Voksne bonusbarn som krever mye

[Justified]

Jeg er lykkelig gift og glad i mine 2 bonusbarn som begge er i midten av tjueårene. Etter noen mislykkede forhold og avbrutte studier - er de nå begge i jobb og et av de bor hos oss. Andre er i gang med å finne seg noe selv, men bor hos venner. Utfordringen er at etter vi har hjulpet de mye både økonomisk og på alle andre måte for å få de på beina. Mor bor i annen landsdel og har ikke økonomi til å hjelpe. Føler jeg nå at de har tatt over hus og hjem og min mann. Det er krav om penger, mat, besøk til hele tiden av bonusbarn og vennene deres. Jeg føler at jeg bor i et kollektiv og det sliter på både mannen min og meg for vi får også det dårligere økonomisk og liten tid til hverandre. Er jeg vanskelig? 

[AnonymBruker]

Barn i tjueårene som krever besøk av foreldrene sine hele tiden?

Dette er vel resultatet av manglende selvstendiggjøring dette…

Anonymkode: fec90...048

[AnonymBruker]

Ditt hus - dine regler. Penger? - han har jobb, på tiden å lære å forsørge seg selv. 

Anonymkode: d83d1...ee4

[AnonymBruker]

Nei, du er ikke vanskelig. Det er ikke snilt mot barna heller å holde på slik.

Anonymkode: 01ef9...a29

[AnonymBruker]

Dette er jo voksne folk som tydeligvis  må ansvarliggjøres. 

Min eldste er nå 25 og har bodd "hjemme" i en periode på 6 mnd etter at hun opprinnelig flyttet ut. Dette var for et par år siden. Vi laget da mat til hele familien, kjøpte inn pålegg som hun liker osv, og hvis hun gjerne ville, kunne hun ha besøk av venner. Men hun foretrakk da å ha besøk i kjellerstue eller møte venner ute/hos dem. Kunne ikke falle meg inn å gi penger til voksne barn som i tillegg er i jobb. De fleste unge voksne ønsker vel å ha mer privatliv og klare seg selv i hverdagen. 

Barna vil alltid være velkomne hjem til oss hvis ting går galt i kjærlighetsliv, studier etc, men vi forventer at alle tar hensyn til hverandre, at de jobber og stort sett finansierer seg selv. 

Synes ikke du er vanskelig.

Anonymkode: ef5b3...d62

[Justified]

Godt å høre for jeg har ikke egne barn så jeg vet jeg noen ganger strekker meg litt ekstra langt, men jeg synes også de er litt uselvstendig og ikke det spor snille mot meg. Orker ikke krangel om situasjonen da jeg vet det er midlertidig men synes det er på tide å sette litt krav om at jeg også må ha min egentid og ikke bare være en servicestasjon. Hvis de hadde giddet å være sammen med meg hadde det vært hyggelig men veksler knapt nok to ord med meg hvis ikke far er til stede. Føler meg litt lost.. rett og slett..

[Justified]

Er det vanlig at de er så asosiale? 

[Justified]

Synes det er veldig uhøflig og ikke noe jeg er vant med i fra unge voksne i min familie eller ungdommer for den sak skyld. Min mann sier at det er viktig at de får ha sitt privatliv men ærlig talt det får være måte på. Føler at jeg må gå på tå hev. Da jeg vær innlagt på sykehus i vinter for et mindre inngrep kunne jeg ikke fortelle det til den yngste for hun kunne ble redd sa min mann? 

[AnonymBruker]

Hvorfor skal DU gi de penger? Mannen din er heller ikke noe snill. I beste fall dumsnill, men i hvert fall ikke snill mot deg. 

Anonymkode: e1ea0...bf5

[AnonymBruker]

Det eneste jeg lurer på er hvorfor du godtar dette.

Anonymkode: 3d610...dc4

[AnonymBruker]

Synest folk på kvinneguiden er så sure mot barn og ønsker å kaste dei ut så fort dei blir voksne... Er så ukultur i Norge. Skjønner det at det er forventet at dei skal bu åleine og klare seg selv i den alderen, men er ikkje alltid sånn det går. Er du egentlig sur fordi dei er der og forventer mykje, eller er det fordi du føler du ikkje er nummer 1 i mannen ditt sitt liv? Om det er noken som skal sette foten ned når det omhandler han sine barn, så er det han. 

Anonymkode: 73ea7...f4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Synest folk på kvinneguiden er så sure mot barn og ønsker å kaste dei ut så fort dei blir voksne... Er så ukultur i Norge. Skjønner det at det er forventet at dei skal bu åleine og klare seg selv i den alderen, men er ikkje alltid sånn det går. Er du egentlig sur fordi dei er der og forventer mykje, eller er det fordi du føler du ikkje er nummer 1 i mannen ditt sitt liv? Om det er noken som skal sette foten ned når det omhandler han sine barn, så er det han. 

Anonymkode: 73ea7...f4f

Er du en av de barna? 🤭

En ting er hjelpe til og gi støtte, men en voksen menneske må lære å ta ansvar for sitt liv og ikke sitte på nakken til foreldrene.

Anonymkode: d83d1...ee4

[DesmondMiles]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Synest folk på kvinneguiden er så sure mot barn og ønsker å kaste dei ut så fort dei blir voksne... Er så ukultur i Norge. Skjønner det at det er forventet at dei skal bu åleine og klare seg selv i den alderen, men er ikkje alltid sånn det går. Er du egentlig sur fordi dei er der og forventer mykje, eller er det fordi du føler du ikkje er nummer 1 i mannen ditt sitt liv? Om det er noken som skal sette foten ned når det omhandler han sine barn, så er det han. 

Anonymkode: 73ea7...f4f

Du vet at i de kulturene du mentalt sammenlikner Norge med, så bidrar de hjemmeboende voksne barna stort, både økonomisk og praktisk…? De er ikke «barn» lenger når de er myndige. De forventes å bidra som en voksen inn i husholdningen, og dersom de jobber skal de betale sin del.

Du kan ikke bare plukke ut den ene delen av andre kulturer. Du må ta med hele bildet.

[Lønnesirup01]

Justified skrev (2 timer siden):

Synes det er veldig uhøflig og ikke noe jeg er vant med i fra unge voksne i min familie eller ungdommer for den sak skyld. Min mann sier at det er viktig at de får ha sitt privatliv men ærlig talt det får være måte på. Føler at jeg må gå på tå hev. Da jeg vær innlagt på sykehus i vinter for et mindre inngrep kunne jeg ikke fortelle det til den yngste for hun kunne ble redd sa min mann? 

Hvis de ønsker privatliv, så får de flytte ut. Man får ikke i pose og sekk. Voksne mennesker kan ikke bo på hotell hos foreldre.

Eier dere huset sammen?

[AnonymBruker]

Justified skrev (2 timer siden):

Er det vanlig at de er så asosiale? 

Ja, det er det. 

Justified skrev (2 timer siden):

Synes det er veldig uhøflig og ikke noe jeg er vant med i fra unge voksne i min familie eller ungdommer for den sak skyld. Min mann sier at det er viktig at de får ha sitt privatliv men ærlig talt det får være måte på. Føler at jeg må gå på tå hev. Da jeg vær innlagt på sykehus i vinter for et mindre inngrep kunne jeg ikke fortelle det til den yngste for hun kunne ble redd sa min mann? 

Ja, nei dette er helt unormalt. Og viser at barnas bilogiske foreldre har feilet ved deler av oppdragelsen. 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Synest folk på kvinneguiden er så sure mot barn og ønsker å kaste dei ut så fort dei blir voksne... Er så ukultur i Norge. Skjønner det at det er forventet at dei skal bu åleine og klare seg selv i den alderen, men er ikkje alltid sånn det går. Er du egentlig sur fordi dei er der og forventer mykje, eller er det fordi du føler du ikkje er nummer 1 i mannen ditt sitt liv? Om det er noken som skal sette foten ned når det omhandler han sine barn, så er det han. 

Anonymkode: 73ea7...f4f

Dette er jeg helt enig i. 

Men samtidig så synes jeg det fremstår ut fra TS sine innlegg at det akkurat i denne saken og denne familien har gått for langt. 

Jeg ville ha funnet meg en psykolog og gått alene for å få hjelp til å sortere for hva som er greit og ikke, og deretter hvordan du skal sette foten ned og håndtere problemstillingene.

Det kan også godt være at du og din mann i tillegg trenger parterapi for både kommunikasjon rundt dette, og for å finne en felles plattform for hvordan barna skal håndteres (hva er innafor og ikke, og hvordan håndtere det videre). 

Jeg ser selv at det er drastisk å anbefale både psykolog og parterapi for dette, men mitt intrykk er at KG er oversvømt av kvinner som nettopp står i slike/lignende problemstillinger med familien. Og inntrykket er at de ikke klarer å stå opp for seg selv om noe som helst, og så vokser problemet seg så stort at alt blir galt (også de tingene som man kanskje burde se gjennom fingrene med). Og så er man i en evig dårlig sirkel. 

Det er jo seriøst dårlig stil av din ektemann at du måtte holde det skjult at du var innlagt på sykehus pga at et voksent barn kunne bli redd. Det er respektløst overfor deg (og idiotisk overbeskyttelse av barnet, noe som er å gjøre barnet en bjørnetjeneste i det lange løp).

For meg fremstår det som at du, og mange andre kvinner her på forumet, dessverre står for langt nede på rangstigen i familien. Jeg opplever ofte i slike innlegg at mannen står øverst (med eventuelt egne barn/felles barn/bonusbarn og andre familiemedlemmer/venner (egen bror, en venns mor, hunden osv). Og så kommer kvinnen/konen lenger ned på rangstigen. Her får jeg følelsen av at det er mann og hans barn som står øverst på rangstigen på likt nivå/linje, og så kommer du TS, lenger ned på denne rangstigen. 

Anonymkode: 9362d...b30

[AnonymBruker]

Har én biologisk unge og 2 bonusbarn.

Verken jeg eller forloveden hadde godtatt en sånn situasjon.

Med NOEN av ungene.

 

Anonymkode: 0d85f...cae