jobb der kroppen signaliserer «stopp». 
 

Og kanskje forsøker psykologen å snakke om hvordan du håndterer dette, og dermed nettopp få deg inn på gode spor om hva du trenger for endring. Det er ikke spesielt god terapi å «gi verktøy», som mange her skriver. Og for veldig mange psykiske utfordringer finnes ikke verktøy. Det er god terapi å gå i dybden så du oppdager deg selv mer, og kan kjenne hvor grensene skal gå. 

Anonymkode: d0d44...e3b

[AnonymBruker]

Si i fra at du trenger verktøy og mestringsstrategier. Si at du trenger hjelp til å klare å bytte jobb hvis du tror det kan hjelpe. 

Anonymkode: cf005...00a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Si i fra at du trenger verktøy og mestringsstrategier. Si at du trenger hjelp til å klare å bytte jobb hvis du tror det kan hjelpe. 

Anonymkode: cf005...00a

Om du trenger hjrlp forcå finne ut av det med jobben/ utforske muligheter for jobbytte så er det kanskje bedre å snakke med nav og be om hjelp.  Du kan få karriereveiledning, arbeidsutprøving og det du trenger for å utforske mulighetene dine. F eks gjennom arbeidsrettet rehabilitering eller avklaringstiltak. 

Anonymkode: 8e739...d41

[~white lady~]

Mitt beste tips er å lære om vagusnerven. Om du regelmessig aktiverer denne, vil kroppen din i større grad reparere seg selv. 

Ellers er det en god idé å bruke tid i naturen. Få nok søvn og sjekk via blodprøver hvordan det står til med vitaminer, mineraler og hormoner.

[AnonymBruker]

Ta det opp med psykologen, at du savner konkrete verktøy. Jeg gikk til DPS for noen måneder siden og hadde rundt 15 timer, og de timene endret ekstremt mye for meg. Og det var fordi hun jeg gikk til jobbet veldig konkret med hva jeg kunne gjøre annerledes. Tidligere har jeg gått til psykolog mye lengre uten at de har hatt noe særlig effekt.

Anonymkode: 9f0b0...9f6

[AnonymBruker]

Går du på bioidentisk hormonbehandling for overgangsalder? Mange har ikke nok kunnskap om viktigheten av å erstatte hormoner vi mister. Østrogen, progesteron og testosteron. Mange sliter enormt med psyken fra så tidlig som i slutten av tredveårene og tenker ikke alltid på at manko på hormoner kan være synderen. Jeg tippa helt over da jeg kom i tidlig overgangsalder.  Ønsker bare å dele mine erfaringer i håp om at det kan hjelpe noen 🥰

Anonymkode: f47b9...3b8

[AnonymBruker]

Vært hos flere ulike til samtale og det er stor forskjell. Noen gir skikkelig gode verktøy, noen utfordrer og stiller spørsmål, andre spør bare «hva har du på hjertet i dag?» og kunne like gjerne vært en vegg 😅 synes ikke det er særlig mye hjelp i det siste… mulig å bytte behandler eller etterspørre mer konkrete verktøy?

Anonymkode: af8eb...330

[Fountaine]

Får du tilbud om medisiner siden du har angst og depresjon?

[AnonymBruker]

Du kan tenke på at 50% av psykologer er dårligere enn gjennomsnittet. Og så ta høyde for at det også skal være kjemi for at det skal være virksomt. Og at det er ekstremt individuelt hva hver enkelt pasient har behov for. Noen trenger en kortvarig terapi med fokus på kognitive teknikker, andre har behov for livsstilsendring og stressmestring, andre igjen har behov for å reparere sår fra oppveksten. 

Jeg har lang erfaring med psykologer, og selv om de fleste har vært flotte mennesker er nytten jeg har fått fra det minimal. Jeg har brukt enormt med tid på å bli ekspert på psykologi og behandlingsmetoder, bare for å hjelpe meg selv. Og det er ikke akkurat noe jeg kan anbefale andre, hvem vil vel bruke 20 år på det! 

Mitt beste tips er å lytte innover og spør deg selv hva du tror du trenger. Kroppen vår gir oss mer signaler enn vi tror ofte. For meg, da jeg lyttet innover så var det jeg hørte at jeg fullstendig manglet kontakt med kropp og følelser. Så det ble første punkt. Komme inn i kroppen igjen. Deretter hørte jeg liksom som smerte i nakke og skuldre et raseri, så jeg begynte med sinnehåndtering på ulike måter. Dette hjalp meg i kontakt med grensene mine. Og så merket jeg bak dette som om det var et hav av gråt, og dette sleit jeg lenge med, jeg unngikk og flyktet, overspiste, scrollet for mye, pushet meg for hardt så jeg stadig gikk på smeller, før jeg begynte å greie å gråte. Så jobbet jeg samtidig kognitivt, jeg så hvordan livet mitt i stor grad ble drevet av internaliserte grunntanker om min verdi, som uansett hvor mye jeg motsa og erfarte det motsatte likevel styrte livet mitt. Her tok jeg i bruk noe EMDR. Ja, dette er bare blant de hundrevis av tingene jeg har lyttet i meg selv. 

Det finnes hundrevis av metoder innen psykologien, og det finnes enormt med ulike mennesker både i pasientgruppen og terapeutgruppen. Kanskje en må prøve ulike ting, og veien for å finne det rette kan være lang. Men til syvende og sist har kroppen din mye av svarene. 

Anonymkode: 69f9e...279