Vil gjerne finne en kjæreste, men aner ikke om jeg tør å prøve igjen.

[AnonymBruker]

Kvinne i 30 årene her. Har vært kjempeforelsket i en mann en gang, men det var vel ikke gjensidig. Jeg er fremdeles kjempelei meg for dette, og jeg savner han hver dag fremdeles, over et halvt år etter. Jeg prøver å se fremover osv, men det er ikke enkelt for meg. Jeg har lyst til å tro på kjærligheten, men jeg synes det er skummelt å slippe noen inn igjen. Jeg føler risikoen for å bli såret er så høy, samtidig som jeg ikke har lyst til å være alene. 

Det er også veldig vondt å føle seg avvist. 

Har du noen tips å komme med, vært i samme situasjon selv? Hva gjorde du for å få det bedre? 

Anonymkode: cfcf4...ad7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg føler risikoen for å bli såret er så høy, samtidig som jeg ikke har lyst til å være alene.

Den er det. Livet er et sjansespill, noe av det beste vi lærer oss, gjerne fra foreldre i en ung alder, er at vi må ta sjanser. Det innebærer at vi blir skuffet både nå og da, men det er også det som gir oss mest glede her i livet når det lykkes. Noe det ofte gjør, den ene personen var bom, men det er mange muligheter igjen!

Anonymkode: daacc...098

[AnonymBruker]

No pain no gain

Anonymkode: 7cb91...a49

[AnonymBruker]

Hadde det helt likt, lot ingen komme nær, så møtte jeg er så utrolig snill og flott mann, så nå er vi kjærester og jeg er sjeleglad for at eksen gjorde det slutt, selv om det knuste meg der og da. 

Anonymkode: 54be5...b6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Hadde det helt likt, lot ingen komme nær, så møtte jeg er så utrolig snill og flott mann, så nå er vi kjærester og jeg er sjeleglad for at eksen gjorde det slutt, selv om det knuste meg der og da. 

Anonymkode: 54be5...b6d

Så herlig! Hvordan møtte du han du er sammen med?

Anonymkode: cfcf4...ad7

[AnonymBruker]

Jeg har egentlig aldri blitt såret...men allikevel alltid hatt guarden oppe og aldri virkelig sluppet noen inn.

Men jeg har alltid hatt ekstremt gode instinkter. Problemet var at jeg i yngre alder ikke lyttet til dem.

Var i forhold med fine menn, men de var jo egentlig aldri rett for meg. Jeg var ung og forvirret.

Det tok meg 40 år og en skilsmisse for å finne kjærligheten. 

Jeg møtte han på Happn og det var en øyeblikkelig kjemi allerede i chatten. Det ble så mye chatting at vi faktisk måtte ta en telefonsamtale for å prate om alt vi ville prate om. Den samtalen varte i 3 timer. Og det var uten å ha møtt hverandre samme uken vi startet å chatte.

Da vi møttes uken etter smalt det. Vi kjente begge øyeblikkelig på denne "Komme hjem" følelsen. Som om vi kjente hverandre fra et tidligere liv. Det var ingen murring. Ingen mage følelse som dirret. Baren ren sjelefred i hans nærvær.

Med han lærte jeg at kjærlighet faktisk er enkelt. Vi er bare synkronisert og trygg på hverandre. Vi er bestevenner, kjærester, elskere, partnere.

Med hånden på hjertet så kan jeg si at når du møter den rette så vet du det.

Den siste puslebrikken bare faller på plass. Det er ikke usikkerhet, dramakrangling eller spill. 

Du kjenner kun på ro.

Nå er vi forlovet og har kjøpt hus sammen og gifter oss til neste år. 

 

 

Anonymkode: 05eb7...767

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Kvinne i 30 årene her. Har vært kjempeforelsket i en mann en gang, men det var vel ikke gjensidig. Jeg er fremdeles kjempelei meg for dette, og jeg savner han hver dag fremdeles, over et halvt år etter. Jeg prøver å se fremover osv, men det er ikke enkelt for meg. Jeg har lyst til å tro på kjærligheten, men jeg synes det er skummelt å slippe noen inn igjen. Jeg føler risikoen for å bli såret er så høy, samtidig som jeg ikke har lyst til å være alene. 

Det er også veldig vondt å føle seg avvist. 

Har du noen tips å komme med, vært i samme situasjon selv? Hva gjorde du for å få det bedre? 

Anonymkode: cfcf4...ad7

Følelser kan komme og gå. Du blir sterkere for hver gang selv om det kan være tøft.

Det er bedre å bli avvist en gang for mye, enn en gang for lite.

Ta vare på deg selv. Vær din egen bestevenn. Gjør det som gjør deg glad når du kan gjøre det. Tillat deg selv å sørge. Det er veldig viktig.

Du er ikke emosjonelt tilgjengelig, eller klar for et nytt forhold før du har kommet deg gjennom dette.

Anonymkode: e99b7...ab6

[AnonymBruker]

Jeg er i forhold men beveger meg vekk fra han psykisk. For det har skjedd så mange små ting de to årene vi har vært sammen som har såret meg så innmari mye. Jeg trodde han var den store kjærligheten, og jeg trodde aldri jeg kunne få han. 

Nå kommer jeg bare til å ri det ut til han er lei. Vi trenger jo aldri å se hverandre egentlig. Vi må jo ikke gjøre noen ting sammen egentlig. Vi, eller han, er veldig opptatt.

Så tror jeg ikke jeg kan finne noen igjen. Jeg finner bare drittsekker som vil utnytte meg og bruke meg. Jeg tror absolutt ikke at jeg er mulig å elske. Ikke av et oppegående og tvers igjennom godt menneske. Er bare rasshøl som dras mot meg. Jeg er søppel og ikke mulig å like for alt jeg er. 

Jeg orker ikke mer. Jeg har gitt opp alt som har med "kjærlighet" å gjøre, det eksisterer ikke for meg.

Anonymkode: 0ddb3...6f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så herlig! Hvordan møtte du han du er sammen med?

Anonymkode: cfcf4...ad7

Tinder faktisk. Møtte eksen der også. Har nesten bare gode opplevelser med tinder, møtt mange flotte menn, bare ikke for meg, men altså 2 forhold  

En dust her og der og mange matcher som selvfølgelig lyste av røde flagg, men de bare slettet jeg. 
Dette er de siste 5 årene. 

Anonymkode: 54be5...b6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Følelser kan komme og gå. Du blir sterkere for hver gang selv om det kan være tøft.

Det er bedre å bli avvist en gang for mye, enn en gang for lite.

Ta vare på deg selv. Vær din egen bestevenn. Gjør det som gjør deg glad når du kan gjøre det. Tillat deg selv å sørge. Det er veldig viktig.

Du er ikke emosjonelt tilgjengelig, eller klar for et nytt forhold før du har kommet deg gjennom dette.

Anonymkode: e99b7...ab6

Jeg følte at jeg hadde funnet min trygge havn, hver gang jeg lå i armene hans. Jeg følte meg avslappet og naturlig med han, at jeg kunne være meg selv. Jeg bare savner han. Hvor lenge savnet kommer til å sitte i, det vet jeg virkelig ikke. Kanskje det alltid vil sitte der, for jeg føler at han var den ene for meg.

Tøft er det ja, det finnes ikke vondere enn å bli avvist av en man har så lyst til å være sammen med. 

Anonymkode: cfcf4...ad7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Jeg følte at jeg hadde funnet min trygge havn, hver gang jeg lå i armene hans. Jeg følte meg avslappet og naturlig med han, at jeg kunne være meg selv. Jeg bare savner han. Hvor lenge savnet kommer til å sitte i, det vet jeg virkelig ikke. Kanskje det alltid vil sitte der, for jeg føler at han var den ene for meg.

Tøft er det ja, det finnes ikke vondere enn å bli avvist av en man har så lyst til å være sammen med. 

Anonymkode: cfcf4...ad7

Håper du klarer å gi slipp på dette for din egen del...Dette er ikke sunt eller bra for deg.

Nei han var ikke din trygge havn. Han er ikke din. Glem han! Du bærer på en illusjon som du har skapt i ditt eget hode.

Selvfølgelig er det vondt.

Fokuser på deg selv i stedet. Du fortjener så mye bedre enn han kunne gi deg. Han fortjente deg ikke.

Dyrk deg selv og din kvinnelighet. 

Det er det som er nøkkelen til frihet.

Anonymkode: e99b7...ab6