Langvarig belastning og dissosiasjon

[AnonymBruker]

Er det flere her som har stått i langvarig krevende emosjonelle situasjoner og sykdom og som pga det har opplevd dissosiasjon/derealisering/depersonalisering?

Kan man ha dette over tid, uten at man har dissosoativ lidelse, og det kan bedre seg igjen ? Isåfall hvordan?

kjenner jeg er redd for at man blir gal ellernoe.

Anonymkode: e8843...db2

[AnonymBruker]

Jeg har hatt dette av og på gjennom livet, jeg har måtte ta grep og møte livet igjen, det skjer hos meg fordi jeg ikke takler min realitet, av diverse grunner. Enten det er for alvorlig eller for trist, tungt, men jeg vil heller møte det som er, enn å være kald og nummen, eller borte fra meg selv. Det er en innsats jeg må gjør. 

Anonymkode: de212...d0c

[AnonymBruker]

Du er tilbake igjen, ser jeg. Og stiller de samme spørsmålene du stilte for et år siden.

Anonymkode: f58d2...24d

[Memorangen]

Ja har opplevd dette i ekstremt belastende livssituasjoner. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Er det flere her som har stått i langvarig krevende emosjonelle situasjoner og sykdom og som pga det har opplevd dissosiasjon/derealisering/depersonalisering?

Kan man ha dette over tid, uten at man har dissosoativ lidelse, og det kan bedre seg igjen ? Isåfall hvordan?

kjenner jeg er redd for at man blir gal ellernoe.

Anonymkode: e8843...db2

Jeg har det. Det er veldig vondt. Det kan gi grobunn for avhengigheter av ulike slag. Det er ikke bra.

Man begynner å tvile på seg selv og sin egen virkelighet. Føler seg syk. 

Det kan bli bedre om man klarer å legge til rette for at man kan ta vare på seg selv.

Spesielt med tanke på nok søvn, hvile og restitusjon. Det er ekstremt viktig.

Å prate med noen man stoler på kan hjelpe.

Skrive det ut av systemet om man er for sliten til å prate kan hjelpe. 

Anonymkode: 62f65...645

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Du er tilbake igjen, ser jeg. Og stiller de samme spørsmålene du stilte for et år siden.

Anonymkode: f58d2...24d

Det vet du ikke.

Anonymkode: 62f65...645

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg har det. Det er veldig vondt. Det kan gi grobunn for avhengigheter av ulike slag. Det er ikke bra.

Man begynner å tvile på seg selv og sin egen virkelighet. Føler seg syk. 

Det kan bli bedre om man klarer å legge til rette for at man kan ta vare på seg selv.

Spesielt med tanke på nok søvn, hvile og restitusjon. Det er ekstremt viktig.

Å prate med noen man stoler på kan hjelpe.

Skrive det ut av systemet om man er for sliten til å prate kan hjelpe. 

Anonymkode: 62f65...645

Tusen takk❤️ tror ikke jeg er i fare for noen avhengighet. Håper jeg. Men ja kjenner meg igjen i det du beskriver. Hvordan kan man best mulig skrive sett ut av noe slikt?

Anonymkode: e8843...db2

[AnonymBruker]

Memorangen skrev (20 minutter siden):

Ja har opplevd dette i ekstremt belastende livssituasjoner. 

Det er veldig krevende. Hadde du det også over lang tid?

Anonymkode: e8843...db2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Jeg har hatt dette av og på gjennom livet, jeg har måtte ta grep og møte livet igjen, det skjer hos meg fordi jeg ikke takler min realitet, av diverse grunner. Enten det er for alvorlig eller for trist, tungt, men jeg vil heller møte det som er, enn å være kald og nummen, eller borte fra meg selv. Det er en innsats jeg må gjør. 

Anonymkode: de212...d0c

Ja det handler om at man ikke klarer å takle realiteten, ting er for mye og for overveldende. Hva gjør du for å komme «til deg selv»?

Jeg tror også det henger sammen med at man er fullstendig utslitt og. 

Anonymkode: e8843...db2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg har det. Det er veldig vondt. Det kan gi grobunn for avhengigheter av ulike slag. Det er ikke bra.

Man begynner å tvile på seg selv og sin egen virkelighet. Føler seg syk. 

Det kan bli bedre om man klarer å legge til rette for at man kan ta vare på seg selv.

Spesielt med tanke på nok søvn, hvile og restitusjon. Det er ekstremt viktig.

Å prate med noen man stoler på kan hjelpe.

Skrive det ut av systemet om man er for sliten til å prate kan hjelpe. 

Anonymkode: 62f65...645

Ja angående det med søvn og restitusjon. Tror dette også henger sammen med å være fullstendig utslitt. Så restitusjon er vanskelig. Også blir det en stressor at man må hvile på en måte. 
❤️

Anonymkode: e8843...db2

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det vet du ikke.

Anonymkode: 62f65...645

Jeg tenkte det samme. Bare at det er under ett år siden sist. 

[Memorangen]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det er veldig krevende. Hadde du det også over lang tid?

Anonymkode: e8843...db2

Det varte noen uker tror jeg. Før det gradvis bedret seg. Men så kom det gjerne litt tilbake innimellom kombinert med angst og en redsel for å bli gal. For min del var det veldig knyttet opp mot belastende livshendelser. Jeg opplevde det også da jeg stod oppi en veldig stressende episode, men likevel ikke så traumatisk, og da gikk det raskere over. Jeg begynte på antidepressive da. 

[AnonymBruker]

Memorangen skrev (16 timer siden):

Det varte noen uker tror jeg. Før det gradvis bedret seg. Men så kom det gjerne litt tilbake innimellom kombinert med angst og en redsel for å bli gal. For min del var det veldig knyttet opp mot belastende livshendelser. Jeg opplevde det også da jeg stod oppi en veldig stressende episode, men likevel ikke så traumatisk, og da gikk det raskere over. Jeg begynte på antidepressive da. 

❤️ Ja jeg føler egentlig selve det symptomet blir et traume i seg selv. Når man ikke klarer svitsje ut av det. Jeg har dessverre ikke hatt hjelp av antidepressiva. Tror du at de medisinene tok selve dissosieringen?

Anonymkode: e8843...db2

[Memorangen]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

❤️ Ja jeg føler egentlig selve det symptomet blir et traume i seg selv. Når man ikke klarer svitsje ut av det. Jeg har dessverre ikke hatt hjelp av antidepressiva. Tror du at de medisinene tok selve dissosieringen?

Anonymkode: e8843...db2

Usikker, men jeg tror det. Jeg opplevde det iallfall lettere da jeg gikk på de, og ikke så angstfylt.