Noen som har tatt valg om generasjonsbolig?

[AnonymBruker]

Vi har en forelder i vår familie som er noe pleietrengende. H*n klarer mye selv, men sitter i rullestol og bor nå i tilrettelagt bolig.

I det siste har det vokst frem en tanke hos meg om å gjøre noe for h*n i livets høst.

Er det noen som har tatt et aktivt valg med å ta vare på en av sine eldre ved å skaffe generasjonsbolig? Erfaringer?

Anonymkode: b0f70...b46

[AnonymBruker]

Jobber du?

hvis du ikke jobber og er hjemmeværende så er sikkert dette realistisk. men likevel vil det være flere ting du bør tenke over : 

1) Hva tenker din partner og barn om dette? Den virkelige familien din er den du har bygget selv, og jeg ville latt deres ønsker komme først. 
2) har du et realistisk syn på hvordan dette kommer til å bli både fysisk og psykisk? Ofte er det mer emosjonelt komplisert å pleie sine egne , enn hvis det er profesjonelle hender? 
3) Vil din slektning miste rettigheter h*n ellers ville hatt grunnet at du er i bildet og i den situasjonen du skisserer ? 
4) hva tenker evt dine søsken og andre om denne ordningen ?

Generelt ville jeg vært meget skeptisk. 
det er en god og kanskje litt romantisk tanke men faktum er at så fort et samfunn får nok penger så er en slik boform noe som blir valgt bort. 
 

Ikke minst har man all verdens mulighet til å hjelpe til på et pleiehjem. Man kan komme daglig, spise måltider , og stelle / pleie så mye man vil, men her har noen andre hovedansvaret 

Anonymkode: 12c27...3ab

[AnonymBruker]

Min mann og jeg bor 2 minutter unna hans mor. Hun nekter hjelp fra andre enn oss.

Vi jobber og har 2 barn. Alt av ferier er utelukket, all ledig tid går til å ta seg av helse, fysisk trening, økonomien, mat, huset og eiendommen. Mobil som ringer 15 ganger om dagen fordi det er noe hele tiden. 

Snart må hun ta i mot hjelp fordi jeg ikke orker dette. Heller ikke mannen. Å vi har holdt ut i et år.

Fin tanke du har TS. Men friheten din  forsvinner.

Anonymkode: 062ef...933

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Min mann og jeg bor 2 minutter unna hans mor. Hun nekter hjelp fra andre enn oss.

Vi jobber og har 2 barn. Alt av ferier er utelukket, all ledig tid går til å ta seg av helse, fysisk trening, økonomien, mat, huset og eiendommen. Mobil som ringer 15 ganger om dagen fordi det er noe hele tiden. 

Snart må hun ta i mot hjelp fordi jeg ikke orker dette. Heller ikke mannen. Å vi har holdt ut i et år.

Fin tanke du har TS. Men friheten din  forsvinner.

Anonymkode: 062ef...933

Forbauser meg at din svigermor selv syns at dette er ok .

Jeg hadde aldri kunne levd med at jeg påførte mine nærmeste masse stress og redusert frihet 

Da ville jeg mye heller gitt dem frihet og bestemmelse over eget liv, og forhåpentligvis opprettholdt et godt forhold slik at jeg fikk en del besøk. Selv om dette heller ikke r noe man kan forvente 

Anonymkode: 12c27...3ab

[AnonymBruker]

Jeg har bodd i generasjonsbolig som barn, som voksen med barn, som voksen med syke hjelpetrengende eldre, og er nå den eldste generasjonen selv.

Det er en boform som passer meg godt, med bare med de riktige personene, og det har ikke alltid vært en dans på roser.  Man må være klar over hva man begir seg ut på, for det kan være både krevende og givende.

Generasjonsbolig krever klare avtaler, raushet fra alle parter, og at privatlivet blir respektert.

Anonymkode: 7dac3...ab7

[AnonymBruker]

Hva synes den inngiftede ektefellen? Det hadde vært det viktigste for meg. For eksempel er det helt utelukket for meg å bo i generasjonsbolig. Da hadde jeg heller skilt meg.

Anonymkode: 89023...c38

[AnonymBruker]

Takker for svar. Det er definitivt mye å tenke over. Er i tvil ja, mulig det er en fôr romantisk forestilling. 
HI

Anonymkode: b0f70...b46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva synes den inngiftede ektefellen? Det hadde vært det viktigste for meg. For eksempel er det helt utelukket for meg å bo i generasjonsbolig. Da hadde jeg heller skilt meg.

Anonymkode: 89023...c38

Spørsmålet må evt stilles, dette er foreløpig kun i mitt hode. Tar ikke opp dette før jeg har vurdert det endel selv først.

Anonymkode: b0f70...b46

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp slik som barn. Vil fraråde det på det sterkeste for alles del!

Anonymkode: 0b26e...616

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jobber du?

hvis du ikke jobber og er hjemmeværende så er sikkert dette realistisk. men likevel vil det være flere ting du bør tenke over : 

1) Hva tenker din partner og barn om dette? Den virkelige familien din er den du har bygget selv, og jeg ville latt deres ønsker komme først. 
2) har du et realistisk syn på hvordan dette kommer til å bli både fysisk og psykisk? Ofte er det mer emosjonelt komplisert å pleie sine egne , enn hvis det er profesjonelle hender? 
3) Vil din slektning miste rettigheter h*n ellers ville hatt grunnet at du er i bildet og i den situasjonen du skisserer ? 
4) hva tenker evt dine søsken og andre om denne ordningen ?

Generelt ville jeg vært meget skeptisk. 
det er en god og kanskje litt romantisk tanke men faktum er at så fort et samfunn får nok penger så er en slik boform noe som blir valgt bort. 
 

Ikke minst har man all verdens mulighet til å hjelpe til på et pleiehjem. Man kan komme daglig, spise måltider , og stelle / pleie så mye man vil, men her har noen andre hovedansvaret 

Anonymkode: 12c27...3ab

 

Altså.... fra to som har eldre foreldre...

1) Vi bryr oss veldig mye om hverandres foreldre. De har alltid vært der for oss. De er vår familie. Det går ikke ut over vår relasjon. Da kan ikke forholdet være særlig sterkt. 

2) Man har samme rettigheter om de bor i generasjonsbolig, som om de bor alene. Hjemmesykepleie og -hjelp tar seg av det nødvendige. Men vi slipper å sette oss i bilen og kjøre (eller til og med fly), og kan i stedet for bare stikke ned. For litt selskap. Med varm mat. For å vaske litt. 

3) Det tar de hensyn til uansett, tro meg. De vet om de har pårørende eller ikke. De går ofte etter situasjonen når de er innom, og setter på mer eller mindre. Og man må kjempe uansett. 

4) Søsken, på begge sider, har alltid hatt veldig god dialog om gode løsninger. Og også alltid vært der for hverandre. Basert på tid, alder barn, andre forpliktelser, geografisk avstand. 

For en trist familie du har, om dette er innstillingen din.. Ellers har du rett og slett ingen praktisk erfaring overhodet. 

Anonymkode: 87959...63e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Jeg vokste opp slik som barn. Vil fraråde det på det sterkeste for alles del!

Anonymkode: 0b26e...616

Og jeg vokste opp slik og vil på det sterkeste anbefale det. Mange fordeler. 

Anonymkode: dc30e...abd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg vokste opp slik som barn. Vil fraråde det på det sterkeste for alles del!

Anonymkode: 0b26e...616

Da må du gjerne utdype litt. 

For vi er mange som (fortsatt i denne verden) tar vare på hverandre. Men som likevel er obs på hva nedsidene med det kan være. Setter grenser, og tar hensyn til alle parter. Og er det noe vi ikke har tenkt på eller vurder, så vil vi gjerne vite det. 

Anonymkode: 87959...63e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Da må du gjerne utdype litt. 

For vi er mange som (fortsatt i denne verden) tar vare på hverandre. Men som likevel er obs på hva nedsidene med det kan være. Setter grenser, og tar hensyn til alle parter. Og er det noe vi ikke har tenkt på eller vurder, så vil vi gjerne vite det. 

Anonymkode: 87959...63e

Man kan selvsagt fortsatt ta vare på hverandre selv om man ikke velger å bo i en generasjonsbolig

Anonymkode: 12c27...3ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

 

Altså.... fra to som har eldre foreldre...

1) Vi bryr oss veldig mye om hverandres foreldre. De har alltid vært der for oss. De er vår familie. Det går ikke ut over vår relasjon. Da kan ikke forholdet være særlig sterkt. 

2) Man har samme rettigheter om de bor i generasjonsbolig, som om de bor alene. Hjemmesykepleie og -hjelp tar seg av det nødvendige. Men vi slipper å sette oss i bilen og kjøre (eller til og med fly), og kan i stedet for bare stikke ned. For litt selskap. Med varm mat. For å vaske litt. 

3) Det tar de hensyn til uansett, tro meg. De vet om de har pårørende eller ikke. De går ofte etter situasjonen når de er innom, og setter på mer eller mindre. Og man må kjempe uansett. 

4) Søsken, på begge sider, har alltid hatt veldig god dialog om gode løsninger. Og også alltid vært der for hverandre. Basert på tid, alder barn, andre forpliktelser, geografisk avstand. 

For en trist familie du har, om dette er innstillingen din.. Ellers har du rett og slett ingen praktisk erfaring overhodet. 

Anonymkode: 87959...63e

Jeg har hørt at man kan få færre rettigheter mtp hjemmesykepleien da de regner med at det er hjelp i huset , så det ville jeg sjekka nøye ut

Anonymkode: 12c27...3ab

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp i generasjonsbolig. Vil absolutt ikke anbefale det, men det kommer jo an på besteforeldrene. For vår del førte det til «besøk» ørten ganger om dagen og konflikt mellom mine foreldre (en forelder som ville sette ned foten og en annen som følte seg i skvis mellom ektefelle og egne foreldre) 

Men jeg tror at dersom det hadde vært de andre besteforeldrene mine som hadde bodd der så hadde det vært helt topp! 

I tillegg opplevde vi at kommunen brukte det som en hvilepute at familie bodde vegg i vegg da de ble gamle og pleietrengende. Det er mangel på omsorgsboliger og sykehjemsplasser de fleste steder, og da den siste gjenlevende besteforelderen ble dement ble h*n ikke prioritert for plass. Det var avslag etter avslag, mens vi i nærmeste familie måtte fungere som fulltids pleiere. Anbefaler det virkelig ikke. 

Anonymkode: e59bf...501

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg har hørt at man kan få færre rettigheter mtp hjemmesykepleien da de regner med at det er hjelp i huset , så det ville jeg sjekka nøye ut

Anonymkode: 12c27...3ab

Dette!

Jeg har skrevet over. Den eldre som bodde i generasjonsbolig hos oss fikk innvilget hjemmesykepleie, men på sine eldre dager ble h*n forvirret og sendte de på dør, med beskjed om at h*n ikke trengte hjelp av de.  Dusj, stell, mat osv. havnet på oss. Så vedkommende fikk vedtak på tjenester, men de kom ikke lenger enn til gangen før de dro igjen (tok maks 2 minutter før de kjørte av gårde, jeg timet det)

Hovedutfordringen var at vedkommende ikke fikk plass på sykehjem når pleiebehovet ble for stort. Den eldre ble jo ivaretatt av oss, og når kommunen mangler plasser er det jo da enkelt å skjønne hvem som får avslag. Det var noen veldig krevende år. 

Anonymkode: e59bf...501