Alenemor som er redd for å miste sønnen sin

[Gjest gjesta]

jeg har skrevet om denne alenemoren før, fikk unødvendig mye kritikk. Er oppriktig bekymret og ikke nysgjerrig. Håper på en del gode råd denne gangen.Og her er litt av grunnen for at jeg er bekymret også... ( hadde med alkohol å gjøre forrige gang). Hun er svært redd for å miste sønnen sin, han er ikke helt som andre barn (vil ikke gå ut med noe konkret her) og hun har fått beskjed av leger at det ikke er sikkert at han lever opp. Han er 4 år.(Forresten synes jeg ikke at leger skal si sånt hvis man ikke vet og dew har jo ikke funnet en diagnose, kanskje tolker hun legen sånn også)

Bekymringen min er at når vi prater, og det er ofte om han, sier hun at hun tar livet av seg om hun mister ham. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal svare på sånt. Har lest at det skal være ok å si sånt når man tenker på en stpr sorg, fordi man ikke har andre ord å beskrive ting på. Men jeg blir alikvel litt satt ut. Da kan man si mye dumt og det vil jeg helst unngå. Samtidig angriper hun veldig ofte meg og sier at jeg umulig kan vite noe om det siden jeg ikke har barn selv. Og det kan jo være rett, men det det at jeg ikke har barn betyr ikke at jeg bagatelliserer det eller ikke fullt ut anerkjenner hvor grusont det må være. Vil jo gjerne prøve å forstå.

Mange sier sånt uten å mene det, det vet jeg. Men med tanke på andre omstendigheter i liver er jeg redd hun kanskje går for langt om ingen har noe å si som treffer henne litt.

Har noen gode råd? Noen som har opplevd det selv om hva folk rundt dere sa da?

[Tiit]

Forstår jeg rett om det er slik at det er ei mor som er redd for at barnet hennes skal dø, og at hun da sier hun vil ta livet av seg? og at du blir usikker på hvordan møte dette?

Om det er slik, så kan du være en støtte for henne inntil en viss grense. Og si fra til henne om at dersom du blir virkelig bekymret for henne, må du få lov til å ta kontakt med noen som kan hjelpe henne på en annen måte enn du kan, eks legen ift innleggelse dersom suicidalitet. Man skal ta på alvor det som folk sier, og gi uttrykk for at man tar dem på alvor.

Kjenner ikke så mange detaljer her i saken, derfor blir det vanskelig å si mer.

[Far til 2]

Hvis !!! hun drikker en det kan det kansje være at hun ønsker å rettferdiggjøre sitt behov for nær tilknytning til barnet. Et slags skremmeskudd for å få andre (barnevernet ?) til å holde seg borte.

Men du skriver litt "kryptisk" og det er mulig jeg ikke har forstått helt hva du mener.

[Gjest gjesta]

ja skriver litt vel kryptisk kanskje, vil bare ikke at noen skal skjønne hvem det er i tilfelle det er kjente her. Er ikke snakk om hvis hun drikker heller, har ringt mange ganger ganger når hun har vært full. Uansett jeg har bestemt meg for ikke å tenke mer på drikkingen, skjer jo ikke hver uke heller. Men er jo litt på vakt når hun er drita og ringer. Er det flere som har vært i samme situasjon med noen som har sagt liknende? eller som har sagt det, og sa noen nærmeste noe som gav mening? vil gjerne vite det.

[Tiit]

Er det sånn at hun er redd for å miste omsorgen for ham pga at hun bedriver omsorgssvikt, eller er det sånn at hun er redd for at han skal dø?

[Gjest gjesta]

nei det var forrige gang jeg var bekymret for alkoholen bare. Ferdig med det nå. Hun er redd at han skal døm, og sier at da tar hun livet sitt.

[Gjest Gjest]

Ring Mental Helses Hjelpetelefon og legg fram problemet der. Du er selvsagt anonym.

Det blir for enkelt for oss å gi gode råd. Jeg har selv opplevd at en av mine nære venner truet med å ta livet sitt. Det gjorde han i mange år. Han er død i dag og jeg vil ikke gå inn på dødsårsaken. Jeg kontaktet hans søster hver gang han truet med selvmord, men heller ikke hun kunne gjøre noe, annet enn å snakke med han og lytte.

Det virker nesten som om venninnen din lider av en slags framtids-frykt som kanskje er grunnen til at hun drikker seg full? Men det er lite du kan gjøre om hun ikke selv ser problemet.

Jeg ville fortalt henne at det legen har sagt må hun ikke høre på, siden ingen diagnose er stilt. Legen høres helt psyko ut. Mange leger er slik, totalt uten empati.

Vi kan alle risikere å miste våre kjære. Det er bare noe vi må leve med og heller prøve å være glad for at vi har de her hos oss her og nå.

[Gjest gjesta]

Tusen takk for innlegg!

endelig noen som forstår bekymringen og ikke slenger dritt. Hvis så fremt gutten skulle få en alvorlig diagnose og hun har grunn til å være bekymret vil jeg nok ringe de. Og det er forhåpentligvis bare en måte å sette ord på ting som er vondt når hun sier hun tar livet sitt.

Takk alle sammen!

[Gjest Gjest]

Tror nok det beste er å snakke med noen som er noe mer profesjonelle enn oss ja. Du har jo fått mange gode råd her, men selv om legen høres litt merkelig ut kan det jo være at det blir fremstillt slik fra hennes side.

Vet du virkelig akkurat hva han har sagt?

Jeg syns hun skal høre på legen sin jeg, selv om det er tøft å høre at barnet antakelig ikke vil vokse opp.

Ellers syns jeg ikke du skal slutte å bekymre deg om hun drikker seg full mens barnet er i nærheten. Dette har jeg erfaring med fra en bekjent av meg, og det var virkelig ikke bra for barnet selv om hun ikke var slem mot barnet sitt... Syns det er ekstra alvorlig om barnet er sykt...

Så ring til noen som kan gi deg konkrete råd for hva du bør gjøre, og sett henne i kontakt med noen også. Rart ikke hun har fått tilbud om det fra før.. Men det vet jeg jo ikke...