Kan man ta kontakt med gamle venner uten å virke rar?

[AnonymBruker]

Håper dere skjønner hva jeg mener med overskriften «rar» (fordi man føler seg litt sårbar). Jeg har hatt mange gode venner og ulike vennegjenger opp gjennom årene og de ulike studietidene, som sikkert flere kjenner seg igjen i.  Mange har faded med livets gang... Jeg  savner skikkelig alle de gode vennskapene, men mest, dette er personer jeg digger og jeg angrer vel litt på at jeg var dårlig til å følge opp. Har vel alltid tenkt «jeg gjør det neste uke når jeg får litt mer energi». 

Jeg setter skikkelig pris på reflekterte  tanker fra dere på KG om: Hvordan går man fram for å gjennopplive gamle vennskap? Når blir jeg den «rare slitsomme»? 

Anonymkode: e312d...f15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Håper dere skjønner hva jeg mener med overskriften «rar» (fordi man føler seg litt sårbar). Jeg har hatt mange gode venner og ulike vennegjenger opp gjennom årene og de ulike studietidene, som sikkert flere kjenner seg igjen i.  Mange har faded med livets gang... Jeg  savner skikkelig alle de gode vennskapene, men mest, dette er personer jeg digger og jeg angrer vel litt på at jeg var dårlig til å følge opp. Har vel alltid tenkt «jeg gjør det neste uke når jeg får litt mer energi». 

Jeg setter skikkelig pris på reflekterte  tanker fra dere på KG om: Hvordan går man fram for å gjennopplive gamle vennskap? Når blir jeg den «rare slitsomme»? 

Anonymkode: e312d...f15

Har du blitt singel?

Anonymkode: 342e7...f99

[AnonymBruker]

Jeg tenker på det samme... Var på hjemstedet mitt i går og så en gammel nær venninne gå forbi, men vi har ikke snakket sammen på flere titalls år (jeg satt inne på et spisested og hun gikk på motsatt side av et kryss, så det var ikke naturlig for meg å bare løpe ut heller). Nå sitter jeg og har lyst til å sende henne en melding og si at jeg så henne i går, og spørre om hun har det bra (vi er venner på Facebook da...)

Jeg hadde syntes det var koselig om det var omvendt, tenker jeg - og har du egentlig noe å tape på det? Enten fortsetter det som nå, eller så synes folk det er hyggelig!

Jeg er fortsatt i tenkeboksen selv altså, men jeg heier på deg!

Anonymkode: dfda5...506

[AnonymBruker]

Jeg tenker at man starter i det små. Altså sende ei melding og høre hvordan det går, høre om det passer å stikke innom eller treffes et sted om du kjører forbi. Slike ting.

Plutselig stå utenfor døra kan bli litt voldsomt. 

Siden du har hatt lite kontakt med de, så bør du ikke regne med ofte kontakt framover heller. Men sånn iblant. Kommer selvfølgelig an på hva de ønsker og hva slags relasjon dere hadde. Godt mulig de vil ha mye kontakt også, men det finner du ut.

Jeg er sikker på at de synes det er hyggelig å se deg igjen, men ikke vær altfor innpåsliten. 

Fint du vil ha kontakt med de igjen, man glemmer ofte slike, og plutselig kan det være for seint. Ingen lever evig.

Anonymkode: 470a0...e05

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har du blitt singel?

Anonymkode: 342e7...f99

Neinei, ikke nysingel. Vært singel i 5år. Til info, er 36, uten samboer og barn og bor i hovedstaden. Har vel fokusert livet mitt på karriere, og datingforhold. Vet ikke helt hvorfor jeg ikke har pleiet gode gamle vennskap. Til gjengjeld, hvis noen har tatt kontakt har jeg alltid stilt opp og blitt med. Kontakt går jo begge veier, men nå ønsker jeg jo virkelig å beholde mennesker jeg liker i livet, og da ønsker jeg å gjøre den ekstra innsatsen. Jeg vet bare ikke helt hvor grensa går 

- TS

Anonymkode: e312d...f15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

 (vi er venner på Facebook da...) Anonymkode: dfda5...506

Venner på FB? Det kan dere umulig være, ettersom du ikke snakker med henne. FB-vennskap er noe rare utvendige greier som får alle til å se bra ut utenpå, men det er jo ikke ekte i virkeligheten. Bare en tanke fra meg som ikke er på den plassen. 

Anonymkode: bd2b4...b5c

[AnonymBruker]

Ikke noe rart med det, men…Jeg har tatt kontakt med to gamle venner. En som jeg ikke har snakket på 4 år og en som jeg ikke har snakket på 12 år. Det gikk ikke så bra. Man har jo «vokst fra hverandre», på en måte, og har lite / ingenting til felles nå. Vi pratet et par ganger og så glemte hverandre igjen. 

Anonymkode: 94189...1c5

[AnonymBruker]

Hadde vi vært gode venner og du hadde fadet meg ut uten grunn og ikke gitt noe beskjed hadde jeg aldri ville blitt venn med deg igjen. 

Anonymkode: 1e2d7...0aa

[Daria]

Jeg ville i de aller fleste tilfeller bare synes det var hyggelig, og har opplevd at gamle vennskap har blitt vekket til live igjen fordi vi tilfeldigvis har kommet i kontakt. Stort sett ligger det jo ikke drama eller vonde følelser (eller veldig bevisste valg) bak at vennskap fader ut, det er bare livet som skjer. Jeg har truffet gamle venner jeg ikke har snakket med på 10+ år og klikket rett tilbake i gammel tone; grunnlaget for vennskapet har fortsatt vært der.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Håper dere skjønner hva jeg mener med overskriften «rar» (fordi man føler seg litt sårbar). Jeg har hatt mange gode venner og ulike vennegjenger opp gjennom årene og de ulike studietidene, som sikkert flere kjenner seg igjen i.  Mange har faded med livets gang... Jeg  savner skikkelig alle de gode vennskapene, men mest, dette er personer jeg digger og jeg angrer vel litt på at jeg var dårlig til å følge opp. Har vel alltid tenkt «jeg gjør det neste uke når jeg får litt mer energi». 

Jeg setter skikkelig pris på reflekterte  tanker fra dere på KG om: Hvordan går man fram for å gjennopplive gamle vennskap? Når blir jeg den «rare slitsomme»? 

Anonymkode: e312d...f15

Hvorfor skal man føle seg rar? Hvorfor ikke gjøre det du har lyst til uten å tenke på hva andre mener? Skjønner ikke den der! 

Anonymkode: 6378a...e35

[AnonymBruker]

Har hatt noen gamle venner som har tatt kontakt, men det er ikke så interessant med folk fra år tilbake som jeg ikke har hatt kontakt med. Blir veldig tilgjort og krampe. De fleste går videre og lever sitt liv

Anonymkode: 94ba7...363

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor skal man føle seg rar? Hvorfor ikke gjøre det du har lyst til uten å tenke på hva andre mener? Skjønner ikke den der! 

Anonymkode: 6378a...e35

Jeg tenker på hva de vennene jeg kontakter vil tenke, om kontakten jeg oppretter, ikke hva fremmede syns er rart. Nå er det jo liksom fint å tenke at vi ennå er gode venner, vi har bare ikke «snakket på x antall år»

Anonymkode: e312d...f15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har hatt noen gamle venner som har tatt kontakt, men det er ikke så interessant med folk fra år tilbake som jeg ikke har hatt kontakt med. Blir veldig tilgjort og krampe. De fleste går videre og lever sitt liv

Anonymkode: 94ba7...363

Hva er det som er krampe? 
- TS

Anonymkode: e312d...f15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hadde vi vært gode venner og du hadde fadet meg ut uten grunn og ikke gitt noe beskjed hadde jeg aldri ville blitt venn med deg igjen. 

Anonymkode: 1e2d7...0aa

Jeg tror du misforstod innlegget. 
- TS

Anonymkode: e312d...f15

[AnonymBruker]

Jeg hadde syns det var super koselig om gamle venner tok kontakt 😊 Ofte fader vennskap ut pga geografisk avstand eller fordi man får barn og blir veldig opptatt med familie. Jeg har mange jeg gjerne skulle hatt kontakt med, men så går livet da.. 

Er det konflikter som gjør at vennskap tar slutt stiller jo saken seg annerledes. Jeg har og hatt «feste venner» når jeg var ung, som jeg tviler på jeg har så mye til felles med nå. Men, om noen tok kontakt hadde jeg utelukkende syns det var koselig ☺️

Anonymkode: 41436...f5a

[Daisy-love]

Helt innenfor å sende en melding til noen, men gjør det en uke/måned du er litt fleksibel sånn om de vil møtes. Dumt å gjøre det to dager før en reiser på cruise i tre uker, eller har et stort prosjekt med jobben. 

Til deg som så en gammel venninne igår som er venner med henne på Facebook: der er inngangsporten din. Lik noe hun deler på Facebook, eller kontakt henne på messenger og si at «du så henne og tenkte på henne, og ville høre hvordan det går». 

Om en blir avvist kan det like så være folk sine liv. Ikke alltid det passer med så mye ekstra. Jeg har hatt sesonger av livet der jeg virkelig ikke hadde hatt kapasitet til en kaffe eller et glass vin med en gammel venninne, og det uten at det handler om henne. Godt mulig jeg hadde prøvd å presse det inn, men kunne vært vanskelig å følge det opp. En melding hadde likevel stort sett vært koselig, så kjør på begge to 😊

[BeeKind]

Jeg skjønner så godt at det er sårbart! Det er veldig vanskelig å vite om folk er oppriktig interessert eller om de bare prøver å være hyggelige. Jeg kjenner litt på det selv. Det er modig å ta initiativ!

Når det er sagt så synes ikke jeg det er rart i det hele tatt å få melding etter lang tid! Er dessverre slik at man kan miste kontakt, bare hyggelig å høre fra en gammel venn. 

Jeg synes selv at det blir slitsomt og "rart" når personen ikke matcher min energi eller er oppmerksom på min respons, hvis det gir mening? Eller ikke oppfører seg naturlig i situasjonen. Sånn typ "åh elsker deg jentami, er så glad vi er bestevenner", også kjenner jeg egentlig ikke vedkommende noe særlig. Eller at man er litt treig til å svare også får man "hallo, hvorfor svarer du ikke???" og 10 meldinger til. Read the room, på en måte. 

Så lenge relasjonen er litt gjensidig og jevnbyrdig og jeg føler meg respektert, så er det veldig veldig mye som skal til for at jeg skal oppleve den andre som slitsom eller rar. 

Kanskje du kan sende en melding og si at det er lenge siden sist og spørre hvordan det går, også se hvordan hun svarer?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg tenker på hva de vennene jeg kontakter vil tenke, om kontakten jeg oppretter, ikke hva fremmede syns er rart. Nå er det jo liksom fint å tenke at vi ennå er gode venner, vi har bare ikke «snakket på x antall år»

Anonymkode: e312d...f15

Men hvorfor skal du bry deg om hva de tenker? Vil de være venner igjen så er det greit og hvis ikke så har du fulgt hjertet ditt og spurt. Så går du videre i livet. 

Anonymkode: 6378a...e35

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Hva er det som er krampe? 
- TS

Anonymkode: e312d...f15

Hvis du plutselig helt ut av det blå kontakter gamle venner du ikke har snakket med på år. Da har de fleste gått videre og de blir bare merkelig. Hvorfor har dere ikke hatt kontakt, vennskaå går begge veier og det må pleies. Klarer man ikke det så blir det tilgjort og krampe plutselig kontakte de igjen. De skjønner jo at det er fordi du ikke har andre, og da blir det nå er dere bra nok igjen. 

Anonymkode: 94ba7...363

[AnonymBruker]

Det syns jeg du så absolutt kan! 

Men vær obs på at man i voksen alder, der man gjerne ikke har studier som limer en automatisk sammen, noen har fått barn osv så må man faktisk arbeide for å opprette, men ikke minst opprettholde, relasjonene. Så ha i bakhodet at det kan være at du må gjøre en større og mer langvarig jobb for å "komme deg inn" enn hva de nødvendigvis gir tilbake dersom de er etablert med andre venner og slikt. Det er ikke nødvendigvis det at de ikke er interessert slik at du skal/må gi opp, men mer at de har sine relasjoner og vaner. Så bare vær litt obs på det. 

Men så må du finne en god måte å ta kontakt på, og noe dere kan møtes for, og hvordan du skal følge det opp videre med å ta ansvar for å pleie og videreutvikle relasjonen, uten at du blir masete. Er en balansegang det der. 

Anonymkode: 7752d...021