Hjelp til å bli et mer tålmodig menneske

[Franord]

Jeg har kolleger og venner, som jeg setter pris på, som er gode og hyggelige folk. Men som er glade i å prate. For eksempel i lunsjen på jobb så er det noen som dominerer  med å prate om seg og sitt. Om noen andre kolleger prøver å innlede en liten samtale seg i mellom, er hun snart på plass med å fortelle hva hun tenker om saken, og det tar laaang tid. Når lunsjen er over, har jeg ikke fått snakket med andre, enn å høre på denne ene. 

Samme gjelder venner og gode naboer. Som forteller i detaljer om noe de opplever i hverdagen. Det holder f.eks ikke å si at de har kjøpet dress til sønnen, men jeg får vite alt om hvilke butikker de var på, til hvilket klokkeslett, hvilke dresser hun ikke kjøpte og hva hun tenkte under hele denne kjøperunden. Historia tar fort  en halv time. 

Og egentlig har jeg ikke noe i mot å la folk snakke. De har behov for å fortelle om seg og sitt, og da tenker jeg at det må de få lov til.  Men jeg har begynt å bli eldre (overgangsalder), er sliten etter  full jobb og unger som trenger mye oppfølging, og jeg takler denne monologen folk bedriver dårligere og dårligere.  Min indre stemme blir bare mer og mer negativ, det er veldig slitsomt og jeg trekker meg mer unna folk, som jeg egentlig er glad i. 

Er det noen som har gode råd og tips om hva jeg kan gjøre for å bli mer raus og tålmodig med mine medmennesker igjen?  For jeg er redd jeg begynner å bli folkesky.  Eller er det den veien det går med mange av oss når vil blir eldre?

[AnonymBruker]

Jeg begynte å spise på kontoret. Lunsjen hos oss var "Kari"-show hver dag. 

Anonymkode: feba3...40d

[AnonymBruker]

Dette skulle jeg også gjerne hatt noen tips om. 

Anonymkode: 687b5...24a

[AnonymBruker]

Franord skrev (5 timer siden):

Jeg har kolleger og venner, som jeg setter pris på, som er gode og hyggelige folk. Men som er glade i å prate. For eksempel i lunsjen på jobb så er det noen som dominerer  med å prate om seg og sitt. Om noen andre kolleger prøver å innlede en liten samtale seg i mellom, er hun snart på plass med å fortelle hva hun tenker om saken, og det tar laaang tid. Når lunsjen er over, har jeg ikke fått snakket med andre, enn å høre på denne ene. 

Samme gjelder venner og gode naboer. Som forteller i detaljer om noe de opplever i hverdagen. Det holder f.eks ikke å si at de har kjøpet dress til sønnen, men jeg får vite alt om hvilke butikker de var på, til hvilket klokkeslett, hvilke dresser hun ikke kjøpte og hva hun tenkte under hele denne kjøperunden. Historia tar fort  en halv time. 

Og egentlig har jeg ikke noe i mot å la folk snakke. De har behov for å fortelle om seg og sitt, og da tenker jeg at det må de få lov til.  Men jeg har begynt å bli eldre (overgangsalder), er sliten etter  full jobb og unger som trenger mye oppfølging, og jeg takler denne monologen folk bedriver dårligere og dårligere.  Min indre stemme blir bare mer og mer negativ, det er veldig slitsomt og jeg trekker meg mer unna folk, som jeg egentlig er glad i. 

Er det noen som har gode råd og tips om hva jeg kan gjøre for å bli mer raus og tålmodig med mine medmennesker igjen?  For jeg er redd jeg begynner å bli folkesky.  Eller er det den veien det går med mange av oss når vil blir eldre?

Meditasjon er et nyttig verktøy for å ikke la seg påvirke eller slite seg ut på vegne av andre. Andres "støy" kan virke tappende.

Anonymkode: 0f144...48e

[Rødvinsfilosofen]

Bli litt frekkere! 

Jeg har noen menn i livet mitt som kunne hatt en 5 timer lang monolog med seg selv, med andre som tilskuere, hvis ingen stoppet de.

Jeg avbryter de tydelig og stiller spørsmål direkte til noen av de andre som er til stede.

Det fungerer veldig bra.

Man må bare «stå i det». 
Det vil ikke slutte å være ukomfortabelt å måtte avbryte andre, men den «tause majoriteten» pleier å sette pris på det. 

[AnonymBruker]

Men hvorfor det, ts? Det er jo de som bruker deg og din energi. Det er jo de som ikke respekterer dine grenser. Slike folk irriterer vettet av meg. Alle detaljene skal fortelles! Du bør enten unngå dem eller si fra. 

Anonymkode: 76318...f94

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Men hvorfor det, ts? Det er jo de som bruker deg og din energi. Det er jo de som ikke respekterer dine grenser. Slike folk irriterer vettet av meg. Alle detaljene skal fortelles! Du bør enten unngå dem eller si fra. 

Anonymkode: 76318...f94

Litt vanskelig å gjøre det på en arbeidsplass. Det kan gi negative konsekvenser. Det vil jeg råde ts til å være litt forsiktig med. 

Tenk deg godt om ts.

Anonymkode: 0f144...48e

[AnonymBruker]

vi har også noen slike. Det er nesten amusant hvordan de fortsetter å prate med en selv når man er på vei ut døra. 

Det resulterer i at jeg alltid virker voldsomt travel hver gang jeg av en eller annen grunn må innom dem i ett eller annet ærend 😆

 

Jeg gjorde faktisk et forsøk på å bli bedre kjent med "en slik en" ved å gå ut til lunch med henne. Men det sluttet jeg med for hun var akkurat likeens på tomannhånd. Pratet kun om seg selv uten ett eneste punktum eller komma. 

 

Anonymkode: 511ae...02e