Endring, noe nytt - hva vil dere gjort? Omfavne mitt IKKE A4 liv eller fortsette å være lei meg, sint og bitter.. :(

[AnonymBruker]

Hei! Jeg prøver å få det bedre med meg selv, og jeg har i det siste vært så bitter og sint pga av min egen situasjon. Jeg har en fin jobb med verdens beste kollegaer, jeg har en egen leilighet og en bolig i utlandet - samt gode venner og familie. Har en kjæreste og fine bonusbarn, samt to tantebarn som er alt for meg. Men bitterheten har vel vært fordi jeg ser og ikke minst HØRER på hva alle sier, og det er kun konsentrert rundt giftemål, barn - og hvor en så fæl situasjon det er å være en bonusmor. Jeg slipper liksom ikke fra det! Så er så utrolig lei. Og ja - jeg har forstått det - det er en dritt situasjon. Selv om jeg ikke har opplevd det enda, så må jeg jo bare se og stole på hva alle rundt meg sier. Jeg har det vel egentlig ganske ok når jeg er ærlig mot meg sjøl..   Og greia er jo at: Jeg er ikke et A4 menneske! Aldri vært! Men det er liksom ikke riktig.. 

Og så hørte jeg på Jannicke Mikkelsen som er min alder (ja, jeg er gammel) - og som har vært i rommet. Og hun høres jo så kul ut.. litt av et forbilde. Selv om hun har klart å bli gift da , og det blir ikke jeg. 

Men uansett.. poenget er, jeg orker ikke være sint mer. Jeg vil heller omfange at jeg ikke er A4! Ville finne på noe spennende! Få noe ut av livet. (Selv om jeg har hatt et kult liv med mange opplevelser) Men i det siste har depreasjon og bitterhet gjort at jeg ikke orker noe. 

Så - Hva kan man gjøre? Hva kan man jobbe med som ikke er kontor 8-16? Hva slags opplevelser kan man gå etter? Hva hadde dere gjort? 

Anonymkode: 3931e...57a

[AnonymBruker]

Høres ut som du kan ha nytte av å starte med å øve på takknemmelighet.

Start på YouTube med Huberman så får du en forståelse av hva det innebærer og hvorfor du skal gjøre det.

Anonymkode: 4dd0f...7c1

[AnonymBruker]

Hva mener du med at ditt liv ikke er A4? Kanskje jeg misforstod noe her.. Eller mener du at du lever livet som A4, men ikke ønsker det? Jeg synes jo alt det du beskriver høres A4 ut? 

Anonymkode: ccda7...c8a

[AnonymBruker]

Du høres ekstremt A4 ut... 

Anonymkode: 7c397...9e1

[AnonymBruker]

Ts her. Tja, eller har jeg følt at det måtte bli sånn.. men et ideelt a4 liv som jeg har skjønt er målet/det beste har jeg jo ikke. Men bonusbarn etc - ikke klart å skape noe eget. Men føler jeg bare nå må skape noe eget.. selv om det desverre ikke er et liv som alle andre har. Men trenger vel ikke være dårlig allikevel kanskje.. 

Skjønner at jeg f.eks burde jobbe mer med frivillighet, kanskje dra til utlandet og jobbe med bistand. Siden jeg ikke bidrar med å f. eks føde barn som er det man skal. Men uansett- hva annet litt anderledes kan man gjøre? Jeg får uansett ikke et liv som alle andre, så hvorfor ikke kjøre på og gjøre noe spennende..

Anonymkode: 3931e...57a

[AnonymBruker]

Kanskje du må finne ut hva som er viktigst for deg selv. Høres ut som du bryr deg mye om hva andre mener og gjør og tror. Andre folk mener og tror mye rart, gjerne selvmotsigende ting og er en umulig målestokk. 

Det høres ut som du har et fint liv, hvorfor tenker du at du må gjøre mere? Hva gjør deg lykkelig? Og du er ikke gammel.  Du kan til og med egne barn om det er ditt ønske. 

Anonymkode: 57b3b...a11

[AnonymBruker]

Dette skjønte jeg virkelig ikke noe av. Hva er det du er misfornøyd med? Hvis du har LYST til å jobbe frivillig, så kan du jo bare gjøre det?

Du må selv finne ut hva som gir akkurat ditt liv mening. Det kan ingen andre fortelle deg.

Anonymkode: d1843...689

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke Jannicke har vært i rommet.

Anonymkode: cf3c3...813

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts her. Tja, eller har jeg følt at det måtte bli sånn.. men et ideelt a4 liv som jeg har skjønt er målet/det beste har jeg jo ikke. Men bonusbarn etc - ikke klart å skape noe eget. Men føler jeg bare nå må skape noe eget.. selv om det desverre ikke er et liv som alle andre har. Men trenger vel ikke være dårlig allikevel kanskje.. 

Skjønner at jeg f.eks burde jobbe mer med frivillighet, kanskje dra til utlandet og jobbe med bistand. Siden jeg ikke bidrar med å f. eks føde barn som er det man skal. Men uansett- hva annet litt anderledes kan man gjøre? Jeg får uansett ikke et liv som alle andre, så hvorfor ikke kjøre på og gjøre noe spennende..

Anonymkode: 3931e...57a

Du lever et A4 liv, men ønsker ikke det med andre ord? 

Da må du jo bare få fingeren ut ig gjøre noen av de tingene du ønsker å gjøre!

Eller er det som den over meg sier, at du tenker mye på hva andre tror og tenker, og at du føler du burde gjøre andre ting? 

Hva har du aller mest lyst til selv? 

Anonymkode: ccda7...c8a

[AnonymBruker]

Du må gjøre hva DU har lyst til å gjøre, ikke hva du tror andre tenker du burde gjøre. Det er første regel for å kunne bli lykkelig. Gjør mer av små og store ting som gir DEG glede. Enten det er gå en tur i skogen, lese en bok, dra på spa, reise til Paris, ta et glass vin med en venninne, se en romantisk film.... Begynn med de små tingene. Jeg gjorde om på mitt liv etter samlivsbrudd for 10 år siden, og jobbet lenge med finne ut av hva som ga meg glede. Nå har jeg funnet det jeg liker å bruke tid på, har blitt flink til å si nei til ting som ikke gir meg glede, og er med hånden på hjertet mye mer lykkelig. Også som singel. Livet er bra😊

Anonymkode: 34c6e...284

[AnonymBruker]

For meg er det helt ærlig vanskelig å ta deg helt seriøst når du skriver at du er sint og bitter på grunn av din egen situasjon, når: Jeg har en fin jobb med verdens beste kollegaer, jeg har en egen leilighet og en bolig i utlandet - samt gode venner og familie. Har en kjæreste og fine bonusbarn, samt to tantebarn som er alt for meg. 

Anonymkode: a8f32...82c

[AnonymBruker]

Fikk ikke skrevet ferdig over. Altså, du har en flott jobb, kjæreste, egen bolig, bolig i utlandet - og så er du MISFORNØYD med din egen situasjon? 

Gi meg én av de tingene, og jeg hadde knelt av takknemlighet. 

Anonymkode: a8f32...82c

[Rødvinsfilosofen]

Forstår ikke helt hva problemet er? 
 

Midtlivskrise? 
 

Prosjekt «finne seg selv»? 
 

Du kan jo alltids flytte til Bali, drive med Yoga og Mindfullness, skrive bøker og lage Podcaster. 
 

Skal du drive humanitært hjelpearbeid er det nok en fordel hvis du behersker flere språk enn norsk og engelsk, og har medisinsk kompetanse. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Fikk ikke skrevet ferdig over. Altså, du har en flott jobb, kjæreste, egen bolig, bolig i utlandet - og så er du MISFORNØYD med din egen situasjon? 

Gi meg én av de tingene, og jeg hadde knelt av takknemlighet. 

Anonymkode: a8f32...82c

TS her. Ja, jeg er også lei meg (på min egne vegne) , og lei meg for hva det gjør mot mine nære, når jeg faktisk ikke klarer å være takknemlig nok. Som de fleste skriver her, så klarer jeg ikke noen kommentarer fra andre, og jeg tenker vel at de jeg kjenner tenker at dette er en kjip situasjon. Altså, de med egne barn og med ektemenn. 

Bare her om dagen møtte jeg en nabo som sa " det går vel ikke an å møte en mann som er "alene" i din alder, og " oi, unger ja ,- uff, ikke lett" 

Ødela hele dagen og helgen min. Hvorfor skal alle fortelle meg hvor dritt det er. 

Så - fordi jeg får vondt av hver eneste kommentar på min situasjon, så tenker jeg vel - ok, et halvveis A4 liv er nok ikke for meg. Eller at jeg iallefall må kjøre på med noe som kan veie opp - altså et spennende prosjekt! 

Anonymkode: 3931e...57a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Så - fordi jeg får vondt av hver eneste kommentar på min situasjon, så tenker jeg vel - ok, et halvveis A4 liv er nok ikke for meg. Eller at jeg iallefall må kjøre på med noe som kan veie opp - altså et spennende prosjekt! 

Anonymkode: 3931e...57a

Hvorfor bryr du deg så mye om andres kommentarer? Mener du at du må gjøre ting i livet pga andres kommentarer? Jeg forstår ikke helt.

Men hvis du vil gjøre noe spennende, kan du ikke bare gjøre det, da? 

Anonymkode: e29db...af7

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke innlegget? Hva handler det om? Du ramser opp det som høres ut som du har det som plommen i egget, og så påstår du at det er dritt, helt uten at du sier hva som er dritt? 

Anonymkode: dfc5e...6bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

TS her. Ja, jeg er også lei meg (på min egne vegne) , og lei meg for hva det gjør mot mine nære, når jeg faktisk ikke klarer å være takknemlig nok. Som de fleste skriver her, så klarer jeg ikke noen kommentarer fra andre, og jeg tenker vel at de jeg kjenner tenker at dette er en kjip situasjon. Altså, de med egne barn og med ektemenn. 

Bare her om dagen møtte jeg en nabo som sa " det går vel ikke an å møte en mann som er "alene" i din alder, og " oi, unger ja ,- uff, ikke lett" 

Ødela hele dagen og helgen min. Hvorfor skal alle fortelle meg hvor dritt det er. 

Så - fordi jeg får vondt av hver eneste kommentar på min situasjon, så tenker jeg vel - ok, et halvveis A4 liv er nok ikke for meg. Eller at jeg iallefall må kjøre på med noe som kan veie opp - altså et spennende prosjekt! 

Anonymkode: 3931e...57a

Husk at livet ditt er for deg, ikke for dine nærmeste. Din oppgave er ikke å tilfredstille de rundt deg, men for at du skal være lykkelig (selvsagt innen lovens rammer). 

Så du har det andre mener er det perfekte livet? En bra mann, fint hus osv osv, så da skal du liksom være takknemlig og glad for det? Er det slik å forstå? At det ser ut som du har det som så mange drømmer om? Men at du ikke vil ha det, og aldri var ute etter det? Eller misforstår jeg?

Anonymkode: 2a6b6...07d

[AnonymBruker]

Ts. Ja, ble mye babbel fra meg. Jeg tror jeg ikke klarer å ha det bra når jeg uansett ikke har klart å få til min egen familie. Men: grunne til det er at jeg blir påvirket av alle rundt som forteller meg hvor fælt det må være med en mann som allerede har barn. Å ja - jeg tar den. 

Og da har jeg vel kanskje prøvd å hekte meg på et "falskt " A4 liv, istedenfor for å kanskje gå etter et annet type liv som er mer for meg. Jeg kan jo fortsatt ha en kjæreste, men trenger ikke bo sammen - jeg kan bo litt mer i Italia f.eks - eller gjør noe annet mer meningsfylt. Som frivillig arbeid - kanskje man til og med blir mer takknemlig på den måten.

Anonymkode: 3931e...57a

[AnonymBruker]

Hvorfor kommer du ikke til å bli gift? Er du ikke i stand til å få barn selv, eller vil ikke kjæresten din ha flere?

Hvis det du EGENTLIG, innerst inne, ønsker deg er å gifte deg og/eller få egne barn, så får du finne noen som faktisk vil det sammen med deg. Om dere så må bruke surrogat eller noe. Du kommer aldri til å bli ekte lykkelig om du må ta til takke med stebarn og samboer.

Anonymkode: c541f...df9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor kommer du ikke til å bli gift? Er du ikke i stand til å få barn selv, eller vil ikke kjæresten din ha flere?

Hvis det du EGENTLIG, innerst inne, ønsker deg er å gifte deg og/eller få egne barn, så får du finne noen som faktisk vil det sammen med deg. Om dere så må bruke surrogat eller noe. Du kommer aldri til å bli ekte lykkelig om du må ta til takke med stebarn og samboer.

Anonymkode: c541f...df9

For gammel. 40 år. Og vet ikke om jeg vil det. Men skjønner at jeg har tapt livet uten egne. 

Anonymkode: 3931e...57a