Barnet gruer seg til matte allerede, 3. klasse

[AnonymBruker]

I dag viser det seg at barnet gruer seg til mattetimen. Både jeg og far er særs dårlig i matte, men har prøvd å ikke overføre dette til barnet, da vi har lest forskning som tilsier at barn arver foreldrenes holdning til matte. Men nå begynner det allerede å butte. Barnet er ikke spesielt god på å stå i problemløsning og utfordinger, så dette trener vi på, så jeg ser på mattevegringen som en konsekvens av dette.

Barnet er ekstremt god på språk - som jeg og far også er. Da har man ikke mattehjerne! Hvordan skal vi overleve de neste 10 årene? 😂

Noen tips?

Anonymkode: c6306...747

[AnonymBruker]

Øve, øve, øve.

Jeg har en andreklassing som det ikke går spesielt bra med i matte og vi må legge ned ekstra innsats hjemme for at barnet skal henge med. Får tilrettelagt undervisning i mindre gruppe på skolen.

Snakk med lærer hvordan barnet ligger an opp mot målene og øv på det som ikke sitter hjemme. Det finnes og mye hjelpemidler som kan brukes for visualisering av regnestykkene.

Anonymkode: 49bbe...838

[AnonymBruker]

Godt jobbet med at dere har vært bevisste på å ikke overføre holdninger!

Men samtidig er jo evner også arvelige, så om begge foreldre har slitt med matematikk er det ikke overraskende at barnet også gjør det. Snakk med lærer, spør når/om det er er aktuelt å trekke inn PP-tjenesten. Alle barn har rett på tilrettelagt opplæring, også tidlig på barneskolen. Klarer han ikke å henge med klassen, er det bedre at han har eget opplegg enn at han sitter og opplever nederlag og manglende mestring. 

Anonymkode: 04a4d...c59

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Barnet er ekstremt god på språk - som jeg og far også er. Da har man ikke mattehjerne! Hvordan skal vi overleve de neste 10 årene? 😂

Anonymkode: c6306...747

Jo, man kan absolutt ha mattehjerne og være god i språk. Jeg var selv god i språk alltid, men klarte ikke å knekke mattekoden før i nesten voksen alder. Gjøre oppgaver, terpe og terpe og terpe er det eneste som fungerer. 

Anonymkode: 2afcc...3fd

[Myml1]

Senk nivået slik at han føler mestring, legg noen oppgaver innimellom som er litt vanskeligere slik at han blir nødt til å tenke. Om de fleste oppgavene han får er slik at han mestrer de lett, vil det bli mer rom for å tenke på et fåtall oppgaver. Å så er det bare å øve øve øve ☺️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

I dag viser det seg at barnet gruer seg til mattetimen. Både jeg og far er særs dårlig i matte, men har prøvd å ikke overføre dette til barnet, da vi har lest forskning som tilsier at barn arver foreldrenes holdning til matte. Men nå begynner det allerede å butte. Barnet er ikke spesielt god på å stå i problemløsning og utfordinger, så dette trener vi på, så jeg ser på mattevegringen som en konsekvens av dette.

Barnet er ekstremt god på språk - som jeg og far også er. Da har man ikke mattehjerne! Hvordan skal vi overleve de neste 10 årene? 😂

Noen tips?

Anonymkode: c6306...747

Jeg tenkte som deg: god på språk, dårlig på matte.

Så en dag fikk jeg en mattelærer som forklarte matte slik at det ble logisk og ikke noe som "bare skjer". Jeg forstod bakgrunnen for formelen på arealet av en sirkel og volumet på en kule. 

Jeg vil anbefale deg å sette deg litt inn i matte selv nå som du er voksen. Gjerne gå et mattekurs. 

Mitt mål for meg selv og barna har aldri vært at de skal få jobb i nasa, men at de skal kunne karre seg til en 3-4 i matte på ungdomsskole og vgs. Da må man holde oppe læringen fra småskolen siden matte hele tiden bygger videre på det man har lært tidligere.

Ang å øve på problemløsning så kan du feks være arlig på at du ikke vet hvordan noe skal gjøres, men oioioi SPENNENDE det er å finne det ut. Server det som litt detektivarbeid. 

(Noen bare hater matte, noen har dyskalkuli og noen får det ikke til uansett hvor hardt de jobber. Det handler ikke bare om å øve på å bli bedre, men også å håndtere å ikke mestre. Ønsker dere lykke til!)

Anonymkode: b5b37...b67

[Snok1]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Barnet er ekstremt god på språk - som jeg og far også er. Da har man ikke mattehjerne! Hvordan skal vi overleve de neste 10 årene? 😂

Noen tips?

Dere må øke egen klmpetanse sammen med barnet. «Matte er vanskelig» er dessverre verdens mest vanlige og mest aksepterte dårlige unnskyldning. Det krever øvelse og tålmodighet, men alle kan klare opp til og med grunnskolematte.

[Elliem]

Tidligere mattelærer på barneskolen her. Ta kontakt med lærer og ytre begykimringen. Be om råd om hvordan hjemmet kan hjelpe.

Ingenting er bedre for barnet med et godt skole-hjem samarbeid.

Å få hull i 1.-3.-klassepensum er noe herk!

Så et par konkrete tips: spill kort hvor du tar ut kongefamilien. Spill krig men i stedet er det den som regner ut hva høyeste tall minus laveste tall som vinner. (For å øve på minus) eller samme med pluss! Eller ganging. Øv på gangetabellen/lære sanger. Se på youtubevideoer. Spill yatzy hvor han må hjelpe til å regne samme score. Tiervenner er også viktig😊

Med datteren min skrev jeg ut feks 7-gangen, så 7×3, og på baksiden fasiten. Gikk ut i skogen og hadde rebuslek hvor hun måtte løpe frem og tilbake og samle inn de hun klarte å regne ut. 

Endret i går, 07:38 av Elliem

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Noen tips?

 

Kan dere lære dere matten sammen med barnet? Spør skolen om dere også kan få deres eget eksemplar av bøkene. Der er mange gode ressurser på nett. Dere har blitt voksne og det er meget mulig at dere vil klare å se på matematikken med andre øyne nå enn da dere var barn. Og slipp tanken om at matematikk må være vanskelig. Altfor mange stoler ikke på seg selv når det kommer til matten, for matte er liksom vanskelig så hvis de har kommet til et svar må det jo være feil.

Øve øve øve. Terpe terpe terpe. Snakk matte i hverdagen. 

Og når det kommer til gangetabellen, print ut og heng opp på badet, der hvor øynene faller når dere setter dere ned på doen  Firegangen, der kan dere bruke dyr og beina deres til å øve dere. Fem dyr, hvor mange bein har de til sammen. Eller biler. 2-gangen, mennesker eller sykler (hjulene). Osv osv

Og godteri, bruk rutene på sjokoladen. Eller slikkepinner når det kommer til pluss og minus. Det er uendelig mye man kan bruke som eksempler i hverdagen til matematikk. 

Deres barn kan også lære dere hva barnet kan så langt. Det er det også veldig mye læring i, for dere alle. Hvis dere alle klarer å legge i litt tid og ikke minst tålmodighet, kan dere klare det. Det aller viktigste er å få på plass de grunnleggende ferdighetene: pluss, minus, gange og dele. For i matematikken er det man gjør hele tiden. Alt bygges på det. 

 

Anonymkode: 967a8...ae2

[Tanuki]

Dere må øve! Spill som brukeren over foreslår er kjempebra. Ellers så er det mange ressurser på nettet. Vi bruker Khan Academy mye, har også mattebøker fra hjemlandet til mannen min, de er rett og slett mye bedre enn mattebøkene unge får på skolen her. 
Matte er ikke egentlig vanskelig, men det krever at man øver
Gjør det til en rutine

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

I dag viser det seg at barnet gruer seg til mattetimen. Både jeg og far er særs dårlig i matte, men har prøvd å ikke overføre dette til barnet, da vi har lest forskning som tilsier at barn arver foreldrenes holdning til matte. Men nå begynner det allerede å butte. Barnet er ikke spesielt god på å stå i problemløsning og utfordinger, så dette trener vi på, så jeg ser på mattevegringen som en konsekvens av dette.

Barnet er ekstremt god på språk - som jeg og far også er. Da har man ikke mattehjerne! Hvordan skal vi overleve de neste 10 årene? 😂

Noen tips?

Anonymkode: c6306...747

Ikke mattehjerne fordi en er god i språk`?  Mange barn og ungdom er veldig flinke i både matte og språk. Så dårlig unnskyldning. Viktigste er å øve og mengdetrening. Viktig ikke å falle av, for det er vanskelig å hente seg inn etterom det blir vanskeligere

Anonymkode: 83347...abe

[AnonymBruker]

Jeg ville hørt med lærer angående mattedysleksi. 
 

Hvis barnet (og dere) ikke har mattedysleksi, så må dere rett og slett øve. Bruk matte i hverdagen. For eksempel: Vi har tre gullerøtter, hvor mange blir det på hver, eller det er 6 dl melk i pannekakerøren, hvor mye er det igjen i melkekartongen da? (Start med en full kartong på 1 liter). 

Anonymkode: b5ece...4f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

I dag viser det seg at barnet gruer seg til mattetimen. Både jeg og far er særs dårlig i matte, men har prøvd å ikke overføre dette til barnet, da vi har lest forskning som tilsier at barn arver foreldrenes holdning til matte. Men nå begynner det allerede å butte. Barnet er ikke spesielt god på å stå i problemløsning og utfordinger, så dette trener vi på, så jeg ser på mattevegringen som en konsekvens av dette.

Barnet er ekstremt god på språk - som jeg og far også er. Da har man ikke mattehjerne! Hvordan skal vi overleve de neste 10 årene? 😂

Noen tips?

Anonymkode: c6306...747

Kanskje dere kan bli med ungen i matte leksene, og så øve selv samtidig i matten sammen med ungen?

Anonymkode: 6beae...e5f

[AnonymBruker]

Snakk med læreren, fortsett å øve og let etter positive sider ved matte.

Jeg hørte også dette med "god i språk, dårlig i matte" og motsatt da jeg var barn. Og det satte seg. Men jeg tror det er veldig viktig at man gjør alt man kan for å ikke la slike uttrykk bli sannhet. Her strevde både mannen min og jeg med matte da vi gikk på skolen, og så fikk vi et barn som elsker matte og jubler når hun har mattelekse i stedet for lesing. Egentlig tror jeg nok at både mannen og jeg kunne ha fått til matte mye bedre under andre omstendigheter. Jeg hang meg opp i at jeg ikke fikk det til like lett som venninnene mine, og så ga jeg opp. Mannen min likte ikke mattelæreren, og hadde problemer med å sitte i ro i timen og syntes matte var kjedelig og vanskelig og fant på alt mulig annet enn å prøve følge med i mattetimene.  

Anonymkode: 7561e...302

[anonym35445]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Øve, øve, øve.

Jeg har en andreklassing som det ikke går spesielt bra med i matte og vi må legge ned ekstra innsats hjemme for at barnet skal henge med. Får tilrettelagt undervisning i mindre gruppe på skolen.

Snakk med lærer hvordan barnet ligger an opp mot målene og øv på det som ikke sitter hjemme. Det finnes og mye hjelpemidler som kan brukes for visualisering av regnestykkene.

Anonymkode: 49bbe...838

Beste et nokk å øve masse ja. Jeg slet med matte på barneskolen og ungdomsskolen. Klarte så vidt en 3. På VGs løsna de å jeg fikk plutselig 5 i 1PY matte. Mye takke være gode lærere men også att jeg jobba jevnt og trutt gjennom året. Når jeg starta på påbygg gikk jeg ned igjenn til 3 og 4 men da var matten noen hakk opp også. Måten jeg jobba med matte på VGs var btw. å løse masse oppgaver og tidligere eksamener. Siekkert mange hundre oppgaver. For matte er ett modningsfag og ikke noe du blir god på gjennom natten. De kommer til å gå seg til, jeg lover❤️.

Endret i går, 08:54 av anonym35445

[Umbreon]

Det er nok mest en myte at man enten er god i språkfag eller matte.

Noen er gode i en av delene, mens andre er gode i begge eller ingen av de. Så jeg tror det er litt lurt å legge bort den tanken, så det ikke blir en selvoppfyllende profeti. Hvis dere alle tre går og tenker at «vi forstår ikke matte i dette huset» så blir det i alle fall ikke enklere. 

Kanskje dere heller kan tenke at dere alle har de forutsetningene som skal til for å lære dette, og at dere må hjelpe hverandre med det som utgangspunkt? Selv om det ikke kommer like lett til dere som språk, så betyr det jo ikke at dere ikke kan lære det. Faktisk kan det være en god erfaring å oppleve at man må jobbe for å lære det, hvis man «seiler igjennom» andre fag!