Noen med erfaringer fra gruppeterapi her?

[AnonymBruker]

Har selv blitt utredet og det har ikke blitt satt noen diagnose, men jeg strever likevel med ulike ting som ikke kvalifiserer til diagnose men som er grunnen til at jeg går i gruppeterapi. Men i gruppen går det andre med div diagnoser og reaksjonsmønstre som gjør meg usikker. Ingenting vondt om dem eller diagnoser men blir rett og slett i tvil om gruppe er riktig for meg. Noen med erfaringer her? 

Anonymkode: 9c1d1...26f

[binders11]

Uavhengig av diagnose kan gruppeterapi være nyttig hvis man får til å dele, er åpen for andres erfaringer, tanker og innspill. Det finnes diagnoser der jeg er usikker på hvor hensiktsmessig gruppe er da man kan bli trigget av hverandre, men usikkerheten min skyldes uvitenhet og ikke erfaring. Selv har jeg gode erfaringer med gruppeterapi til tross for ulike diagnoser fordi bare det å dele og sette ord på utfordringer er nyttig.

[AnonymBruker]

binders11 skrev (2 minutter siden):

Uavhengig av diagnose kan gruppeterapi være nyttig hvis man får til å dele, er åpen for andres erfaringer, tanker og innspill. Det finnes diagnoser der jeg er usikker på hvor hensiktsmessig gruppe er da man kan bli trigget av hverandre, men usikkerheten min skyldes uvitenhet og ikke erfaring. Selv har jeg gode erfaringer med gruppeterapi til tross for ulike diagnoser fordi bare det å dele og sette ord på utfordringer er nyttig.

Takk for innspillet ditt! Det er det du beskriver, jeg har ønsket å oppnå. Jeg har lett for å dele og veldig åpen for andres innspill. Men noen trigges av nettopp det jeg strever med (uten å spesifisere det her). Jeg begynte i gruppe  for å lære mer om meg selv og ikke for å føle meg dårligere av det jeg strever med, så når noen trigges av det og reagerer kraftig så blir det liksom motsatt effekt for meg. Jeg har allerede bånn selvtillit og vurderer nå å slutte pga dette for det gir meg ikke engang null, det gir meg minus. 

Anonymkode: 9c1d1...26f

[AnonymBruker]

Det var litt uklart hva som er målet for gruppeterapien du går i. Hvis det skal ha noe for seg må vel dere i gruppen ha noe slags type felles utfordringer å jobbe med? Jeg har gått i en terapigruppr for angst. Jeg synes ikke jeg kjente meg helt igjen i de andres situasjon da de andre hadde nyoppstått panikkangst, mens jeg har unnvikende personlighetsforstyrrelse.

Anonymkode: 352d4...c79

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Takk for innspillet ditt! Det er det du beskriver, jeg har ønsket å oppnå. Jeg har lett for å dele og veldig åpen for andres innspill. Men noen trigges av nettopp det jeg strever med (uten å spesifisere det her). Jeg begynte i gruppe  for å lære mer om meg selv og ikke for å føle meg dårligere av det jeg strever med, så når noen trigges av det og reagerer kraftig så blir det liksom motsatt effekt for meg. Jeg har allerede bånn selvtillit og vurderer nå å slutte pga dette for det gir meg ikke engang null, det gir meg minus. 

Anonymkode: 9c1d1...26f

Hvis du er unnvikende og går i gruppe med  noen emosjonelt ustabile, så kan gruppeterapi gjøre vondt verre.

Anonymkode: 352d4...c79

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det var litt uklart hva som er målet for gruppeterapien du går i. Hvis det skal ha noe for seg må vel dere i gruppen ha noe slags type felles utfordringer å jobbe med? Jeg har gått i en terapigruppr for angst. Jeg synes ikke jeg kjente meg helt igjen i de andres situasjon da de andre hadde nyoppstått panikkangst, mens jeg har unnvikende personlighetsforstyrrelse.

Anonymkode: 352d4...c79

Skulle gjerne vært mer spesifikk men da skjønner de andre gruppedeltakerne med en gang at det er meg, dersom de leser her. 
Det hadde vært nyttig å få det litt mer spesifikt for meg ja. Men det er nok ikke lett å oppdrive. Samtidig så er det flere ulike ting folk i gruppa strever med, og det kan være fint for meg å møte litt ulike mennesker. Men blir veldig i tvil om jeg passer i gruppe med folk med personlighetsforstyrrelser o.l. Jeg tåler fint konstruktive tilbakemeldinger, men kraftige reaksjoner på de tingene jeg strever med og som er veldig sårt for meg, nei det trenger jeg ikke. 

Anonymkode: 9c1d1...26f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvis du er unnvikende og går i gruppe med  noen emosjonelt ustabile, så kan gruppeterapi gjøre vondt verre.

Anonymkode: 352d4...c79

Jeg er ikke unnvikende. Men jeg tar veldig innover meg andre sine følelser. 

Anonymkode: 9c1d1...26f

[AnonymBruker]

Men er ikke poenget at vi må jobbe med våre triggere, og at disse triggerne blir synliggjort i slike gruppetimer? At du blir trigget, viser på en måte hvor jobben ligger hos deg? 

Anonymkode: 99132...5da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men er ikke poenget at vi må jobbe med våre triggere, og at disse triggerne blir synliggjort i slike gruppetimer? At du blir trigget, viser på en måte hvor jobben ligger hos deg? 

Anonymkode: 99132...5da

Det er en annen som blir trigget av det jeg strever med. 

Anonymkode: 9c1d1...26f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det er en annen som blir trigget av det jeg strever med. 

Anonymkode: 9c1d1...26f

Hvordan håndterer gruppelederen det?

Anonymkode: 352d4...c79

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvordan håndterer gruppelederen det?

Anonymkode: 352d4...c79

Slik jeg opplever det, forholder gruppelederen seg nøytral. Emosjonelle reaksjoner er akseptert. 
Bare for å presisere akkurat det så er også emosjonelle reaksjoner akseptert fra min side, men ikke kraftige voldsomme reaksjoner som føles som et personlig angrep på meg. Det gjør alt veldig mye verre for meg. 

Anonymkode: 9c1d1...26f

[binders11]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det er en annen som blir trigget av det jeg strever med. 

Anonymkode: 9c1d1...26f

Det er gruppeledernes ansvar å håndtere det, ikke ditt. Og kanskje jobber den andre deltakeren og teamet med det. 

[AnonymBruker]

binders11 skrev (Akkurat nå):

Det er gruppeledernes ansvar å håndtere det, ikke ditt. Og kanskje jobber den andre deltakeren og teamet med det. 

Takk, det er slik jeg også føler det. Synes det er veldig rart hvis det skal være sånn, da fortsetter ikke jeg der. 

Anonymkode: 9c1d1...26f

[AnonymBruker]

Jeg har aldri klart tanken på gruppeterapi. Liker å holde tankene mine for meg selv, og lufte de med én behandler. 

Litt fordi jeg tar inn, kjenner på og vurderer det andre sier, og jeg er såpass dårlig at jeg vil gjerne vite at det kommer fra noen som har en faglig bakgrunn som kan hjelpe meg. Har også engstelig og unnvikende personlighetsforstyrrelse, den gjør nok sitt. Har opplevd mye mobbing, og levd med en forelder som har drevet psykisk vold, så jeg passer meg for hvem jeg snakker med. Ikke fordi det jeg snakker om er så spesielt eller hemmelig, men fordi det er mine tanker, og jeg foretrekker at de blir hos noen som har taushetsplikt 🤦‍♀️😅 

Anonymkode: 9867c...012

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Det er en annen som blir trigget av det jeg strever med. 

Anonymkode: 9c1d1...26f

Dere blir jo begge trigget. Det ene utelukker ikke det andre. Hans trigger trigger deg igjen, i en kjedereaksjon.

Anonymkode: 99132...5da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Dere blir jo begge trigget. Det ene utelukker ikke det andre. Hans trigger trigger deg igjen, i en kjedereaksjon.

Anonymkode: 99132...5da

Det er mulig, men vedkommendes reaksjon ville nok trigget de fleste som fikk en slik reaksjon uavhengig om man strevde med ting eller ei. Tror ikke noen i denne gitte settingen ville opplevd en så voldsom reaksjon rettet mot seg selv som forståelig eller akseptabel. 

Anonymkode: 9c1d1...26f

[AnonymBruker]

Men har ikke du individuelle samtaler med behandler i tillegg? For å nettopp snakke om dette. 

Anonymkode: 02929...c78

[AnonymBruker]

Jeg tror det er veldig individuelt. Gruppeterapi med folk med ulike former for angstlidelser hadde null virkning for meg. Jeg opplevde at jeg var på et helt annet sted enn de andre på gruppa mi, fordi jeg visste jo allerede alt dette som var tema fra gang til gang, med at angst er irrasjonell frykt med reelle reaksjoner, at det ikke er noe som er farlig og at det er hjernen som lurer meg til å være i fluktmodus fordi den har laget nervebaner som gjør at den tolker signaler rundt meg som noe farlig, selv om det ikke er farlig. Mens mange på gruppa fikk aha-opplevelser allerede der. Jeg følte jeg trengte konkrete oppgaver/øvelser å gjennomføre for å komme videre, og det var ikke noe slikt på de gruppene jeg har deltatt i. Det var først da jeg fikk individuell oppfølging hos en ung, nyutdannet psykolog som egentlig bare var vikar at det løsna - for han så at jeg ikke trengte å "snakke ut" eller belæres i noen stor grad, men vi satte i gang med konkrete øvelser. Det hjalp. Har ikke angst mer!

Anonymkode: dfdff...4a4