Mistet interesse for hobby, trist

[AnonymBruker]

Hele oppveksten var jeg kreativ og glad i alle måter å skape ting. Broderte, strikket, tegnet, malte, laget ting av papp tre papir, tape hyssing osv. Det varte helt utover videregående, men noe skjedde da voksenlivet startet. Jeg mistet helt interessen. Selv om jeg savner den tiden jeg bare elsket å lage ting. Det kjennes ikke gøy ut lenger. På samme måte som å leke, det er jo ikke gøy når man er voksen. Men det er mange voksne som synes strikking hekling og tegning er gøy. Så hva har skjedd og hva kan jeg gjøre? Vil så gjerne få tilbake gleden og roen jeg husker jeg hadde, og tilfredsheten ved å ha laget noe selv. Jeg har laget noe nå og da, men får aldri godfølelsen igjen, det føles bare som om jeg gjør det for å forsøke å bevise noe. Kan det ha noe med at mobilen har begynt å konkurrere ut andre aktiviteter? Sosiale medier gir raskere belønning for mindre innsats, men på sikt føles det bare tomt. 

Anonymkode: 23c96...4a0

[AnonymBruker]

Legg bort mobilen og finn tilbake til deg selv. Å leke og bruke tid på hobbyer kan man fint gjøre som voksen, og er noe man burde prioritere. Livet blir fort monotont og kjedelig uten, og hvem vil leve et kjedelig liv?

Anonymkode: cab1c...aba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Legg bort mobilen og finn tilbake til deg selv. Å leke og bruke tid på hobbyer kan man fint gjøre som voksen, og er noe man burde prioritere. Livet blir fort monotont og kjedelig uten, og hvem vil leve et kjedelig liv?

Anonymkode: cab1c...aba

Ja hvis det var så enkelt. Jeg har levd 15 år som voksen og jeg har selvfølgelig gitt med selv restriksjoner på mobilbruk og startet opp en hel del hobbyprosjekter. Noen ganger blir de liggende, noen gange rfullfører jeg. Men gleden er borte, jeg synes det er kjedelig.

Anonymkode: 23c96...4a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja hvis det var så enkelt. Jeg har levd 15 år som voksen og jeg har selvfølgelig gitt med selv restriksjoner på mobilbruk og startet opp en hel del hobbyprosjekter. Noen ganger blir de liggende, noen gange rfullfører jeg. Men gleden er borte, jeg synes det er kjedelig.

Anonymkode: 23c96...4a0

Da må du jo bare utforske nye hobbyer til du finner en ny glede. 

Og ellers kjenner jeg meg ikke igjen i at det er kjedelig å leke når man blir voksen, men jeg tvingte meg til å gjøre det jevnlig det pga depresjon og det hjalp vanvittig! 

Anonymkode: 451d5...ea8

[AnonymBruker]

Dopaminutløsningen man får ved mobilbruk (spill og sosiale medier hovedsakelig) er såpass stor at veldig mange aktiviteter ikke klarer å matche det. Derfor føles de dølle ut, fordi hjernen forventer en viss dopaminutløsning, som den ikke får og signaliserer at denne aktiviteten var ikke noe særlig. Det er på samme måte som at rusmisbrukere gjerne går over på tyngre og tyngre rus eller alkoholikere som synes verden er et kjedelig sted uten alkohol osv.

Det er vanskelig, men man må faktisk avvenne hjernen de heftige dopaminutløsningene så den kan regulerer hva som faktisk er normalt igjen.

Anonymkode: 3c610...a2e

[AnonymBruker]

Det er jo ganske vanlig at interessen for ting går opp og ned. Det betyr ikke at det er noe galt, eller at du har blitt mobilavhengig. Dette skjedde før mobiltelefonene også. 

Jeg syr. Innimellom daler gleden over syingen. Noen ganger tar jeg da bare en pause, og utforsker andre ting å drive med. Eller så fokuserer jeg på å sy noe jeg virkelig har lyst på, ikke bare noe jeg strengt tatt trenger. 

Sist jeg opplevde manglende sy-glede, gikk jeg inn for å lære meg noe nytt. Jeg hadde til da bare sydd klær, men nå gikk jeg inn for å lære meg å sy vesker. Det å lese sy-bøker, se sy-videoer, og gjøre noe annet enn å faktisk sitte og knote med stoff og faktisk sying, ga meg mye sy-glede igjen. 

Anonymkode: 899bf...172

[AnonymBruker]

For min del er det dagens teknologi med spesielt mobilen som har gjort noe med meg. 

Jeg pleide å elske å lese bøker. Nå klarer jeg ikke å konsentrere meg lengre pga den hersens mobilen. Samme gjelder filmer. Jeg klarer ikke å se en film uten å samtidig scrolle på mobilen. 

Jeg tror det har med FOMO å gjøre. Tenk om noen har sendt meg ei melding og jeg ikke ser den før det er gått en time 🙈? Hva om hun eller han har lagt ut en ny story på snap? Det må jeg jo få med meg.  

Fy, så trist når jeg tenker på det😥

Anonymkode: 0da08...7e2

[AnonymBruker]

For min del går det mer på at jeg er mer sliten og tappet for energi pga. jobb og stress og ja, livet generelt enn da jeg drev aktivt på med kreative hobbyer. Jeg savner hobbyene mine, spesielt de kreative, men det er liksom aldri rom for det mer fordi jeg alltid kjenner meg som "for lite smør spredt utover for mye brød", som en viss hobbit sa så fint. Det må liksom være litt overskudd.

Anonymkode: a366e...242

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hele oppveksten var jeg kreativ og glad i alle måter å skape ting. Broderte, strikket, tegnet, malte, laget ting av papp tre papir, tape hyssing osv. Det varte helt utover videregående, men noe skjedde da voksenlivet startet. Jeg mistet helt interessen. Selv om jeg savner den tiden jeg bare elsket å lage ting. Det kjennes ikke gøy ut lenger. På samme måte som å leke, det er jo ikke gøy når man er voksen. Men det er mange voksne som synes strikking hekling og tegning er gøy. Så hva har skjedd og hva kan jeg gjøre? Vil så gjerne få tilbake gleden og roen jeg husker jeg hadde, og tilfredsheten ved å ha laget noe selv. Jeg har laget noe nå og da, men får aldri godfølelsen igjen, det føles bare som om jeg gjør det for å forsøke å bevise noe. Kan det ha noe med at mobilen har begynt å konkurrere ut andre aktiviteter? Sosiale medier gir raskere belønning for mindre innsats, men på sikt føles det bare tomt. 

Anonymkode: 23c96...4a0

En hobby, ts, har ikke verdi i sin varighet, men i sin kvalitet. 

Vi lever, dessverre, i et samfunn der tidligere generasjoner har valgt å ilegge kvantitet verdi over kvalitet. et forhold har verdi i sin varighet, ikke i sin økte livskvalitet de årene det varte. En forretning måler sin vellykkethet i antal leveår, ikke i tall år eiere og arbeidere levde godt med bedriften. En hobby måler sin vellykkethet ikke i gleden den vågar deg se 3-9 månedene du utførte den, men i det at du utførte den over tid.

Varighet, ts, har ikke egentlig verdi. Å nyte en hobby en måned eller et år er av verdi, slik et forhold av 3-6 måneder eller år er v verdi. Og alt er av mer verdi om du avslutter før det gir negativ livskvalitet enn om du tvinger deg gjennom. 

Jeg synes heller ikke barndommens sysler gir verdi. Det er fordi de tilhørte barn. De utfordrer ikke det voksne intellektet. Kanskje holder det om du øker vanskegraden så det er tilpasset en voksen. At du heller enn å male slik du gjorde før utfordrer deg på å melde deg på kurs, male livaktig eller på annen måte øker intensiteten slik at du, som voksen, kan bruke all din kapasitet (for det gjør barn, de gir et prosjekt sitt alt, vi voksne forenkler og gjør ting lettvint for oss selv). Muligens bør du utforske helt andre arenaer - hva med maraton, ølbrygging eller seiling? Alle fremragende hobbyer for enkelte.

Og så tror jeg mange voksne idealiserer barndommen. Ja, man lekte. Man drev med ting. Men i overveldende grad så - kjedet man seg. Dag ut, og dag inn. Uke ut, og uke inn. Skoleår fulgte skoleår, og ingen av dem var utfordrende, givende eller særlig  annet enn - kjedelig. Kanskje husker du bare høydepunktene i en jevnt over ikke spesielt morsom hverdag, slik barn flest husker sommeren som full av solskinn og vinteren full av snø (spoiler: de var ikke det)?

Anonymkode: b2ca8...815