Min datters kjæreste knuser hjertet hennes.

[AnonymBruker]

Hei! Takknemlig for alle råd her. Min datter er ganske ung, og har en kjæreste som er like ung. De har vært sammen i rundt et år, og har blitt veldig glade i hverandre. Dessverre er gutten litt ustabil. Han har hengt seg opp i min datters fortid, der hun var med en annen gutt før hun ble sammen med nåværende kjæreste. Kjæresten klarer ikke glemme dette, og tar det opp ukentlig. Det blir dårlig stemning og tårer hver gang. 

Jeg begynner å lure på hvorfor han gjør dette. Er det et oppheng han ikke kan noe før, eller grenser det til psykisk mishandling? Høres kanskje litt drøyt ut, men jeg tenker at han kanskje liker å se hvordan hun kjemper for forholdet hver eneste gang?

Tanker?

Anonymkode: 7770a...99f

[AnonymBruker]

Om de er unge (typ ungdommer) så ville jeg snakket med foreldrene hans. Så kan de snakke med han. 

Tipper han er sjalu, men trenger å få verktøy til å takle det på en god måte. 

Det du kan gjøre for din datter er å stå opp for henne og gi henne trygghet og selvtillit til å takle slike ting på en god måte. 

Anonymkode: f45d3...4fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Om de er unge (typ ungdommer) så ville jeg snakket med foreldrene hans. Så kan de snakke med han. 

Tipper han er sjalu, men trenger å få verktøy til å takle det på en god måte. 

Det du kan gjøre for din datter er å stå opp for henne og gi henne trygghet og selvtillit til å takle slike ting på en god måte. 

Anonymkode: f45d3...4fe

Enig. Jeg ville faktisk snakket med foreldrene hans og krevd endring. 

Og eventuelt vurdert å sette ned foten for hele forholdet, helst i samarbeid med hans foreldre. 

Men det hadde vært greit å vite litt alder her. 

Anonymkode: 6cede...4f5

[AnonymBruker]

Sjokkert over de som mener du skal snakke med foreldrene hans, hvis jeg hadde vært din datter hadde det føltes ut som et enormt svik. Men jeg ville snakket mye med din datter, om grenser og hvordan det skal føles å være i et sunt og godt forhold og prøvd å reflektere sammen med henne. 

Anonymkode: 34dfb...723

[AnonymBruker]

Eiesyk type, og dette er veldig rødt flagg, og som selv skriver, så er det psykisk vold. Snakk med henne. Og følg godt med.

Anonymkode: a533f...9b8

[AnonymBruker]

Han der blir en morsom partner videre i livet…. 

Anonymkode: 0e328...714

[BobbySocks]

Hiv han på hau ut. Man lar ikke en guttunge oppføre seg sånn mot datteren sin. Han er ikke moden nok til kjæreste. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Sjokkert over de som mener du skal snakke med foreldrene hans, hvis jeg hadde vært din datter hadde det føltes ut som et enormt svik. Men jeg ville snakket mye med din datter, om grenser og hvordan det skal føles å være i et sunt og godt forhold og prøvd å reflektere sammen med henne. 

Anonymkode: 34dfb...723

Vi vet jo ikke helt konkret alder her, men jeg går ut fra at de er såpass unge at dette bør foreldrene hans får beskjed om. Han har jo problemer med seg selv, og som fører til at han enten med eller uten hensikt påfører denne jenta smerte hver uke. Det er jo psykisk mishandling. Klart foreldrene må få vite dette slik at de kan hjelpe han til å finne ut av seg selv. Eller slå fast at han er en dritt. 

Det blir jo det samme som å kontakte foreldrene til ungdom som mobber annen ungdom. 

Han her høres ikke god ut og TS bør sørge for at forholdet tar helt slutt. 

Hadde dette vært kjæresten til min datter så hadde jeg seriøst tvunget mannen min til å banke han opp og få han på dør for godt. 

Anonymkode: 6cede...4f5

[AnonymBruker]

Det er vanlig at mange unge henger seg opp I fortid, men når de blir eldre så vokser de det av seg ved egne erfaringer. Tenker forholdet vil ta slutt etterhvert siden de er unge og usikre enda. Tror ikke det er så mye du kan gjøre enn å prate med datteren din. 

Anonymkode: 064d8...02c

[AnonymBruker]

Du må lære henne hva som er et sunt forhold, hva som er akseptabelt og ikke akseptabelt. Når man blir sammen med noen, er historien noe som følger med. Klarer ikke den andre parten å leve med den historien, er ikke forholdet liv laga. Og klare ikke den andre da å avslutte forholdet, så må man selv være den som gjør det. Man ødelegger ikke livet sitt pga en mann. 

 

Anonymkode: d9167...b18

[AnonymBruker]

Ts her, takk for svar alle sammen. Tar med meg hvert svar videre. Å snakke med foreldrene er dessverre ikke et alternativ. Dette er en gutt av utenlandsk opprinnelse, han har ikke lov til å ha kjæreste. Så når han treffer min datter er han "på trening". Allerede her er det jo utfordrende. 

Jeg snakker masse med henne. Forklarer henne at man ikke skal være i et forhold hvis man blir lei seg av det, og at hun må si fra hvis hun vil ut av det men syns det er for vanskelig å klare det på egenhånd. Men hun vil jo være sammen med han, men hun orker ikke de gjentatte kranglene om det samme temaet. Og det skjønner jeg. 

Hver gang lover han å slutte, så går det en uke så er det på'n igjen. 

Jeg kan avslutte dette for alltid veldig effektivt ved å informere hans foreldre om forholdet, men jeg er redd for hva slags konsekvenser dette kan føre til for han. Men det er et alternativ jeg har i bakhodet. Jeg er litt rådvill, må innrømme det. 

Anonymkode: 7770a...99f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ts her, takk for svar alle sammen. Tar med meg hvert svar videre. Å snakke med foreldrene er dessverre ikke et alternativ. Dette er en gutt av utenlandsk opprinnelse, han har ikke lov til å ha kjæreste. Så når han treffer min datter er han "på trening". Allerede her er det jo utfordrende. 

Anonymkode: 7770a...99f

Det forklarer jo saka. Dette handler ikke bare om litt sjalusi slik mange unge gutter har, men at hele forholdet er hemmelig og kanskje ikke har noen framtid uansett. Og i stedet for å ta tak i dette viktige problemet, henger han seg opp i hennes mulige feil. Det er en måte for ham å ikke ta ansvaret på. Det at han er sjalu er faktiske det minste problemet i dette forholdet. 

Anonymkode: d408a...ad1

[AnonymBruker]

Dette må du bare få avsluttet. Få fyren ut av livet hennes og så må dere ta grep slik at hun ikke lager et mønster der hun finner dårlige gutter/menn og det blir mye drama. 

Få bort denne gutten og send dattera di til psykolog. 

Anonymkode: 6cede...4f5

[AnonymBruker]

Du kan prøve å snakke med han. Hvis din datter synes det er greit. Eller med de begge samtidig. 

Anonymkode: 087bc...743

[TLR]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hei! Takknemlig for alle råd her. Min datter er ganske ung, og har en kjæreste som er like ung. De har vært sammen i rundt et år, og har blitt veldig glade i hverandre. Dessverre er gutten litt ustabil. Han har hengt seg opp i min datters fortid, der hun var med en annen gutt før hun ble sammen med nåværende kjæreste. Kjæresten klarer ikke glemme dette, og tar det opp ukentlig. Det blir dårlig stemning og tårer hver gang. 

Jeg begynner å lure på hvorfor han gjør dette. Er det et oppheng han ikke kan noe før, eller grenser det til psykisk mishandling? Høres kanskje litt drøyt ut, men jeg tenker at han kanskje liker å se hvordan hun kjemper for forholdet hver eneste gang?

Tanker?

Anonymkode: 7770a...99f

Kontroll. Jeg tror han liker å ha kontroll og at han er sjalu

[Brunello]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts her, takk for svar alle sammen. Tar med meg hvert svar videre. Å snakke med foreldrene er dessverre ikke et alternativ. Dette er en gutt av utenlandsk opprinnelse, han har ikke lov til å ha kjæreste. Så når han treffer min datter er han "på trening". Allerede her er det jo utfordrende. 

Jeg snakker masse med henne. Forklarer henne at man ikke skal være i et forhold hvis man blir lei seg av det, og at hun må si fra hvis hun vil ut av det men syns det er for vanskelig å klare det på egenhånd. Men hun vil jo være sammen med han, men hun orker ikke de gjentatte kranglene om det samme temaet. Og det skjønner jeg. 

Hver gang lover han å slutte, så går det en uke så er det på'n igjen. 

Jeg kan avslutte dette for alltid veldig effektivt ved å informere hans foreldre om forholdet, men jeg er redd for hva slags konsekvenser dette kan føre til for han. Men det er et alternativ jeg har i bakhodet. Jeg er litt rådvill, må innrømme det. 

Anonymkode: 7770a...99f

Da er det bare å fortelle foreldrene, så ordner de resten.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts her, takk for svar alle sammen. Tar med meg hvert svar videre. Å snakke med foreldrene er dessverre ikke et alternativ. Dette er en gutt av utenlandsk opprinnelse, han har ikke lov til å ha kjæreste. Så når han treffer min datter er han "på trening". Allerede her er det jo utfordrende. 

Jeg snakker masse med henne. Forklarer henne at man ikke skal være i et forhold hvis man blir lei seg av det, og at hun må si fra hvis hun vil ut av det men syns det er for vanskelig å klare det på egenhånd. Men hun vil jo være sammen med han, men hun orker ikke de gjentatte kranglene om det samme temaet. Og det skjønner jeg. 

Hver gang lover han å slutte, så går det en uke så er det på'n igjen. 

Jeg kan avslutte dette for alltid veldig effektivt ved å informere hans foreldre om forholdet, men jeg er redd for hva slags konsekvenser dette kan føre til for han. Men det er et alternativ jeg har i bakhodet. Jeg er litt rådvill, må innrømme det. 

Anonymkode: 7770a...99f

Noen kulturer er sånn at mannen kontrollerer alt i forholdet. Nå står det ikke hvilken kultur de kommer fra, men at han ikke får lov å ha kjæreste sier en del. 
 

Dette forholdet må hun vekk fra før det blir værre…

Anonymkode: 30f07...d14

[AnonymBruker]

Datteren din må innse at hun står overfor et problem er, som ikke blir mindre med årene. Mulig du kan hjelpe henne på veg, men vær forsiktig. Er du for intens kan det slå veldig feil ut, og mot deg. Jobb sakte med det, og etter hver gang det skjer, prøve å få henne selv til å reflektere. 

Anonymkode: eab26...738

[megda]

Han er, som mange unge menn, usikker på sin egen seksualitet og på om han er 'god nok' rent seksuelt og statusmessig sammenlignet med den forrige kjæresten, og det setter griller i hodet på ham.

Det er ikke noe 'galt' med gutten for øvrig, men det vitner om emosjoner som ikke har et rom for å bli bearbeidet.

En annen ting er at dersom man lager et slikt rom for å uttrykke følelser av mindreverdighet, må personen også innrømme for seg selv at han faktisk føler dette. Det oppleves som et statustap for de fleste menn, noe som igjen skaper en stor barriere for å kunne kommunisere emosjoner til andre mennesker.

Dette er egentlig et stort samfunnsproblem.

 

Endret 2 timer siden av megda

[AnonymBruker]

Min første kjæreste da jeg var 15-16 var slik, fryktelig sjalu og kalte meg stygge ting når han fikk en raptus. Helnorsk forøvrig. Vi var vel sammen et år før jeg slo opp etter at skolevenninner fikk meg til å forstå at det ikke var greit (tror tilogmed de sladret til søsteren hans, som kjeftet på ham 😄). Har hatt fullstendig aversjon mot sjalusi etter det forholdet, løper veldig fort motsatt vei om jeg oppfatter en mann som eiesyk. Det er ikke lett å snakke en ung jente ut av et forhold i den alderen. De har ikke erfart at kjærlighetssorg går over. De tror fortsatt de kan forandre et menneske, ev. at det går bra så lenge de oppfører seg slik han ønsker (gjelder dessverer også en del voksne).

Anonymkode: 4ccab...fcb