Null interesse for kollegers liv/opplevelser/hendelser

[AnonymBruker]

Ignorere det som blir sagt uten å være opptatt med noe (man kan naturligvis være stresset og ha ting å tenke på likevel, men da må man uansett si noe kort eller senere spørre om hva kollegaen hadde på hjertet da man ikke fikk respondert).

Kan være snakk om nattarbeid der man bor som innebærer støy osv, som man nevner. Ikke en kort kommentar tilbake engang, bare full ignorering. Et annet eksempel er en ting som jeg nevnte nå nylig, en happening som jeg skulle på og som under 1 % av befolkningen har opplevd (i hvert fall i den formen), ingen som har spurt meg om dette i etterkant.

En kollega som ikke visste om dette spurte om hvordan helgen hadde vært, jeg svarte kort, informativt og vennlig, og da var det fortsatt en kollega som hørte dette, som jeg jobber mer med, som ikke sa noe som helst. Samme person som ignorerte det med arbeidet utenfor blokka mi om natta.

Jeg skjønner at folk har ulike interesser, men dette er ikke så langt fra det de andre driver med, jeg gjør det bare i en mer "ekstrem" form enn dem.

Pga dette "må" jeg nesten ignorere tilbake også for å opprettholde en viss balanse sosialt. Det føles veldig unaturlig og feil, men tenker at det er riktig håndtering.

Anonymkode: 19bbe...5b6

[Kristin70]

Det var litt vanskelig å forstå deg, men jeg forstår det slik at du blir ignorert av dine kollegaer på jobb. 

Det er kjedelig at ingen viser interesse for deg, det forstår jeg.

Er dette en arbeidsplass hvor ingen snakker sammen, eller gjelder dette bare deg? Har du opplevd dette før? Har du jobbet der lenge og har arbeidsmiljø vært tema? 

[AnonymBruker]

Høres ut som drømmearbeudsplassen. Artige historier fra kolleger er ikke veldig artig 

Anonymkode: 02b27...24f

[AnonymBruker]

Du presiserer i liten grad hvem som sier hva i scenariet du beskriver så det er nesten umulig å forstå hva du mener eller hvor du selv står i denne saken.

Anonymkode: 5abb3...f2c

[AnonymBruker]

Kristin70 skrev (2 minutter siden):

Det var litt vanskelig å forstå deg, men jeg forstår det slik at du blir ignorert av dine kollegaer på jobb. 

Det er kjedelig at ingen viser interesse for deg, det forstår jeg.

Er dette en arbeidsplass hvor ingen snakker sammen, eller gjelder dette bare deg? Har du opplevd dette før? Har du jobbet der lenge og har arbeidsmiljø vært tema? 

Ja, jeg ignoreres, først og fremst av denne personen som "responderte" med 100 % stillhet i disse to tilfellene, og det er en person som ignorerer stadig vekk, og forskjellsbehandler på en ganske ekstrem måte, går sikkert under mobbing, men jeg tåler det. Jeg bare tenker at det er helt feil væremåte på en arbeidsplass.

Jeg fortalte også personalansvarlig om hva jeg skulle forrige helg, i forkant. Det var i en naturlig sammenheng, ikke ut av det blå. Dette er en mer vennlig innstilt person som har skrytt meg opp i skyene til andre tidligere i år, men vedkommende har ikke sagt et ord om dette denne uka, ikke et eneste spørsmål om hvordan det var.

Noen tenker sikkert at jeg er trist og lei pga dette, men jeg tenker mest på at det er en merkelig innstilling på en arbeidsplass.

Det er faktisk de som tilsynelatende har minst interesse for det jeg driver med som spør mest og i hvert fall later litt som at de bryr seg.

Anonymkode: 19bbe...5b6

[AnonymBruker]

Hva var det du gjorde som var så spennende? 

Anonymkode: 4a1ef...c94

[AnonymBruker]

Jeg kom på et eksempel som kanskje er litt sammenlignbart. La oss si at vi er musikere i ulik grad, de andre klimprer litt på en gitar i private sammenhenger mens jeg spiller på puber etc og så fortalte at jeg skulle opptre på en større scene med billettsalg etc.

Ikke helt på dette nivået eller området, men det er litt sammenlignbart i den forstand at det jeg driver med er mer ekstremt/imponerende enn det de holder på med og at det må være under 1 % av befolkningen som har vært borti dette i samme forstand som meg.

Anonymkode: 19bbe...5b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva var det du gjorde som var så spennende? 

Anonymkode: 4a1ef...c94

Det trenger ikke å være så spennende, men heller sjeldent og noe som få ville fått til (i lignende grad som meg), om vi forholder oss til formen/omfanget. Veldig mange kan klimpre på gitar, men ikke alle står på en større scene med billettsalg osv, hvis vi holder oss til det konstruerte musikkeksempelet.

Et vesentlig aspekt er også at jeg sa til dem at dette er første gangen for meg og at jeg ikke har vært borti noe så ekstremt før i sammenheng med denne interessen.

Anonymkode: 19bbe...5b6

[AnonymBruker]

Spør du dem hva de skal i helgen og så følger opp med å spørre hvordan det gikk mandagen uken etter? 

For mange er jobb bare jobb og de er ikke så veldig interessert i hva de andre skal. Det er alltid større for deg enn det er for andre. 

Anonymkode: 11e95...fb7

[c_buk]

1. Det høres ut som dine kollegaer ikke følger normal sosial kutyme. Selv om de er uinteresserte så er normal folkeskikk å respondere på det som blir sagt. 

2. Nå vet jeg ikke om du prater likt som du skriver, men det er vanskelig å følge tankene dine i det du skriver. Det ser ut som du bruker mye plass på å skrive lite. Kanskje du gjør det samme muntlig? Da mister i det minste jeg interessen, og må aktivt ta meg sammen for å holde meg i situasjonen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Spør du dem hva de skal i helgen og så følger opp med å spørre hvordan det gikk mandagen uken etter? 

For mange er jobb bare jobb og de er ikke så veldig interessert i hva de andre skal. Det er alltid større for deg enn det er for andre. 

Anonymkode: 11e95...fb7

Nei, og det forventer jeg heller ikke fra dem.

Anonymkode: 19bbe...5b6

[AnonymBruker]

c_buk skrev (3 minutter siden):

1. Det høres ut som dine kollegaer ikke følger normal sosial kutyme. Selv om de er uinteresserte så er normal folkeskikk å respondere på det som blir sagt. 

2. Nå vet jeg ikke om du prater likt som du skriver, men det er vanskelig å følge tankene dine i det du skriver. Det ser ut som du bruker mye plass på å skrive lite. Kanskje du gjør det samme muntlig? Da mister i det minste jeg interessen, og må aktivt ta meg sammen for å holde meg i situasjonen. 

Jeg anonymiserer dette, det preger naturligvis setningene. Egentlig ingenting galt ved formuleringene.

Anonymkode: 19bbe...5b6

[AnonymBruker]

Sånn er det på min arbeidsplass også. Jeg kom inn som ny, og jeg er utadvendt og litt for pratsom. De andre stille og uinteresserte.

Det er vanskelig å finne trivsel når det er sånn. Og jeg synes det er mangel på god lederstil/ folkeskikk.

Nå er det mye fokus på psykisk helse, men dette er helt motsatt.

Ingen i sånt miljø som blir ivaretatt.

Anonymkode: 19689...c3a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nei, og det forventer jeg heller ikke fra dem.

Anonymkode: 19bbe...5b6

Det var jo nettopp det du forventet? 

Anonymkode: 11e95...fb7

[c_buk]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg anonymiserer dette, det preger naturligvis setningene. Egentlig ingenting galt ved formuleringene.

Anonymkode: 19bbe...5b6

Forståelig. Ikke noe galt ved formuleringene i seg selv. Det blir bare litt vanskelig å holde interessen oppe når det brukes for mange ord til å si noe som kunne vært mer konsist. 

Jeg synder ofte på det selv også. Spesielt skriftlig. Muntlig er jeg ofte mer presis, for da kan jeg heller rette opp om jeg blir oppfattet feil. Skriftlig føler jeg at jeg må bruke flere ord for å hindre misforståelser.

[AprilLudgate]

🫥😶‍🌫️

Ja. 
 

Det virket ikke som de gjorde noe spesielt feil? 🤷‍♀️
 

 

[AnonymBruker]

Så det du sier er at du skryter av deg selv og det du gjorde den helgen.

Og du vil at de skal spørre deg og synes at det du gjorde var stort og interessant.   Du vil de skal skryte av deg også.

Du vil være bedre enn dem, på en måte. 

 

DET er grunnen til at de overser deg og din prestasjon. 

 

Kom deg ned på jorda! Folk tenker på seg selv, ikke på deg.

Anonymkode: 17519...754

[AnonymBruker]

Hadde elsket hvis ingen kolleger spurte meg om livet mitt noensinne, og at jeg slapp å spørre dem om deres liv, og late som om jeg er interessert..

Anonymkode: 505bd...7b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg anonymiserer dette, det preger naturligvis setningene. Egentlig ingenting galt ved formuleringene.

Anonymkode: 19bbe...5b6

Noen av oss er tydelig uenig. 

Fremstår som endel fyll, i stedet for direkte og konsise setninger? 

Anonymkode: e3fe6...4be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Det var jo nettopp det du forventet? 

Anonymkode: 11e95...fb7

Overhodet ikke.

Anonymkode: 19bbe...5b6