deppa her

[Gjest motorrypa]

har akkurat vært på besøk hos eksen min, 8som jeg skal ha barn med om 8 uker)

e fortsatt kjempeglad i han å selv om det begynner å bli bortimot fire måneder siden han flytta å følelsene min for han blir bare sterkere å sterkere for hver dag som går.

hadde han oppført seg som en hestkuk åikke hadde villet hadd noe med meg å gjøre. å ikke hadde brydd seg om meg så hadde kanskje ting hvert enklere på en måte.

men han e jo snill å grei å han hjelpe meg hvis det e noe.

vet ikke hvordan æ skal forholde meg til han. som en kompis?

det klare æ ikke helt

som mann æ elske. det kan æ jo faktisk ikke gjøre det heller

så ka i svarten gjør æ da.e i lag med han å later som om alt er såre vel å er lykkelig som bare det. fleiper å fjotter i lag med han, så går jeg hjem etterpå å griner til øynene mine er så hovne at jeg nesten ikke klarer å se noe.

kjærlighet er no drit.

å sånnt som dette får meg til å tvile på at jeg noen gang kommer til å stole på et annet mannfolk, å ihvertfall om jeg tør å slippe løs følelsene mine for den personen.

akkurat nå føles alt temmelig svart. å det eneste lyspunktet er enda 8 uker unna å det e strengt tatt det eneste som får meg til å holde hodet over vannet for tida

[Ann Forup]

uf for mig da..

det at åbne sig og give fra sig sine føelser gør jo at man selv bliver sårbar, det er jo den chance man må ta selvom den gør så ondt når den ikke er gengeldt...

nu er jeg jo ikke sikker på hvorfor i stoppede forholdet, men ofter går mænd faktisk i panik når de pludselige skal være fædre og går helt i baglås, havede en veninde på island som faktisk også boede alene de sidste måneder av svangerskabet men barns faren og hende stadig var utrolig gode venner og han hjalp til, ret efter fødslen flyttede de faktisk sammen igen, han kom på andre tanker da han endelig så sit lille vidunder, og de bor stadig sammen den dag i dag...

det er jo trist at skulle gå igenmmen en krise især når man er gravid da er det jo vigtig at man kan nyde den tiden...

ved din x-kæreste hvordan du føler over for ham ? hvis ikke skulle du måske fortælle ham det, kunne jo være han måske følte det sammen, men vil ikke sige noget fordi i har spilttet op..

jeg føler med dig op med humørte og prøv at nyd den sidste tiden, du har jo også lige været syg så pas nu godt på dig selv og den lille...

[Romle]

Hei Motorrypa. Det er lenge siden jeg har vært her, men jeg husker deg godt. trodde faktisk det skulle ordne seg mellom deg og exen.. :cry:

Har du snakket ordentlig med han? Hørt hva som forsgår oppe i hodet hans, hørt om det er noe du kan gjøre for at det skal bli annerledes?

Dere skal jo tross alt ha barn sammen. Er det ingen håp?

Stå på Motorrypa. Nå er det ikke lenge til du ser miraklet ditt!!

Lykke til!

[Lindis]

Har du prøvd å snakke med ham om hvordan du har det? Om følelsene dine?

Det kan jo være verdt et forsøk?

[Gjest Anonymous]

Motorrypa - nå må han skjerpe seg snart altså! Han må da få bestemt seg for hva han vil? Han kan da ikke holde på slik - sende deg frem og tilbake og la deg tro det ene men gjøre det andre?

Han må du prate med nå. Ikke utsett det mer.

Fortell han hvordan du føler det. Og hvis han sårer deg igjen, hold avstand.

Har tenkt mye på deg.

Mange klemmer fra Atilla

[Gjest motorrypa]

nei jeg kan vel ikke akkurat si at vi er så flinke å prate om det som skjer med oss og rundt oss for tida.

han vet veldig godt hva jeg føler for han. å han sier han bryr seg om meg (og det tviler jeg ikke på)

men at han ikke kan være i lag med meg.

hvorfor har jeg ikke fått noen grunn for.

jeg sa til han på søndagen at vi er NØDT til å sette oss ned sammen å ta en alvorlig prat, om hva som skal skje med både oss å lillingen som skal komme om noen uker. det var han enig i.

må få klarlagt endel ting på forhånd synes jeg.

det er helt klart uten tvil en vanskelig situasjon vi befinner oss i. men vi er jo nødt til å takle den uansett hva som skjer oss i mellom.