Hvordan støtte barn som får mye korreksjon?

[AnonymBruker]

Har en gutt på 7 år som er under utredning for ADHD. Vi regner med at det blir både diagnose og muligens medisinering etter hvert, og vi foresatte har takket ja til kursing. Men pga. dårlig økonomi i kommunen så står alt dette på vent, så jeg trenger noen råd for her og nå. 

Det er et spekter av ting vi sliter med, men det som først og fremst brenner mest er at barnet overhodet ikke klarer å forholde seg til beskjeder. Enten han må slutte med noe, vente på noe, gjøre ting i en viss rekkefølge også videre: han klarer ikke. Og det blir så utrolig mye korreks i løpet av en dag.

Prøver å snakke tydelig, fokusere produktivt («sitt ned» i stedet for «slutt å gå»), prøver å si ting på en hyggelig måte, men veldig ofte så ender det med dårlig stemning fordi han ikke klarer å følge beskjed. Noe av det han gjør er også potensielt farlig for seg eller andre eller kan ødelegge ting og tang så det er ikke i alle situasjoner det går an å gjøre annet enn å nærmest rope ut fordi det går så fryktelig fort for han. Jeg og far prøver å fordele oss så godt vi kan for å være i forkant, men det er rett og slett umulig å henge helt med. 

Det går så fryktelig fort og han får nesten et sånt modus der det som nettopp ikke er lov blir så uendelig pirrende, som et ufrivillig tick, liksom. 

Han ser ikke helt seg selv og andre, og er veldig sår når han blir tatt for ting. Klarer ikke å se egen atferd i øyeblikket eller ta ansvar, går rett i forsvar og blir veldig sår på det. 

Atferden er til stede både hjemme og på skolen og med hittil samme resultat begge steder. Føler at lærerne ikke liker han selv om jeg VET at de oppriktig ønsker at han skal ha det bra og gjøre det bra. 

Han kan i rolige øyeblikk reflektere ganske godt over egen atferd, vi har mange fine samtaler der vi kan snakke ut om ting, så jeg vet jo at han kognitivt henger med på hva som er rett og galt, men det hjelper liksom null der og da. Hadde vi hatt mulighet til det skulle han ha blitt enda bedre pakket inn, vi ser at han responderer veldig godt når det f.eks. er bare oss to voksne og han, da får vi tilrettelagt alt slik at det er forutsigbart. Men skolen er jo ikke sånn og heller ikke hjemmet, for han har søsken som også krever sitt.
 

Tips og innspill mottas med stor takk! 

Anonymkode: cbced...b8f