Har jeg brukt mange år på noe jeg ikke passer til?

[AnonymBruker]

jeg er straks ferdig med medisinstudiet etter seks lange år, men jeg kjenner mer og mer på at jeg kanskje har valgt feil. Jeg synes det er vanskelig å takle så mye sykdom og lidelse rundt meg. Jeg bryr meg veldig mye om pasientene mine, og klarer ikke å legge fra meg bekymringer når jeg har fri. Det tærer på meg, og jeg begynner å tvile på om jeg egentlig passer til dette yrket. Noen ganger tenker jeg at jeg burde valgt noe helt annet. Nå som jeg snart er ferdig, aner jeg ikke helt hva jeg skal gjøre.
 

Jeg vil gjerne høre fra folk som har vært i lignende situasjon og som har tvilt på om de har valgt riktig studie. Hvordan håndterte dere det, og hva gjorde dere videre?

Anonymkode: 3c210...355

[AnonymBruker]

Jeg tror dette er et spørsmål som bare du kan svare på.  Lege blir et litt vanskelig yrke dersom man ikke klarer å legge jobben igjen på jobben. Det er bra å ha en lege som bryr seg, og det kan fort være at du blir bedre med å finne en balanse i det når du er litt mer erfaren.

 

Kanskje du kunne tenkt på å spesialisere deg innen et område som ikke innebærer seriøse sykdommer/lidelser.

Anonymkode: 508e2...9fe

[AnonymBruker]

Det er fint å bry seg og å være empatisk, men du bør ha noen verktøy for å skape en balanse. Hva med noen timer hos en psykolog som kan hjelpe deg med akkurat dette?

Anonymkode: 36b01...f13

[AnonymBruker]

Spesielt første 1-2 år etter man er ferdig er det vanlig å ha vansker med å legge fra seg jobben. Men man må lære seg teknikker for å legge det fra seg og koble seg inn igjen neste morgen/vakt.

Helsevesenet trenger virkelig leger som bryr seg! ❤️ 

Anonymkode: 1cf12...db7

[AnonymBruker]

Sett på samfunnsmedisin, f.eks fhi eller hva med å bli navlege eller jobbe for et forsikringsselskap? 
Mange arbeidsgivere vil ha folk med medisinfaglige utdanninger men det innebærer ikke pasientkontakt 

Anonymkode: ea295...bd6

[fru Alving]

Jeg tror du kan jobbe med deg selv for å ikke ta deg nær av å møte på syke pasienter og skjebner. Det er fint å bry seg men det må være levelig for deg.

Og så tror jeg det finnes mange jobber innen medisin hvor du ikke treffer pasienten. Forskning er noe. Legemiddel bransjen. Være lege ved en privat klinikk, kosmetisk lege Forsikring NAV osv..

[AnonymBruker]

Hva med farmakologi?

Anonymkode: 75e3b...139

[AnonymBruker]

Kunne du blitt dermatolog?

Anonymkode: 652cd...aeb

[AnonymBruker]

Du blir herdet. 

Anonymkode: fbb1c...8a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kunne du blitt dermatolog?

Anonymkode: 652cd...aeb

Kan love deg at en dermatolog ser mye kjipe ting og mye lidelse. 

Når det er sagt, mange av oss har følt på det samme som deg. Til en viss grad går det over, eller rettere sagt, man blir bedre til å takle det. Og ikke minst, så velger man gjerne spesialiteter eller yrkesveier hvor man ikke blir så "trigget" og påvirket. Som LIS1 får du prøve litt forskjellig, og du merker fort hva du ikke trives med. 

Du kan også se på spesialiteter du ikke blir så mye eksponert for i løpet av studiet og som LIS, feks arbeidsmedisin, samfunnsmedisin, medisinsk genetikk, de ulike lab-fagene, eller gå helt bort fra klinikken og heller jobbe i forvaltningen eller innenfor administrasjon. Noen jobber også innenfor konsulentbransjen. Ta en phd innenfor basalfag og hopp av klinikken helt? 

Det er flere muligheter enn man tror

Anonymkode: 98fe4...c9f