Ville du tålt avstand i 3 år?

[AnonymBruker]

Jeg er voksen og har ikke utdanning og er lei av jobber som kun er for å tjene til livsopphold. Jeg ønsker egentlig en jobb der jeg kan trives i større grad, men mangler en bachelor for å få det til. 

I 15 år har jeg tilpasset meg samboeren for å sikre god inntekt på en av oss. Det har han fått, og han har gitt oss et flott liv! Jeg er veldig takknemlig, samtidig som jeg kjenner et behov for å realisere meg selv også nå som sønnen er 17 år og snart er ute av reiret. Om jeg skulle studert ville jeg måtte bo på hybel mange timer unna. Jeg kan komme hjem i helger, men ikke nødvendigvis alle helger. Mannen har gård (siden jeg ikke hadde økonomi til å kjøpe meg inn, så det tekninsk sett kun er hans), så det er ikke aktuelt at han flytter med for disse 3 årene. 

Ville du ventet på partneren din i 3 år om du var min samboer? Har du erfaring fra noe lignende? (Vi har et godt forhold og erfaring fra avstand da mannen jobbet i olja i mange år og var mye borte, om det har noe overføringsverdi av noe slag?) 

Anonymkode: 7eab1...b6d

[AnonymBruker]

Nei, hadde ikke orket det. Men vet mange gjør det, og besøker hverandre så mye de får til. 

Anonymkode: 49f62...194

[AnonymBruker]

Kan du ikke ta en utdannelse med samlinger og sånt? Eller deltid?

Anonymkode: 0ace0...3ad

[AnonymBruker]

Ja dere har et barn på 17 år. Avstand kan være med på å få liv i og styrke forholdet. Er ikke som han får masse belastning med unger hvis du drar eller du trenger ha dårlig samvittighet. Hvor langt unna er det aktuelt å flytte?

Anonymkode: 0b915...d21

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei, hadde ikke orket det. Men vet mange gjør det, og besøker hverandre så mye de får til. 

Anonymkode: 49f62...194

Hadde du sagt det åpent og klart om samboeren din spurte? Eller ville du følt deg presset til å si at du ville teste, selv om du egentlig ikke hadde troa? 

Anonymkode: 7eab1...b6d

[monican94]

3 mnd ja, 3 år nei

[AnonymBruker]

Ja, dere er godt voksne så det kan dere fint tåle. Har selv studert borte i tre år og det gikk fint. Man kan uansett reise hjem eller få besøk i ferier eller når det er lite obligatorisk oppmøte. 

Anonymkode: b3b4c...080

[AnonymBruker]

Jeg hadde absolutt kunne tålt avstand i tre år med pendling og besøk til hversndre i helger (men ikke alle), og har faktisk gjort det tidligere i nærmere to år nå når jeg tenker meg om. 

Men en ting er mannen (vi har ikke barn), men her er det et barn som kommer inn bildet også. Jeg ville først og fremst vurdert saken ut fra barnet. Selv om det er 17 år så er det langt fra voksent. 

Kan du ta studiet samlingsbasert? De fleste studier krever uansett ikke oppmøte hver dag, og blir forelesningene i tillegg lagt ut på video i etterksnt er du godt hkuøpetnder også. Kanskje trenger du bare å være borte to dager i uka. 

Anonymkode: ba597...3cf

[nordlending]

Klart jeg ville ventet! Jeg hadde ikke gått vekk fra partner etter så mange år fordi partner ønsker seg bedre jobb, som gagner begge to. Eneste jeg tenker på som et aber for din del er sønnen - er det sånn at han må flytte bort for å studere (om han skal studere)? 

[AnonymBruker]

Nettstudier er fantastiske muligheter! Se om du kan ta hele eller deler som nettbaserte? Jeg hadde nok ikke likt å være over 40 med en helgekjæreste, tror jeg hadde følt meg veldig alene om alt særlig når han har gården i tillegg. Ser ikke føre meg at det hadde endt godt for oss.

Anonymkode: 479df...0fe

[AnonymBruker]

Ja, jeg tror vårt forhold hadde tålt det, men jeg tror også at i den fasen dere er i nå så vil det også være viktig å prioritere hverandre når dere kan. Altså at du reiser hjem endel, at du kanskje sitter hjemme og leser endel- at dere passer på å snakke sammen nesten daglig. 
Vi bodde fra hverandre i to år- det gikk fint. Men da var vi under 30 begge to, og hadde ikke barn. Mannen jobbet to år i Nord-Norge. Veldig langt og dyrt å reise, vondt å være så mye fra hverandre- men forholdet tålte det greit. Nå er vi i slutten av 40-årene, og jeg tror ikke jeg hadde orket å gjøre det igjen. 

Anonymkode: b012c...f4f

[AnonymBruker]

Hadde selvfølgelig tålt det. Og gjort alt jeg kan for at partneren min skal ha det bra. 🤷‍♀️ Er med han for resten av livet. 3 år går fort.

Anonymkode: e4714...1e4

[AnonymBruker]

Jeg hadde tålt det bra. Men vi er jo alle forskjellige.

Anonymkode: 053c9...b93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg er voksen og har ikke utdanning og er lei av jobber som kun er for å tjene til livsopphold. Jeg ønsker egentlig en jobb der jeg kan trives i større grad, men mangler en bachelor for å få det til. 

I 15 år har jeg tilpasset meg samboeren for å sikre god inntekt på en av oss. Det har han fått, og han har gitt oss et flott liv! Jeg er veldig takknemlig, samtidig som jeg kjenner et behov for å realisere meg selv også nå som sønnen er 17 år og snart er ute av reiret. Om jeg skulle studert ville jeg måtte bo på hybel mange timer unna. Jeg kan komme hjem i helger, men ikke nødvendigvis alle helger. Mannen har gård (siden jeg ikke hadde økonomi til å kjøpe meg inn, så det tekninsk sett kun er hans), så det er ikke aktuelt at han flytter med for disse 3 årene. 

Ville du ventet på partneren din i 3 år om du var min samboer? Har du erfaring fra noe lignende? (Vi har et godt forhold og erfaring fra avstand da mannen jobbet i olja i mange år og var mye borte, om det har noe overføringsverdi av noe slag?) 

Anonymkode: 7eab1...b6d

Ja. Absolutt.

Anonymkode: 122c4...89b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg er voksen og har ikke utdanning og er lei av jobber som kun er for å tjene til livsopphold. Jeg ønsker egentlig en jobb der jeg kan trives i større grad, men mangler en bachelor for å få det til. 

I 15 år har jeg tilpasset meg samboeren for å sikre god inntekt på en av oss. Det har han fått, og han har gitt oss et flott liv! Jeg er veldig takknemlig, samtidig som jeg kjenner et behov for å realisere meg selv også nå som sønnen er 17 år og snart er ute av reiret. Om jeg skulle studert ville jeg måtte bo på hybel mange timer unna. Jeg kan komme hjem i helger, men ikke nødvendigvis alle helger. Mannen har gård (siden jeg ikke hadde økonomi til å kjøpe meg inn, så det tekninsk sett kun er hans), så det er ikke aktuelt at han flytter med for disse 3 årene. 

Ville du ventet på partneren din i 3 år om du var min samboer? Har du erfaring fra noe lignende? (Vi har et godt forhold og erfaring fra avstand da mannen jobbet i olja i mange år og var mye borte, om det har noe overføringsverdi av noe slag?) 

Anonymkode: 7eab1...b6d

Ja, hadde gjort det jeg kunne for å tilrettelegge for at partneren skulle kunne ta den utdanninga den vil. 3 år er jo ikke mye. 

Anonymkode: 6747d...a21

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg er voksen og har ikke utdanning og er lei av jobber som kun er for å tjene til livsopphold. Jeg ønsker egentlig en jobb der jeg kan trives i større grad, men mangler en bachelor for å få det til. 

I 15 år har jeg tilpasset meg samboeren for å sikre god inntekt på en av oss. Det har han fått, og han har gitt oss et flott liv! Jeg er veldig takknemlig, samtidig som jeg kjenner et behov for å realisere meg selv også nå som sønnen er 17 år og snart er ute av reiret. Om jeg skulle studert ville jeg måtte bo på hybel mange timer unna. Jeg kan komme hjem i helger, men ikke nødvendigvis alle helger. Mannen har gård (siden jeg ikke hadde økonomi til å kjøpe meg inn, så det tekninsk sett kun er hans), så det er ikke aktuelt at han flytter med for disse 3 årene. 

Ville du ventet på partneren din i 3 år om du var min samboer? Har du erfaring fra noe lignende? (Vi har et godt forhold og erfaring fra avstand da mannen jobbet i olja i mange år og var mye borte, om det har noe overføringsverdi av noe slag?) 

Anonymkode: 7eab1...b6d

Ingen problem. Dere har vært sammen i minst 18 år så det bør absolutt forholdet deres tåle. Realiser drømmen din om en utdannelse og så drar du hjem i ferier og noen helger. 3 år går fort. Viktig at du også kan få deg en jobb du trives i og litt avstand kan gjøre forholdet sterkere. Jeg har selv vært i avstandsforhold i 5 år og ingen problem. Man får til det man vil og trenger ikke være limt til hverandre. Go for it!

Anonymkode: 7bdac...ae6

[AnonymBruker]

Null problem. Hadde vært deilig med litt avstand. 

Anonymkode: 8e852...3f3

[AnonymBruker]

Ja, det hadde gått fint. Selv om jeg virkelig ikke hadde likt det. Mye savn. 

Vi hadde avstandsforhold i tre år i 20-årene. Og på ett år i slutten av 30-årene. Og et halvår nå i 40-årene. Fant en rytme der vi jobbet mye når vi var "alene", og prioriterte hverandre mye når vi først var sammen. 

Avstanden har alltid handlet om realisering, og det har vi gitt hverandre rom for. 

Anonymkode: fc0ae...bf1