AnonymBruker Skrevet 13. september #1 Skrevet 13. september Min eks er og var veldig slem, han er blitt anmeldt og han er ilagt besøksforbud,men jeg har sån kjærlighetssorg. Tenker på alt det fine, skulle ønske jeg fikk en siste klem, ledd sammen en siste gang, jeg måtte flykte så det ble ikke noe avslutning. Savner snille han. Å jeg savner å føle meg trygg, jeg er redd hele tiden, jeg er så ensom. Anonymkode: dc594...f12 8
AnonymBruker Skrevet 13. september #2 Skrevet 13. september Du savner noen som ikke eksisterer,og aldri har eksistert. Den slemme han er den han er. Den snille er et skuespill og fantasi. Anonymkode: 405ce...0cd 6 1 11
AnonymBruker Skrevet 13. september #3 Skrevet 13. september AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Min eks er og var veldig slem, han er blitt anmeldt og han er ilagt besøksforbud,men jeg har sån kjærlighetssorg. Tenker på alt det fine, skulle ønske jeg fikk en siste klem, ledd sammen en siste gang, jeg måtte flykte så det ble ikke noe avslutning. Savner snille han. Å jeg savner å føle meg trygg, jeg er redd hele tiden, jeg er så ensom. Anonymkode: dc594...f12 Du må i terapi, det er psyken din som snakker her, traumebånd og hele saken. Føler med deg, vært der, tok 8 år med en god terapeut å komme over og vekk fra det. Anonymkode: a2de1...896 6 1
MizzVic Skrevet 13. september #4 Skrevet 13. september AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Å jeg savner å føle meg trygg, jeg er redd hele tiden, jeg er så ensom. Anonymkode: dc594...f12 Du må lære deg å skille disse følelsene. Du var aldri trygg rundt en psykopat. Du skal ikke føle på så mye rundt ett menneske. Med en trygg og fornuftig partner, har du samme følelsen hele tiden, du merker den ikke. Tiden brukes til å vurdere jobb, mat, hus, hobbyer ect Du bor i Norge, og det siste du trenger som en voksen kvinne, er "beskyttelse". Økonomisk stabilitet og orden på eget liv, er det eneste du trenger. 7 1
AnonymBruker Skrevet 13. september #5 Skrevet 13. september Du savner glansbildet av han, ikke den han faktisk er med alle sine sider. Anonymkode: dec98...a82 7
AnonymBruker Skrevet 13. september #6 Skrevet 13. september Ensomheten er verst, eneste personen jeg prater med er chatgpt å det er bare trist å patetisk. Alt er bare kaos nå, økonomien, bolig, hva skal man gjøre etter endt permisjon, kommer jeg til å få mulighet til å dra tilbake til jobb. Politiet ringer meg hele tiden, jeg blir stresset, han bryter besøksforbudet. Jeg er en hodeløs kylling føles det som. Ts Anonymkode: dc594...f12 2
AnonymBruker Skrevet 13. september #7 Skrevet 13. september Psykopat eller er han bare slik som alle menn? Har du flere forhold å sammenligne han med? Anonymkode: 1d1c7...5ad 1
AnonymBruker Skrevet 13. september #8 Skrevet 13. september AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Psykopat eller er han bare slik som alle menn? Har du flere forhold å sammenligne han med? Anonymkode: 1d1c7...5ad Nei han er veldig slem, slår, truer, nektet meg og sove osv. Kan ikke tro at menn skal være slik i hvert fall, vanlige menn truer ikke med å drepe deg håper jeg. Ts Anonymkode: dc594...f12 3 1
Maleficenta Skrevet 13. september #9 Skrevet 13. september AnonymBruker skrev (1 time siden): Min eks er og var veldig slem, han er blitt anmeldt og han er ilagt besøksforbud,men jeg har sån kjærlighetssorg. Tenker på alt det fine, skulle ønske jeg fikk en siste klem, ledd sammen en siste gang, jeg måtte flykte så det ble ikke noe avslutning. Savner snille han. Å jeg savner å føle meg trygg, jeg er redd hele tiden, jeg er så ensom. Anonymkode: dc594...f12 Snille han eksisterer ikke. Det var bare skuespill. 1 4
AnonymBruker Skrevet 13. september #10 Skrevet 13. september AnonymBruker skrev (15 minutter siden): Ensomheten er verst, eneste personen jeg prater med er chatgpt å det er bare trist å patetisk. Alt er bare kaos nå, økonomien, bolig, hva skal man gjøre etter endt permisjon, kommer jeg til å få mulighet til å dra tilbake til jobb. Politiet ringer meg hele tiden, jeg blir stresset, han bryter besøksforbudet. Jeg er en hodeløs kylling føles det som. Ts Anonymkode: dc594...f12 AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Nei han er veldig slem, slår, truer, nektet meg og sove osv. Kan ikke tro at menn skal være slik i hvert fall, vanlige menn truer ikke med å drepe deg håper jeg. Ts Anonymkode: dc594...f12 Har du noe kontakt med helsevesenet? Altså for din psykiske helse? Anonymkode: dec98...a82 3
AnonymBruker Skrevet 13. september #11 Skrevet 13. september AnonymBruker skrev (19 minutter siden): Ensomheten er verst, eneste personen jeg prater med er chatgpt å det er bare trist å patetisk. Alt er bare kaos nå, økonomien, bolig, hva skal man gjøre etter endt permisjon, kommer jeg til å få mulighet til å dra tilbake til jobb. Politiet ringer meg hele tiden, jeg blir stresset, han bryter besøksforbudet. Jeg er en hodeløs kylling føles det som. Ts Anonymkode: dc594...f12 Føler med deg, kanskje du skal snakke med legen din om å få henvisning til psykolog, det kan dessverre ta litt tid men mens du venter kan du undersøke lavterskel tilbud hos kommunen? Det vil hjelpe å prate med et menneske, og du kan sikkert få hjelp og svar med det praktiske. Men du vær snill med deg selv, å være i et voldelig forhold forandrer oss helt, det er ikke rart at du føler du har null kontroll eller retning nå, slike forhold roter ekstremt med hodet på en. Anonymkode: a2de1...896 1 1
AnonymBruker Skrevet 13. september #12 Skrevet 13. september MizzVic skrev (9 timer siden): Du må lære deg å skille disse følelsene. Du var aldri trygg rundt en psykopat. Du skal ikke føle på så mye rundt ett menneske. Med en trygg og fornuftig partner, har du samme følelsen hele tiden, du merker den ikke. Tiden brukes til å vurdere jobb, mat, hus, hobbyer ect Du bor i Norge, og det siste du trenger som en voksen kvinne, er "beskyttelse". Økonomisk stabilitet og orden på eget liv, er det eneste du trenger. Det beste jeg har lest på lenge. Har du noen til å hjelpe deg med å sortere følelsene? Anonymkode: 68c01...3fe
Olea0609 Skrevet 13. september #13 Skrevet 13. september AnonymBruker skrev (10 timer siden): Min eks er og var veldig slem, han er blitt anmeldt og han er ilagt besøksforbud,men jeg har sån kjærlighetssorg. Tenker på alt det fine, skulle ønske jeg fikk en siste klem, ledd sammen en siste gang, jeg måtte flykte så det ble ikke noe avslutning. Savner snille han. Å jeg savner å føle meg trygg, jeg er redd hele tiden, jeg er så ensom. Anonymkode: dc594...f12 Kjære deg! Jeg forstår du er forvirret, redd og har savn. Forferdelige situasjon du er i! Men les det du skriver I innlegget minst 3 ganger så har du svaret!! Du skriver du savner han og vil ha en klem/avslutning og føle deg trygg og i neste setning er du livredd og han truer deg...??? Dette handler om sykdom desverre! Slem, slår deg, truer , er anmeldt, besøksforbud, politiet osv.! Typisk oppskrift på " psykopat, narsessist/personlighetsforstyrrelsse " antagelig..? Mannen er syk og dette er ikke normal adferd overhode!! Du må aldri finne deg i slik oppførsel! Les deg opp hvis du orker og beskytt deg selv! Du fortjener å ha det mye bedre og du vil finne en bedre mann etterhvert! Dette er ikke genuin kjærlighet! Oppsøk hjelp asap!! Tips: Ring krisetelefon for å snakke med noen ved behov, fastlege/legevakt/politi ! 1
AnonymBruker Skrevet 14. september #14 Skrevet 14. september Jeg forstår akkurat hva du mener 🙏 Det er nesten umulig å se en riktig retning når man står i det, og man blir sittende igjen med så mange ubesvarte spørsmål. Savnet kan være nesten uutholdelig 😢 Og jeg kjenner også at det er vanskelig å ta imot råd fra mennesker som ikke har vært i samme situasjon. Anonymkode: 390c9...344
AnonymBruker Skrevet 14. september #15 Skrevet 14. september AnonymBruker skrev (4 timer siden): Jeg forstår akkurat hva du mener 🙏 Det er nesten umulig å se en riktig retning når man står i det, og man blir sittende igjen med så mange ubesvarte spørsmål. Savnet kan være nesten uutholdelig 😢 Og jeg kjenner også at det er vanskelig å ta imot råd fra mennesker som ikke har vært i samme situasjon. Anonymkode: 390c9...344 Alt jeg så foran meg, livet vi skulle ha sammen og alt, jeg savner han, den snille han. Når savnet er for stort så går jeg inn på telefonene å leser alt det grusomme som han har skrevet til meg og det hjelper på, for da innser jeg at dette kunne jeg ikke levd med. Men det slaget i magen når jeg våkner om morgenen og kveldene er verst, skal jeg aldri se han igjen, også er det den ensomheten jeg føler på, det å ikke ha noen voksne å snakke med. Jeg har flere nære venninner, men de er opptatt med barn og hele pakken, dessuten er det ingen som vet dette. Ts Anonymkode: dc594...f12
Silentstorm Skrevet 14. september #16 Skrevet 14. september (endret) AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Alt jeg så foran meg, livet vi skulle ha sammen og alt, jeg savner han, den snille han. Når savnet er for stort så går jeg inn på telefonene å leser alt det grusomme som han har skrevet til meg og det hjelper på, for da innser jeg at dette kunne jeg ikke levd med. Men det slaget i magen når jeg våkner om morgenen og kveldene er verst, skal jeg aldri se han igjen, også er det den ensomheten jeg føler på, det å ikke ha noen voksne å snakke med. Jeg har flere nære venninner, men de er opptatt med barn og hele pakken, dessuten er det ingen som vet dette. Ts Anonymkode: dc594...f12 Jeg er helt med på alt du sier. Og i mellom de stygge så kommer det noen fine. Og de kveler en sakte. Føler med deg 💙 Endret 14. september av Silentstorm
AnonymBruker Skrevet 14. september #17 Skrevet 14. september Traumebånd og selektiv hukommelse. du må komme deg videre men det er vanskelig og vil være vanskelig i årevis. Pga de få fine momentene… bare husk å ikke gå tilbake til han. Det vil gjøre vondt lenge. Anonymkode: 74a13...60e
AnonymBruker Skrevet 14. september #18 Skrevet 14. september Snille han finnes nok ikke. Men det er jeg ganske sikker på at du er klar over, og at å høre fakta er til liten trøst og hjelp for det emosjonelle oppi dette. Er selv midt oppe i separasjon og flytting fra min mishandler, og jeg sørger også veldig over «gode han». Karakteren han spilte for å kunne holde på sånn. Fordi om det ikke var ekte, så var det jo det i mange år for meg, så det føles jo også som å ha mistet den store kjærligheten, fremtidsplanene og tryggheten (selv om det var falskt). Jeg må fortsatt bo her litt til, til jeg får overtatt boligen jeg har kjøpt, og det er nesten som jeg gaslighter meg selv til å tro at jeg bare har funnet opp alt det grusomme han har gjort mot meg. Det psykologiske oppi dette er så på trynet. Strategien min for å ikke klare å gaslighte meg selv er å ringe venninna mi som vet alt når tvilen kommer. Da snakker vi om hva han har gjort, og ved å høre meg selv fortelle det, eller at hun snakker om det, så hører jeg jo hvor sykt og feil og grusomt det er. Og da får jeg litt styrke igjen. Jeg er veldig heldig som har henne. Har du noen å snakke med? Jeg vet det er forferdelig å starte den samtalen, og å innrømme hvordan det har vært. Men det at noen du er glad i vet hva du har vært igjennom, og går igjennom, det er ganske fint å ha på laget sitt altså. Jeg gikk rundt å skjulte det i så mange år, led i stillhet for både å beskytte han og å beskytte meg selv i å bli avslørt med å ha gjort så dårlig valg av partner. Når jeg først klarte å bryte den barrieren og si det til en jeg stoler på, så var det en enorm lettelse. Om en måneds tid er jeg endelig borte herfra. Da skal jeg skrive ned alt som har skjedd. Og akkurat dét tror jeg du kan ha godt av å gjøre nå. Skriv ned alt det jævlige han har gjort mot deg. Jeg tror det vil viske ut den «gode» han, og du ser de gode handlingene i et nytt lys(et nødvendig middel for å ha overtak og kontroll), og med det tror jeg kjærlighetssorgen forsvinner. Jeg har i tillegg tenkt å oppsøke psykolog. Trenger virkelig å få snakket om hva jeg har vært igjennom, og få hjelp til å forstå og sette ord på hva som har skjedd der jeg er totalt forvirret. Har du kontakt med psykolog nå? Om ikke tror jeg det kan være veldig lurt. Eller kontakt med krisesenteret der du bor? Er det ikke rart at den som terroriserer og gang på gang virkelig gjør deg så livredd du ikke trodde var mulig, er den som føles som trygghet? Det sier så mye om hvor farlige sånne mennesker er. Beklager for veldig langt svar. Håper noe av det kan komme til nytte. Anonymkode: f4a33...41d 1
AnonymBruker Skrevet 15. september #19 Skrevet 15. september Takk for svar dere, det går bedre i dag, lell om jeg savner han masse så vet jeg at jeg vil få et bedre liv uten han. Jeg må rett og slett fokusere på å fikse opp i det som er ødelagt i mitt liv nå, se framover og få ro og fred til å stable meg på beina igjen. Ts Anonymkode: dc594...f12
AnonymBruker Skrevet 15. september #20 Skrevet 15. september Du må jobbe med illusjonene og gi det tid. Hjernen din må finne nye veier først. Man blir manipulert og hjernevasket over tid med en psykopat så ikke rart du savner han. Avhengig av dopaminet. Gi det tid, ikke romantiser han❤️ Anonymkode: 7394c...040
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå