Utbrent av ekteskap..Jeg er en "desperated house wife "

[AnonymBruker]

First of all håper dere forstår min norsk selv om jeg gjør noen språklige feil.

Jeg er en kvinne på slutten av 40 åring, gift og har to barn på 9 og 6 år gammel. Min mann tok AFP i år.

Nå jobber i en ca. 70-85% stilling 3-delt turnus. 

Før vi fikk barn jobbet jeg ca.12% stilling, mens mannen jobbet fulltid. 

Vi har felles økonomi. Vi kjøpte et gammelt hus i 2013 og har pusset opp frem til nå. Vi prøver å gjøre det meste selv unntatt taktekking, el-vann system.

Jeg trivdes veldig godt med husarbeid å matlaging. Men etter barnet nr.1 har jeg lagt market til at jeg ble tatt for gitt av min mann

 Jeg opplever mer og mer av en skjevfordelling på hjemmebane. Stress og husarbeidet har dobbelt seg særlig når jeg satt tilbake på skolebenken som fulltid student, mens barnet nr.2 var i  magen.
 

Jeg innrømmer at min mann er veldig snil. Hvis jeg jobber senvakt står han alltid tidlig opp med ungene. Han kjører og henter dem fra skolen. 

Men likevel ser jeg på ham som en "take it easy" type.

F.eks

Han følger av og til med timeplan / ukesoppdrag ungene har i ryggsekk. Ungene mangler ofte skifte tøy, skotøy på skolen hvis jeg ikke følger med eller minner på.

Han rydder sjelden etter seg. Hvis han lager mat kjøkkenet ser ikke ut. Smør/pålegg ting står igjen på benken frem til han ørker å rydde ellers frem til jeg rydder.

Han tar husarbeidet bare når jeg spør om hjelp.

Når det gjelder oppusingen rydder han verken verktøy eller avfall når jobben er gjort. 

Hvis det skal gjøres må jeg være med. Det gjør jeg absolutt unntatt rydding av verktøy. Hvis jeg minner ham på så sier han bare at "la den være der så jeg vet hvor den er neste gang"

Vi krangler ofte om å holde hjemme ryddig. Han opplever dette som " masete" 

Jeg forklarer at det er viktig for meg å ha huset som ser OK ut. Slik at jeg kan slappe av.

Man må ha respekt for bruk av fellesarealet og jobbe på en forsvarlig måte når man har barn i huset.

Til tross for x flere diskusjoner om dette hjelper det kun noen korte perioder.

Jeg er så lei og irritert når jeg måtte flytte hans verktøy bort fra kjøkkenbenken før matlaging. 

Gang på gang...uten hell nå har jeg møtt veggen.

Å jobbe 70-85% turnus pluss, småbarnsliv, daglig husarbeid og ekstra jobb som assistent i oppusingen har tatt meg helt ned i kjelleren.

Jeg har konstant søvnproblem og våknet ofte med hodepine. Jeg lei meg å vise når ungene ser at jeg er sur på deres far.

Jeg har mistet totalt sexlyst.  Jeg har flere åpne diskusjoner med ham. Men dette forstår han ikke. Han klager over at jeg er ikke glad i han som før. Jeg setter ikke pris på det han gjør på huset og for vår familie. Jeg vurderer en time parterapi, men vil gjerne høre om noen har opplevd lignende situasjon?

 

Anonymkode: cf10c...e59

[AnonymBruker]

Du har en av de mennene som ikke skjønner at begge to har ansvar for hus, hjem og barn. 

I tillegg er du i den alderen at jeg mistenker periodmenopause som svar på noen av dine plager. SJekk disse https://www.volvat.no/aktuelt/34-tegn-pa-overgangsalder/

Anonymkode: 83126...a32