Dette forumet gjør meg så glad jeg ikke har barn

[AnonymBruker]

Jeg har vært på KG lenge, som frivillig barnløs. Og det er lite som styrker mitt ønske om å ikke ha barn som å lese på dette forumet.

Det er våkenetter, barn som aldri sover, barn som krangler om alt, fedre som ikke stiller opp, barn som opponerer, vil ikke i barnehagen, vil ikke sove, vil ikke spise, vil ikke gjøre lekser...

Jeg satt en gang i lunsjen på jobb med en far som klaget på sine barn hver eneste lunsj hver dag. Til slutt klarte jeg ikke holde meg lenger og sa - jeg er så glad jeg ikke har barn! Da var det plutselig ikke måte på hvor fantastisk det var å ha barn! Plutselig var det SÅ positivt og bra. Masse ting kom som han aldri nevnte i lunsjen ellers, da var det bare negativt.

Jeg forstår at jeg som barnløs går glipp av en kjærlighet jeg ikke helt kan forstå. Det er helt greit. Jeg lever helt fint med det, når jeg ser hvor mye i hverdagen jeg ikke trenger å forholde meg til.

Anonymkode: ba575...f6f

[Mezzosoprena]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg har vært på KG lenge, som frivillig barnløs. Og det er lite som styrker mitt ønske om å ikke ha barn som å lese på dette forumet.

Det er våkenetter, barn som aldri sover, barn som krangler om alt, fedre som ikke stiller opp, barn som opponerer, vil ikke i barnehagen, vil ikke sove, vil ikke spise, vil ikke gjøre lekser...

Jeg satt en gang i lunsjen på jobb med en far som klaget på sine barn hver eneste lunsj hver dag. Til slutt klarte jeg ikke holde meg lenger og sa - jeg er så glad jeg ikke har barn! Da var det plutselig ikke måte på hvor fantastisk det var å ha barn! Plutselig var det SÅ positivt og bra. Masse ting kom som han aldri nevnte i lunsjen ellers, da var det bare negativt.

Jeg forstår at jeg som barnløs går glipp av en kjærlighet jeg ikke helt kan forstå. Det er helt greit. Jeg lever helt fint med det, når jeg ser hvor mye i hverdagen jeg ikke trenger å forholde meg til.

Anonymkode: ba575...f6f

Nå skal det sies at vi som ikke har større problemer med barna våre, heller ikke sitter å skriver innlegg om det - siden vi ikke trenger noen råd eller forsikringer om at ting er normalt. 

Så du kan se hvor mange skriver om diverse problemer, men du har ingen anelse om hvor mange som ikke har problemer 🙂 

[AnonymBruker]

Ja, jeg forstår deg godt. Det er ekstremt tøft å være forelder, særlig når barnet er lite, så du behøver ikke å være usikker på om valget du tok var riktig. 

Samtidig er det ikke til å komme fra at det er godt å ha barn når man begynner å bli gammel. Det er også en berikelse at familien blir større.

Så ja, det er jo fordeler og ulemper med begge deler. Man må nesten bare finne ut selv hva som passer best. Selv syntes jeg det var ekstremt hardt å oppdra barn. Jeg var alene om omsorgen. Nå er sønnen min voksen og han har blitt en av mine største gleder her i livet. Dvs, min aller største glede. At han er til og lever der ute i verden er så stort og voldsomt vakkert at ingenting kan sammenlignes med det. Så jeg angrer ikke i dag, men det var knalltøft da det sto på.

Anonymkode: 59d09...c24

[AnonymBruker]

Det er en ærlig sak det, noen vil ha barn, andre ikke. Selv om jeg tidvis er sliten inn til margen, så ville jeg valgt å få barn igjen, rett og slett fordi jeg ønsket meg barn og elsker dem. Da tåler man mye. Når man ikke ønsker barn, så høres det selvfølgelig ut som et forferdelig slit man er glad man slipper. 

Anonymkode: 57159...01c

[AnonymBruker]

Mtp hvor mange som angrer på å ha fått barn, bør vi som har unngått det feire 🥳

Elsker tilværelsen uten unger 😊

Anonymkode: 1c10d...0f5

[AnonymBruker]

Livet er ikke en lek

Anonymkode: 17347...c55

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ja, jeg forstår deg godt. Det er ekstremt tøft å være forelder, særlig når barnet er lite, så du behøver ikke å være usikker på om valget du tok var riktig. 

Samtidig er det ikke til å komme fra at det er godt å ha barn når man begynner å bli gammel. Det er også en berikelse at familien blir større.

Så ja, det er jo fordeler og ulemper med begge deler. Man må nesten bare finne ut selv hva som passer best. Selv syntes jeg det var ekstremt hardt å oppdra barn. Jeg var alene om omsorgen. Nå er sønnen min voksen og han har blitt en av mine største gleder her i livet. Dvs, min aller største glede. At han er til og lever der ute i verden er så stort og voldsomt vakkert at ingenting kan sammenlignes med det. Så jeg angrer ikke i dag, men det var knalltøft da det sto på.

Anonymkode: 59d09...c24

Jeg kommer ikke til å ta vare på mine foreldre når de blir gamle. Tviler på at søsknene mine gidder der heller. 

Anonymkode: ede3e...c41

[Knocks]

Jeg skjønner godt reaksjonen din! Vi klager mye for ja det er slitsomt til tider, men det føles allikevel veldig meningsfyllt. Synes det er fint å høre at man har gode liv uten barn også.

[AnonymBruker]

Knocks skrev (3 minutter siden):

Jeg skjønner godt reaksjonen din! Vi klager mye for ja det er slitsomt til tider, men det føles allikevel veldig meningsfyllt. Synes det er fint å høre at man har gode liv uten barn også.

Ja hvorfor skulle man ikke ha det?

Anonymkode: 6c216...92d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Jeg har vært på KG lenge, som frivillig barnløs. Og det er lite som styrker mitt ønske om å ikke ha barn som å lese på dette forumet.

Det er våkenetter, barn som aldri sover, barn som krangler om alt, fedre som ikke stiller opp, barn som opponerer, vil ikke i barnehagen, vil ikke sove, vil ikke spise, vil ikke gjøre lekser...

Jeg satt en gang i lunsjen på jobb med en far som klaget på sine barn hver eneste lunsj hver dag. Til slutt klarte jeg ikke holde meg lenger og sa - jeg er så glad jeg ikke har barn! Da var det plutselig ikke måte på hvor fantastisk det var å ha barn! Plutselig var det SÅ positivt og bra. Masse ting kom som han aldri nevnte i lunsjen ellers, da var det bare negativt.

Jeg forstår at jeg som barnløs går glipp av en kjærlighet jeg ikke helt kan forstå. Det er helt greit. Jeg lever helt fint med det, når jeg ser hvor mye i hverdagen jeg ikke trenger å forholde meg til.

Anonymkode: ba575...f6f

Ok.

Anonymkode: 8a5e0...f33

[AnonymBruker]

Mezzosoprena skrev (24 minutter siden):

Nå skal det sies at vi som ikke har større problemer med barna våre, heller ikke sitter å skriver innlegg om det - siden vi ikke trenger noen råd eller forsikringer om at ting er normalt. 

Så du kan se hvor mange skriver om diverse problemer, men du har ingen anelse om hvor mange som ikke har problemer 🙂 

Skulle til å skrive det samme. Jeg har ikke hatt noe nevneverdige problemer med mitt barn, og da skriver jeg jo selvsagt ikke om det heller. Respekterer selvsagt de som ikke ønsker barn, men hvis det er KG man baserer seg på for å ha noe å skrive på "for/imot"-lista, males det jo ikke akkurat et balansert bilde her inne. 

Anonymkode: 7ada0...c41

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg kommer ikke til å ta vare på mine foreldre når de blir gamle. Tviler på at søsknene mine gidder der heller. 

Anonymkode: ede3e...c41

Jeg jobber i eldreomsorgen og nesten ikke en sjel stiller opp.

De barnløse fyller dagene, mens mange av de andre sitter og venter forgjeves på de som aldri kommer

Anonymkode: 1c10d...0f5

[AnonymBruker]

Så fint at du føler deg sikker på ditt valg. Det er bare ditt valg, og bare du kan vite hvordan du ønsker å leve livet ditt. For meg er det å være mamma det beste med livet! Men, ingen skal komme å si at det bare er enkelt. For det er det ikke. Men, så absolutt verdt alt som kan være slitsomt. Jeg har utviklet meg som menneske, og for meg har det vært bra at det er noen andre som står i sentrum av livet mitt. Jeg er mindre viktig, det som er viktig er at barna mine har det bra. Og når de har det bra, har jeg det bra. 
 

Det er fint at de som ikke har lyst til å bli foreldre, ikke blir det. Det er mange måter vi kan leve livene våre, og ingenting er rett eller galt. Ville ikke brukt et forum der folk diskuterer problemer som et eksempel på at en ikke burde bli mor eller far. 

Anonymkode: 2e85e...0cc

[AnonymBruker]

Helt enig! Jeg er så utrolig glad for valget om å ikke få barn! I tillegg fant jeg en mann som heller ikke ville ha barn - perfekt! Jeg har et par venninner som 99% av tiden klager på livet med barn. Blir så lei. Hvorfor fikk de egentlig barn da? Og hvorfor tror de at det er så fryktelig interessant for oss andre å høre om at "Ola" slo seg, spydde, ville ikke spise, har diaré, gråt masse, ville ikke i barnehagen, spydde igjen, hoster hele natta, ville bare ha på seg kostyme, la seg på gulvet og var sur i butikken, spydde igjen...? and the list goes on. Utrolig lite interessant.

Livet uten barn er en glede; sove så lenge man vil, sove natten gjennom (kun avbrutt av dobesøk pga for mye Cola u/sukker), spise når man vil, alltid spise varm middag (ingen som spyr, gråter eller må ha hjelp til spise først), weekendturer uten mas, ta fly uten mas, reise på bilferie uten stopp ørten ganger (pga tissing, spying eller "jeg er sulten" etter å ha kjørt en halvtime) osv. Jeg og min samboer stopper ofte opp i hverdagen og sier til hverandre "tenk om vi hadde hatt barn nå, hvor masete det hadde vært". 

Jeg ønsker meg ikke barn fordi de skal besøke meg når jeg blir gammel. Det er ikke sikkert vi hadde fått så mye besøk heller, mange som ikke bryr seg om sine eldre. Dessuten har vi to fantastiske nieser, så kanskje de kommer på besøk 😊 Hvis ikke går nok det fint også.

Anonymkode: 83243...b53

[Mezzosoprena]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Skulle til å skrive det samme. Jeg har ikke hatt noe nevneverdige problemer med mitt barn, og da skriver jeg jo selvsagt ikke om det heller. Respekterer selvsagt de som ikke ønsker barn, men hvis det er KG man baserer seg på for å ha noe å skrive på "for/imot"-lista, males det jo ikke akkurat et balansert bilde her inne. 

Anonymkode: 7ada0...c41

Ja, det skulle jeg selvfølgelig ha presisert: jeg respekterer også de som velger å ikke få barn, men KG er ikke fasit 🙂 

[AnonymBruker]

Har full forståelse for at folk ikke ønsker barn og jeg skjønner godt at når man leser på kg så kan man miste lysten på det meste. Selv så får jeg elveblest bare av å tenke på å være i et forhold når jeg leser om alt her inne. 

Men det er jo som regel folk som har noe å klage på som skriver her. Selv har jeg skrevet lite om mammalivet her inne for folk blir jo sure om du ikke har hatt problemer med alt. For meg så har mammalivet vært noe som kom helt naturlig og det har vært lite utfordringer og jeg har virkelig storkost meg fra nyfødstadiet til tenåring, det er har vært helt fantastisk. 

Har og truffet på folk som klager over barna sine og da må jeg bare melde meg ut av samtalen for jeg har ingenting å bidra med og folk blir faktisk sure om du ikke blir med i hylekoret når klaginga er i gang.

Jeg legger meg ikke opp hva folk velger å gjøre barn eller ikke barn, men å ta store avgjørelser i livet sitt basert på det man her lest på kg ville jeg ikke gjort, ei heller basert meg på andre folk sine "dårlige" opplevelser. 

Anonymkode: a85e1...dc5

[AnonymBruker]

Dette er vel et fora hvor mange tar opp problemer de trenger hjelp med, så man får jo sett mest de negative sidene. Får jo ikke spesielt lyst på en mann heller når man leser mye av dette 😅 Eller venner, haha. 

Jeg har jo også hatt kollegaen som alltid klager på barna og livet som hører med, jeg har til og med hatt de som når de har vært dypest nede i ølglasset helt på slutten av kvelden på julebordet har uttrykt sterk anger på at de fikk barn. Men jeg har jo også hatt de kolleagene som prater mye om de fantastiske og perefekte ungene sine som gjør sååå mye som de innbiller seg er morsomt og interessant. Det er jo mye som er tøft med barn, men mye som er fint og.

Når det er sagt, jeg har aldri hatt lyst på barn så støtter deg i den!

Det er ikke bare de søvnløse nettene og alt sånt, til og med når jeg henger med venner som har fine unger som  jeg er glad i, så tenker jeg når jeg kommer hjem at det var hyggelig det, men jeg er jammen meg glad for at jeg ikke har en!

Anonymkode: 23977...874

[AnonymBruker]

Vel, jeg er i et stabilt forhold gjennom tyve år, så får litt vondt av å lese om det også her. 😅

TS

Anonymkode: ba575...f6f

[AnonymBruker]

Bildet blir jo temmelig forvrengt ved at folk sjelden lager tråder på nett om at det ikke har skjedd noen verdens ting de har behov for å lufte eller få innspill på. Det aller, aller meste av tiden min med (og forsåvidt også uten) barn til stede er fin, men den tiden bruker jeg gjerne heller på å glede meg over at jeg har det fint.

Å basere sitt inntrykk av hvordan livet med barn er på andelen oppdragelsestråder på Kvinneguiden som begynner med et problem blir litt som å henge på venterommet på legevakten en helg og konkludere med at nær sagt alle mennesker er syke. Sjelden folk drar dit for helt uoppfordret å rope ut at de er i kjempeform. 

Det sagt: Jeg har alltid hatt lyst på barn, og nettopp derfor tror jeg at jeg hadde vært mindre lykkelig uten. Det betyr ikke at jeg tror folk uten tilsvarende barneønske «bare ikke vet hva de går glipp av» eller «sikkert kommer til å angre til slutt». Folk er forskjellige. De fleste blir nok mest fornøyde med å ha et liv som ligger ganske tett opptil et de har ønsket seg i lang tid. Suverent at du er fornøyd med det valget du tok. 

Anonymkode: 6a26a...04e

[AnonymBruker]

Vi har bare et liv, og jeg er så glad for at jeg kan bruke livet mitt på akkurat det jeg vil. Å bare bestille seg en tur til et annet land, reise og oppleve verden. Å stå opp og legge meg når jeg vil. Ingen våkne netter, ingen stress. Ingen og ingenting å ta hensyn til. Romslig økonomi. Bo for seg selv i en liten leilighet. Elsker friheten.

Å bli gammel og havne på aldershjem er heller ikke noe jeg bekymrer meg for.

Anonymkode: 9698c...022