Hvordan "overlever" man tenåringer?

[AnonymBruker]

Jeg har to nå, den som er 13 er den "verste". Det er såpass ille at den på 17 lurer på hvordan vi skal komme oss gjennom dette. 

Glemmer det meste, matpakke, drikke flaske, pc, gymtøy, beskjed hjem, det er fullstendig kaos i sekken. 
 

Vi er å henter mobiler, ryggsekk, gymbag, busskort på hittegods flere ganger i måneden. 
 
Utgangsdøren verken lukkes eller låses når huset blir forlatt, 

 

Jeg kan stå på kjøkkenet sammen å si sett inn ketchupen etter bruk, ja det er greit. Jeg kommer ut på kjøkkenet igjen å ketchupen står der enda. Nå har jeg begynt å hente inn tenåringen for å få det til å bli gjort. 
Jeg kan be tenåringen om å rydde benken etter seg da står det pålegg ute, middagsrester, plata står fortsatt på. Altså dere skjønner tegningen? 
 

Dette var er greit fungerende barn, men nå er det helt håpløst. Er som å ha en baby igjen.. 

Har vært gjennom en slik fase tidligere, men nå tar det helt av. Jeg blir frustrert, lei meg. Komisk, resignert. 

Så tenker jeg dette hode skal lære nye ting på skolen hvordan skal det gå? 
Flere som har hatt tenåringer i fullstendig svime, hvordan håndtere dere det? 

Anonymkode: ed1d0...5a1

[AnonymBruker]

Man tar det for det det er. Hodet er under ombygging, og man må bare gi de kjærlighet, og holde ut så lenge. 
 

Jeg satt inn den ketsjupen, og hentet den baggen uten kjeft og sure miner. Det er ikke slik at de gjør det med vilje.

Nå er hun 16.år og gjennom det værste. Hun rydder etter seg igjen, hun husker tingene sine, hun låser døren og hun smiler. Helt uten at jeg «har satt henne på plass». 

Det blir folk av disse ungdommene også. 

Anonymkode: bd485...2d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Man tar det for det det er. Hodet er under ombygging, og man må bare gi de kjærlighet, og holde ut så lenge. 
 

Jeg satt inn den ketsjupen, og hentet den baggen uten kjeft og sure miner. Det er ikke slik at de gjør det med vilje.

Nå er hun 16.år og gjennom det værste. Hun rydder etter seg igjen, hun husker tingene sine, hun låser døren og hun smiler. Helt uten at jeg «har satt henne på plass». 

Det blir folk av disse ungdommene også. 

Anonymkode: bd485...2d4

Ts. Kan ikke ha åpen dør i 10 timer, mens vi er på jobb, hadde den i det minste blitt lukket igjen. Hva skal jeg si til forsikringen når alt vi er eier er tatt?  
Har en tenåring så da må vi bare ha forståelse for at hjernen ikke virker? Tror ikke de godtar det. Så var det hunden da, den stikker jo sv, vinteren alt inne fryser for døra står på vid gap? 
Jeg har satt inn, kastet enormt mye mat etter tenåringen, men vi har ikke råd til å kaste en skinke pakke, smør osv hver dag. Derfor må tenåringen komme å sette det inn selv så kanskje dette i det minste kommer inn i hjernen. 
 

Som jeg skrev har en jeg også som er eldre, dette er noe helt annet enn den første. 
Får masse ros, kjærlighet begge to, viktig å bygge de opp, men jeg får ikke permisjon fra jobb til å være tilstede med tenåringen vår. Det må gå å fungere litt som helt normale ting som å lukke en dør, 

Anonymkode: ed1d0...5a1

[AnonymBruker]

ADD? Det arter seg ulikt på ulike tidspunkt i livet, men blir verre i stressende perioder. Om ungdommen er gjennomgående distre og ufokusert finnes det hjelp å få, men dere må be om en utredning. 

Anonymkode: 50fa2...6aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

ADD? Det arter seg ulikt på ulike tidspunkt i livet, men blir verre i stressende perioder. Om ungdommen er gjennomgående distre og ufokusert finnes det hjelp å få, men dere må be om en utredning. 

Anonymkode: 50fa2...6aa

Alt trenger ikke være en diagnose.

Utrede en tenåring i puberteten, fordi hun er distré.. come on!

Anonymkode: bd485...2d4

[AnonymBruker]

Vår 13-åring har nettopp begynt på ungdomsskolen, og på foreldremøtet sa lærerne at vi må hjelpe barna med å holde styr på ting i sekken og at de får med seg det de skal, at de har med matpakke, lader skole-PC etc. Fordi 13-åringer i starten av puberteten kan være utrolig distre, hjernen bygger seg om og det er tusen tanker som tar fokus bort fra nettopp slikt. Spesielt hos gutter, men også jentene bør følges litt ekstra opp med tanke på å få med seg riktige bøker til riktig dag osv.

Anonymkode: 23b40...1b3

[Forenkle]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts. Kan ikke ha åpen dør i 10 timer, mens vi er på jobb, hadde den i det minste blitt lukket igjen. Hva skal jeg si til forsikringen når alt vi er eier er tatt?  
 

Anonymkode: ed1d0...5a1

Vi har en Yale lås, så jeg kan se i mobilappen at de har glemt å låse døra, og så låser jeg den fra app på mobilen mens jeg er på jobb. Det gav meg lavere skuldre. Og nå glemmer det det heller ikke lengre (bare en knapp å trykke på), og jeg slipper å bekymre meg for at de blir stående ute å fryse på vinteren fordi de har glemt å ta med seg nøkken osv.

Redigert: synes det er ganske deilig selv også, å slippe å ha med nøkkel. En ting mindre å tenke på for både voksne og barn

Endret 6 timer siden av Forenkle

[AnonymBruker]

Det er slik det er.

Men det er også slik at ungdom er mer enn gamle nok til å håndtere konsekvensene av sitt rot.

Gi dem ansvar for å fikse ting. Og la være å hente/bringe når ting går galt. Det er viktig at de får den «å, f*, nå går det skikkelig galt» følelsen før de er 19 år og står fremfor en låst dør til hybelen i fylla 2.30 på en fredag og ikke vet hvor nøkkelen er. 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts. Kan ikke ha åpen dør i 10 timer, mens vi er på jobb, hadde den i det minste blitt lukket igjen. Hva skal jeg si til forsikringen når alt vi er eier er tatt?  
Har en tenåring så da må vi bare ha forståelse for at hjernen ikke virker? Tror ikke de godtar det. Så var det hunden da, den stikker jo sv, vinteren alt inne fryser for døra står på vid gap? 
Jeg har satt inn, kastet enormt mye mat etter tenåringen, men vi har ikke råd til å kaste en skinke pakke, smør osv hver dag. Derfor må tenåringen komme å sette det inn selv så kanskje dette i det minste kommer inn i hjernen. 
 

Som jeg skrev har en jeg også som er eldre, dette er noe helt annet enn den første. 
Får masse ros, kjærlighet begge to, viktig å bygge de opp, men jeg får ikke permisjon fra jobb til å være tilstede med tenåringen vår. Det må gå å fungere litt som helt normale ting som å lukke en dør, 

Anonymkode: ed1d0...5a1

Men å kjøre hjem og låse døra er EN ting. Gymtøy, pc, telefon, bøker etc? Det lar du være. Hen får ta bussen hjem og hente det selv, ved behov. 

Og har du ikke råd til å erstatte skinkepakken? Ok. Så får hen ikke spise skinke (og alt det andre som ble glemt og ødelagt) til du igjen har råd. Eller kjøpe det av egen lomme. For det vil være konsekvensen av å glemme ting dersom hen bodde for seg selv. At ting ble ødelagt, og at hen måtte vente på råd til å kjøpe det igjen. Og det er udramatisk, ts. 

Ta en dyp innpust. Husk at du ikke er 14. Du er en voksen som skal modellere velregulerte følelser 100% att tiden, annet valg har du ikke (gitt at du ønsker fremstå som en fungerende voksen, det er jo en del av som ikke har slike ambisjoner for seg selv på kg..). Vær - velregulert. Ikke velg å hause deg opp for detaljer og vås og lage drama av intet.

Anonymkode: 62302...231

[AnonymBruker]

Forenkle skrev (9 minutter siden):

Vi har en Yale lås, så jeg kan se i mobilappen at de har glemt å låse døra, og så låser jeg den fra app på mobilen mens jeg er på jobb. Det gav meg lavere skuldre. Og nå glemmer det det heller ikke lengre (bare en knapp å trykke på), og jeg slipper å bekymre meg for at de blir stående ute å fryse på vinteren fordi de har glemt å ta med seg nøkken osv.

Redigert: synes det er ganske deilig selv også, å slippe å ha med nøkkel. En ting mindre å tenke på for både voksne og barn

Det har vi også, men den er fortsatt helt umulig å låse når døren står på åpen stilling. 
Døra må lukkes for å låses. Her står døren åpen så alle kan gå inn og ut av seg selv. 
 

Og ja vi hjelper barnet vårt med det ene og andre, forstår også at hjernen er ute av bruk. Likevel det er som å ha en baby igjen, men jeg har ikke permisjon til å følge opp. Vi har dratt dør tenåringene, vi har pakket dagen før, likevel matboksen skal i sekken. 
Telefonen blir jo aldri glemt, så det handler også om interesse og hva som er viktig. Ts

Anonymkode: ed1d0...5a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det har vi også, men den er fortsatt helt umulig å låse når døren står på åpen stilling. 
Døra må lukkes for å låses. Her står døren åpen så alle kan gå inn og ut av seg selv. 
 

Anonymkode: ed1d0...5a1

Montere en dørpumpe så døra lukkes.

Anonymkode: f7cc5...783

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er slik det er.

Men det er også slik at ungdom er mer enn gamle nok til å håndtere konsekvensene av sitt rot.

Gi dem ansvar for å fikse ting. Og la være å hente/bringe når ting går galt. Det er viktig at de får den «å, f*, nå går det skikkelig galt» følelsen før de er 19 år og står fremfor en låst dør til hybelen i fylla 2.30 på en fredag og ikke vet hvor nøkkelen er. 

Men å kjøre hjem og låse døra er EN ting. Gymtøy, pc, telefon, bøker etc? Det lar du være. Hen får ta bussen hjem og hente det selv, ved behov. 

Og har du ikke råd til å erstatte skinkepakken? Ok. Så får hen ikke spise skinke (og alt det andre som ble glemt og ødelagt) til du igjen har råd. Eller kjøpe det av egen lomme. For det vil være konsekvensen av å glemme ting dersom hen bodde for seg selv. At ting ble ødelagt, og at hen måtte vente på råd til å kjøpe det igjen. Og det er udramatisk, ts. 

Ta en dyp innpust. Husk at du ikke er 14. Du er en voksen som skal modellere velregulerte følelser 100% att tiden, annet valg har du ikke (gitt at du ønsker fremstå som en fungerende voksen, det er jo en del av som ikke har slike ambisjoner for seg selv på kg..). Vær - velregulert. Ikke velg å hause deg opp for detaljer og vås og lage drama av intet.

Anonymkode: 62302...231

Kan man ikke spørre andre om råd uten at det fremstår uregulert, at man er 14 år. 
Nei jeg kan ikke alltid dra hjem for å lukke en dør, bikkja er da på alle veier og jeg jobber 1 time unna og har ikke mulighet til å dra hjem. 
Tenåringen har hatt flaks når jeg kommer på skolen med det ene og andre for da har jeg fri.

 

Som sagt vært tenåringsmor nå i en god stund, men aksepterer ikke at hjemmet vårt skal bli ødelagt, mat skal kastet og konsekvensene skal alle andre i familien ta. 
Ts

Anonymkode: ed1d0...5a1

[Kattugla]

Forenkle skrev (8 minutter siden):

Vi har en Yale lås, så jeg kan se i mobilappen at de har glemt å låse døra, og så låser jeg den fra app på mobilen mens jeg er på jobb. Det gav meg lavere skuldre. Og nå glemmer det det heller ikke lengre (bare en knapp å trykke på), og jeg slipper å bekymre meg for at de blir stående ute å fryse på vinteren fordi de har glemt å ta med seg nøkken osv.

Redigert: synes det er ganske deilig selv også, å slippe å ha med nøkkel. En ting mindre å tenke på for både voksne og barn

Enig, vi byttet til kodelås for noen år siden og det er egentlig helt absurd hvor digg jeg synes det er å ikke måtte tenke på nøkkel 😄

[AnonymBruker]

Automatisk dørlås, timer på alt av elektronikk, som feks rettetang (om det er jente)

Og vet du hva? Du overlever en ketchup -flaske på benken. Ingen dør av det. Og ellers, minn på å pakke sekken, alle gymbager osv om kvelden, slik at det er klart. Jeg fikk mine til å henge gymsekk på selve sekken- slik at de ikke glemte det. Så la jeg matpakke- som de konsekvent ikke smurte selv på skoene deres, slik at de ikke kunne unngå å se den. 

Bortskjemt? Mulig det. Men de er nå blitt velfungerende unge voksne med høye utdannelser, så det har gått bra. De har det til og med rent og ryddig hjemme. DET hadde jeg ikke sett for meg da jeg åpnet døra deres som 14 åring...

 

Anonymkode: 20db5...7ea

[AnonymBruker]

Bør ikke slike drittunger settes på plass av en myndig person? F.eks. far. Snakker ikke om fysisk konfrontasjon. 

Anonymkode: 6cc95...6a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Kan man ikke spørre andre om råd uten at det fremstår uregulert, at man er 14 år. 
Nei jeg kan ikke alltid dra hjem for å lukke en dør, bikkja er da på alle veier og jeg jobber 1 time unna og har ikke mulighet til å dra hjem. 
Tenåringen har hatt flaks når jeg kommer på skolen med det ene og andre for da har jeg fri.

 

Som sagt vært tenåringsmor nå i en god stund, men aksepterer ikke at hjemmet vårt skal bli ødelagt, mat skal kastet og konsekvensene skal alle andre i familien ta. 
Ts

Anonymkode: ed1d0...5a1

Selvsagt må du snakke med tenåringen og be han/henne sjekke rundt seg, slik at døra er igjen og at ungdommen tar et lite overblikk når den drar. 

Men vet du hva? Det er så mange mer alvorlige problemer med ungdommer enn dette. Vedkommende skulker ikke, drikker ikke, ruser seg ikke, selvskader ikke. Ungdommen er ikke stygg med noen med vilje, bare veldig fortumlet og surrete. Det har mange av oss opplevd at de er. De fungerer , også fungerer de ikke. Hvordan vil DU være under denne tiden? Hvilken type mor vil du være? En som alltid kjeftet og fikk dem til å føle seg skyldig og dårlig med seg selv, eller en som prøvde å finne løsninger uten at det var daglig skam og kjefting?

Bare gi konsekvenser du, men det kan jo være at du også får konsekvenser av dette i framtiden. DU er ikke unntatt i dette regnestykket. 

Anonymkode: 20db5...7ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Bør ikke slike drittunger settes på plass av en myndig person? F.eks. far. Snakker ikke om fysisk konfrontasjon. 

Anonymkode: 6cc95...6a7

Drittunger er slemme med vilje og frekke. De er ikke surrete...

Anonymkode: 20db5...7ea

[AnonymBruker]

Jeg sliter her hjemme med det samme, er helt fortvilet mange ganger. Kjøpte helt nytt pennal med alt utstyr han trenger oppi før skolestart, nå er det allerede søkk vekk, og han har ikke peiling på hvor det er blitt av 😫 Klær og utstyr forsvinner i skjønn forening. Har sagt at jeg kjøper ingenting nytt før han klarer å holde orden på ting fra nå av. PC-en finner jeg ubeskyttet i sekken, enda skolen har gang på gang informert om at de skal ha den i etuiet for å beskytte den. Må ha hundre beskjeder før han gjør noe ! Han er hissig som en tikkende bombe, spesielt om morgenen. Men noen ganger blid som en sol og så fornøyelig å snakke med/være rundt. Fred være med oss 😇😅🫣

Anonymkode: 40a75...499

[AnonymBruker]

Det høres ut som mer mangel på rutiner, enn rene forglemmelser. 

Jeg ville forsøkt å tatt en prat med tenåringen, og krevd at enkelte ting (som at døra må lukkes og låses) MÅTTE fikses, ellers må vi hyre inn "barnevakt" som kommer og passer på det lille barnet som ikke kan være alene i huset. 
Og ordner det seg ikke, så får du finne noen som kan komme og være barnevakt hver morgen og passe på at ungdommen kommer seg avgårde i tide, og at døra lukkes og låses. 
(Hva gjorde dere før, da barna var yngre, og ikke hadde ansvar for å låse døra selv? Gå tilbake til det.) 

Vær tydelig på at basisting som å låse døra etter seg, og å få i seg mat, det må skje. Og om man ikke er ansvarlig nok til å klare det selv, så kan man ikke ha ansvaret for det. Da må man passes på av noen som er ansvarlige. 
 

Ellers kan dere jo jobbe med å få til løsninger og rutiner som gjør at ting ikke glemmes så lett. 
Kan mobilen henge i en stropp rundt halsen? 
Gymsekk festes i sekken? 
Busskortet ligge i en fast lomme så det alltid er med? (Eller festes til mobilen, som henger i stropp rundt halsen?) 

Matpakke må smøres dagen før, og settes på fast plass. (Og kanskje ryddes frem av dere voksne hver morgen.) 

Hva med å la ungdommen selv hente sekk og ting på hittegods når det glemmes? For å kjenne på hvor mye plunder og heft det blir når man glemmer ting? 

Det høres ut som om tenåringen deres i praksis har blitt som et barnehagebarn igjen, som dere må passe på, og gjøre alt for. 
Hva med å faktisk behandle tenåringen som det barnehagebarnet denne i praksis er nå? Og være tydelig på hvorfor dere gjør dette. 

Anonymkode: d9802...bd5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg sliter her hjemme med det samme, er helt fortvilet mange ganger. Kjøpte helt nytt pennal med alt utstyr han trenger oppi før skolestart, nå er det allerede søkk vekk, og han har ikke peiling på hvor det er blitt av 😫 Klær og utstyr forsvinner i skjønn forening. Har sagt at jeg kjøper ingenting nytt før han klarer å holde orden på ting fra nå av. PC-en finner jeg ubeskyttet i sekken, enda skolen har gang på gang informert om at de skal ha den i etuiet for å beskytte den. Må ha hundre beskjeder før han gjør noe ! Han er hissig som en tikkende bombe, spesielt om morgenen. Men noen ganger blid som en sol og så fornøyelig å snakke med/være rundt. Fred være med oss 😇😅🫣

Anonymkode: 40a75...499

Føler med deg, godt å høre vi er i samme båt også😂

Anonymkode: ed1d0...5a1

[AnonymBruker]

Jeg har tenåringer på 14 og 16, synes egentlig det går lekende lett. Den største "blunderen" til nå var da 14-åringen glemte veska si på bussen på lørdag, men heldigvis fant bussjåføren den før den ble tatt av noen andre, og jeg fikk den i hende innen en time etter den var mistet. 14-åringen fikk skikkelig klump i halsen og "det skal aldri skje igjen", og jeg tror hun fikk en lærepenge for livet. Ellers har verken hun eller 16-åringen aldri rotet eller surret bort noe. Tenker det er utrolig viktig at de sover lenge nok om nettene, får lov til å ha en ettermiddagslur dersom de har behov for det, spiser gode måltid, og ikke stresser for mye mellom skole og aktiviteter (skole og lekser prioriteres ALLTID foran aktiviteter).

Ellers synes jeg Hedvig Montgomery sin bok "Ungdomsårene" er utrolig informativ - en bok jeg absolutt ville lest dersom jeg var frustrert over egne temåringer. Selv leste jeg den da eldstemann gikk over i tenåringstiden, bare for å være klar for hva som kunne komme, og det gjorde at jeg fikk en forståelse for hva disse tenåringshormonene faktisk er. Fikk jo også en mye dypere forståelse hva jeg selv gikk gjennom som tenåring, men som ingen voksne rundt meg forstod.

Anonymkode: 253fe...793