Samboers og svigermors hytte… kostnader og tidsbruk

[AnonymBruker]

Min samboer og hans mor har arvet familiehytten, og eier 50/50 hver. Hans bestemor løste det slik i testamentet da svigermor verken har helse eller økonomi til å ta vare på hytta alene. 
 

Jeg er ikke glad i hytta i det hele tatt. Det er trangt, tungvindt å være der med små barn som vekker hverandre om natten, ikke innlagt vann eller do, vi må ut til et anneks for å lage mat, og med mindre det er kjempefint vær er det ingenting å gjøre. Det er tungvindt å kjøre dit med slitne barn etter barnehagen på fredager, og jeg ønsker ikke å bruke opp langhelger og ferier på å være et sted jeg ikke trives. Jeg blir derfor svært sjelden med på hytta. 
 

Økonomisk koster den oss masse penger. Penger jeg egentlig kunne tenkt meg å brukt på andre ting, som ferier, ting vi trenger til huset eller hobbyer jeg og min samboer faktisk liker. Den krever også så mye tid, og da blir jeg her alene med ungene. Vi kunne jo ha blitt med, men barna er så små at mannen ikke kan nekre og passe de samtidig, så er jo uansett jeg som må ha de alene. Nå har mannen vært der masse denne sommeren, med lovnad om at bare han blir ferdig nå, er det lenge til neste gang noe må utbedres… Nå ringte nettopp svigermor, det drypper fra taket. Da må vi bare hive oss rundt, droppe planene vi hadde i helga, kanskje neste også, så mannen får fiksa. Det er alltid noe med den herskens hytta 😓 

Skjønner at mannens bestemor løste det slik, for å kunne beholde hytta i familien. Men jeg kjenner det er så irriterende at noen andre skal legge føringer for og bestemme hvordan vi skal bruke pengene og tiden vår… Mannen er vokst opp på hytta og liker den, men skjønner at jeg som ikke har den affeksjonsverdien liker den som han. Han er også enig i at den- hvertfall i den livsfasen vi er i nå- er mer til frustrasjon enn nytelse. Han ønsker egentlig å gi sin halvdel av hytta til sin mor, så vi slipper unna ansvaret og arbeidet. Men da har ikke svigermor mulighet til å beholde. Hun er minsteufør, og sier selv at det (foruten barn og barnebarn) er den eneste gleden hun har i livet. Så det har ikke min samboer samvittighet til. Samtidig er den hytta stadig en konflikt i forholdet vårt. 
 

Er jeg urimelig om jeg ber han si fra seg hytta? 

 

Anonymkode: a3d19...595

[AnonymBruker]

Du er ikke urimelig. Men jeg synes du er veldig egoistisk. Hva med å gjøre det beste ut av det? Har du forsøkt å trives på den hytta? 

Anonymkode: 304a4...fa1

[AnonymBruker]

Dette er et problem som bunner ned i penger og som kan løses med penger: kan dere oppgradere hytta slik at den blir mer funksjonell for dere? Kan den leies ut når dere ikke bruker den selv slik at den kanskje koster dere litt mindre penger? Kan dere få noen andre til å gjøre noe av snekring mot penger eller opphold eller som en vennetjeneste?

Anonymkode: b3b70...05e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Nå ringte nettopp svigermor, det drypper fra taket. Da må vi bare hive oss rundt, droppe planene vi hadde i helga, kanskje neste også, så mannen får fiksa. Det er alltid noe med den herskens hytta 😓 

Anonymkode: a3d19...595

Du og barna trenger vel ikke være med når mannen skal fikse noe på hytta? Start med å sette ned foten der. Ser ikke vitsen med at du og barna skal være der dersom far bare skal jobbe uansett, hva får dere ut av det? Bli heller hjemme og finn på noe gøy med ungene.

Anonymkode: 5a72c...6d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du og barna trenger vel ikke være med når mannen skal fikse noe på hytta? Start med å sette ned foten der. Ser ikke vitsen med at du og barna skal være der dersom far bare skal jobbe uansett, hva får dere ut av det? Bli heller hjemme og finn på noe gøy med ungene.

Anonymkode: 5a72c...6d1

Tipper det ikke er mannen til ts som skal ha med kona og ungene på hytta når han skal jobbe. Menn liker å jobbe i fred og ro

Anonymkode: b81e2...c5b

[Umbreon]

Jeg synes generelt det er en uting å «prakke på» slektninger en hytte de ikke har bedt om eller ønsker seg. Det var sikkert godt ment å la dere arve den, men jeg synes det var dårlig gjort hvis ikke bestemoren spurte dere om dette var noe dere faktisk ønsket. Siden dette er noe som vil kreve både tid og penger, samt låser dere i et sameie med din svigermor, så burde det være en avgjørelse dere fikk ta sammen som par.

Nå sitter jo mannen din og du i en umulig sjakk matt. Dere eier en hytte som dere må bruke masse tid og penger på, enten dere vil eller ikke. Dere kan heller ikke selge den uten at det går ut over din svigermor og hennes «eneste glede i livet». Det forstår jeg at føles umulig ut for din mann. Å tvinge gjennom et salg vil fort ødelegge relasjonen deres for alltid. 

Jeg vet jammen ikke hva jeg hadde gjort i din situasjon. Akseptere at det er som det er, og gjøre det beste ut av det? Hvilke andre realistiske alternativer finnes? 

[AnonymBruker]

Huff for et problem å arve en hytte da gitt. Forferdelig. 

Anonymkode: 2bf32...52a

[AnonymBruker]

Forferdelig. Kunne dere ikke ha arvet penger i det minste.

Anonymkode: 3566d...8a6

[blvck]

Hvis dere gir deres del til mora til mannen din, så må hun selge siden hun ikke kan sitte med hele alene fordi hun er minstepensjonist som du skriver. 

Da frarøver du både mannen din og svigermora di muligheten til denne hytta, som de begge to liker. 

I stedet for å gå for den drastiske løsningne bør dere forsøke komme frem til noen gode mellomløsninger. Som noen andre peker på trenger du ikke være med hver gang, kanskje dere kan leie ut og få litt inntekt, bygge om så det blir mer funksjonelt? Kan dere kjøpe tjenester når taket er lekk i stedet for å fikse det selv?  Andre tiltak som kan gjøre at dere både kan trives der og den ikke er en belastning? 

Det kan bli fine minner for barna der hvis dere finner noen gode løsnigner. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Min samboer og hans mor har arvet familiehytten, og eier 50/50 hver. Hans bestemor løste det slik i testamentet da svigermor verken har helse eller økonomi til å ta vare på hytta alene. 
 

Jeg er ikke glad i hytta i det hele tatt. Det er trangt, tungvindt å være der med små barn som vekker hverandre om natten, ikke innlagt vann eller do, vi må ut til et anneks for å lage mat, og med mindre det er kjempefint vær er det ingenting å gjøre. Det er tungvindt å kjøre dit med slitne barn etter barnehagen på fredager, og jeg ønsker ikke å bruke opp langhelger og ferier på å være et sted jeg ikke trives. Jeg blir derfor svært sjelden med på hytta. 
 

Økonomisk koster den oss masse penger. Penger jeg egentlig kunne tenkt meg å brukt på andre ting, som ferier, ting vi trenger til huset eller hobbyer jeg og min samboer faktisk liker. Den krever også så mye tid, og da blir jeg her alene med ungene. Vi kunne jo ha blitt med, men barna er så små at mannen ikke kan nekre og passe de samtidig, så er jo uansett jeg som må ha de alene. Nå har mannen vært der masse denne sommeren, med lovnad om at bare han blir ferdig nå, er det lenge til neste gang noe må utbedres… Nå ringte nettopp svigermor, det drypper fra taket. Da må vi bare hive oss rundt, droppe planene vi hadde i helga, kanskje neste også, så mannen får fiksa. Det er alltid noe med den herskens hytta 😓 

Skjønner at mannens bestemor løste det slik, for å kunne beholde hytta i familien. Men jeg kjenner det er så irriterende at noen andre skal legge føringer for og bestemme hvordan vi skal bruke pengene og tiden vår… Mannen er vokst opp på hytta og liker den, men skjønner at jeg som ikke har den affeksjonsverdien liker den som han. Han er også enig i at den- hvertfall i den livsfasen vi er i nå- er mer til frustrasjon enn nytelse. Han ønsker egentlig å gi sin halvdel av hytta til sin mor, så vi slipper unna ansvaret og arbeidet. Men da har ikke svigermor mulighet til å beholde. Hun er minsteufør, og sier selv at det (foruten barn og barnebarn) er den eneste gleden hun har i livet. Så det har ikke min samboer samvittighet til. Samtidig er den hytta stadig en konflikt i forholdet vårt. 
 

Er jeg urimelig om jeg ber han si fra seg hytta? 

 

Anonymkode: a3d19...595

Huff, forstår deg såå godt! Så frustrerende! Jeg står i noe lignende, jeg har en kjæreste som har arvet gammel hytte som har vært i familien i snart 50 år. Den er også liten og trang, jeg får omtrent ikke puste der (subjektiv følelse, selvsagt). Kjæresten måtte kjøpe tomten, for det var ikke gjort enda. Der dro noen 100.000 kr.. Så må den pusses opp utvendig, og da vil det gå flere hundre tusen til. Kjæresten elsker dette stedet, mens jeg misliker å være der. Vi har ikke vært sammen så mange år enda, og vi har ikke barn, så situasjonen er litt annerledes. Jeg håper vi snart skal kjøpe hus sammen, men så bruke enorme summer på denne hytten i stedet for. Han bruker mange helger der inne, fordi han må fikse et eller annet, men han liker det også, han storkoser seg der. Men det tar veldig mye tid fra oss to, så dette har frustrert meg veldig. Forstår derfor veldig godt hvorfor du reagerer som du gjør. Jeg vet ikke om jeg har noe godt råd til deg, ville bare si at jeg forstår problemet.

Anonymkode: 52355...849

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Dette er et problem som bunner ned i penger og som kan løses med penger: kan dere oppgradere hytta slik at den blir mer funksjonell for dere? Kan den leies ut når dere ikke bruker den selv slik at den kanskje koster dere litt mindre penger? Kan dere få noen andre til å gjøre noe av snekring mot penger eller opphold eller som en vennetjeneste?

Anonymkode: b3b70...05e

Slike penger har vi ikke dessverre. Vi er nyetablerte, i slutten av 20-årene så helt i startgropa av karrieren og har måttet makse lånet for å få bolig til familien. 
 

Å leie ut kunne vært mulig, takk for tips! Men usikker på hvor mye penger en liten hytte uten innlagt vann og do og ikke særlig populær beliggenhet kan dra inn… Hytta er så liten at den har ikke soverom, så er litt tungvindt å dra dit med venner dessverre. 
 

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Du og barna trenger vel ikke være med når mannen skal fikse noe på hytta? Start med å sette ned foten der. Ser ikke vitsen med at du og barna skal være der dersom far bare skal jobbe uansett, hva får dere ut av det? Bli heller hjemme og finn på noe gøy med ungene.

Anonymkode: 5a72c...6d1

Var kanskje litt uklar. Jeg og ungene blir altså ikke med på hytta de gangene mannen drar dit, vi blir hjemme. Men jeg synes det er slitsomt å være alene med alle ungene en hel helg. En gang i ny og ne går selvsagt bra, men det er jo noe som må gjøres hele tiden. 
 

Det stjeler også mye familietid, hvor vi kan være sammen alle sammen. Til helga har vi egentlig lovt barna at vi skal til svømmehallen for eksempel. Det må utgå nå, er helt uansvarlig at jeg alene drar dit med to barnehagebarn og en baby 😅

ts

Anonymkode: a3d19...595

[AnonymBruker]

Jeg kommer selv til å gi slipp på en bolig med mange følelser knyttet til en av de neste årene. Det har krevd en del mentalt, men jeg har brukt tid på å vurdere og bearbeide. Jeg ser, rasjonelt, at det ikke er det riktige for oss som familie. Minner og følelser vil være der uansett, det å prøve å skape noe videre og nytt der vil nok bare ødelegge det. 

Det var et indirekte svar. 

Men det jeg egentlig sier er; hva tenker mannen din? hvilke refleksjoner har han?  Du skriver "kreve at han gir fra seg". Men jeg kunne aldri levd i et forhold der man ikke ser familiens beste totalt sett, og selv tar riktige valg basert på det. 

Anonymkode: 7d7a8...4a4

[Rødvinsfilosofen]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du er ikke urimelig. Men jeg synes du er veldig egoistisk. Hva med å gjøre det beste ut av det? Har du forsøkt å trives på den hytta? 

Anonymkode: 304a4...fa1

Egoistisk? 😅

Dette er et tidsmessig og økonomisk prosjekt hun har null og niks påvirkning på. 

Hvis han drar alene på hytta - så må hun trolig være alene med barna. 
For jeg kan ikke se for meg at han både skal snekre og vedlikeholde òg aktivisere ungene i tillegg.

Tiden og pengene han bruker på den kunne ha vært brukt til andre ting. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Slike penger har vi ikke dessverre. Vi er nyetablerte, i slutten av 20-årene så helt i startgropa av karrieren og har måttet makse lånet for å få bolig til familien. 
 

Å leie ut kunne vært mulig, takk for tips! Men usikker på hvor mye penger en liten hytte uten innlagt vann og do og ikke særlig populær beliggenhet kan dra inn… Hytta er så liten at den har ikke soverom, så er litt tungvindt å dra dit med venner dessverre. 
 

Var kanskje litt uklar. Jeg og ungene blir altså ikke med på hytta de gangene mannen drar dit, vi blir hjemme. Men jeg synes det er slitsomt å være alene med alle ungene en hel helg. En gang i ny og ne går selvsagt bra, men det er jo noe som må gjøres hele tiden. 
 

Det stjeler også mye familietid, hvor vi kan være sammen alle sammen. Til helga har vi egentlig lovt barna at vi skal til svømmehallen for eksempel. Det må utgå nå, er helt uansvarlig at jeg alene drar dit med to barnehagebarn og en baby 😅

ts

Anonymkode: a3d19...595

100% forståelig om dere har tre små barn, altså. I det tilfellet hadde jeg sikkert "overtalt" far om å ta med de to eldste med på hytta slik at svigermor kunne passe mens far jobbet, og jeg selv kunne ha rolig helg med baby, men det er jo ikke optimalt. 

Ikke at det kan sammenliknes, men mine svigers har et stort og flott hus som min mann håper å arve i en fjern fremtid. Mens vi selv har bygget vårt eget hjem på vår egen tomt har mannen stadig reist til barndomshjemmet for å fikse på noe med (eller uten) faren sin. Synes han noen ganger har lagt mer flid, tid og omsorg i barndomshjemmet sitt enn i våre barns barndomshjem. "Jo, men det er jo et hus som går i arv" og "det var jo farfaren min som bygde det" er alltid svaret på hvorfor han bruker tiden der. Jeg forstår nostalgien, men det er ikke gitt at huset går videre til ham. Jeg synes også man burde se mer til sitt og sine egne før man henger rundt og fikser på andres hus. Så forstår på et vis frustrasjonen, ts, selv om vi ikke er i helt lik situasjon.

Anonymkode: 5a72c...6d1

[AnonymBruker]

Kan han bruke sine egne penger på hytta, mens du sparer tilsvarende beløp? 
 

Ellers er det håpløst at han lar seg sitte igjen med alle ungene støtt. Reis fra ham og ALLE barna en helg så får han se hvordan det er. 

Anonymkode: dd85a...0d3

[AnonymBruker]

Sørg for at han bruker separate penger på egen hytte så legger du av til dine formål. La han bruke så mye tid som han ønsker på den, og heller fordel helgene om du vil gjøre noe alene.

Hytta vil uansett stige i verdi etter hvert som den blir utbedret. At ungene må gå på utedo eller ha enkel standard er jo ikke en uting, men en noe de kommer til å sette pris på etter hvert. Hytter i populære strøk er ikke hytter, men villa og slott som nærmest er større enn hus. Det fremdeles mange som ønsker å komme seg bort fra knas og mas når man drar på hytta, og da er ikke tettbygde hyttefelt noe alle liker. 

Anonymkode: 9fa20...cbd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Men det jeg egentlig sier er; hva tenker mannen din? hvilke refleksjoner har han?  Du skriver "kreve at han gir fra seg". Men jeg kunne aldri levd i et forhold der man ikke ser familiens beste totalt sett, og selv tar riktige valg basert på det. 

Anonymkode: 7d7a8...4a4

Jeg har vel ikke skrevet noen steder at jeg skal kreve at han gir den fra seg…

Som jeg skriver er han enig i at vi ikke egentlig har råd eller tid til hytte i den livssituasjonen vi er i nå, og at han forstår godt at jeg som ikke har noen affeksjonsverdi ikke trives der. Vi har knapt vært på den hytta frem til vi plutselig arvet den for noen år siden, vi hadde egentlig helt andre ønsker til hvordan vi skulle bruke feriene og pengene våre. Som sagt ønsker han egentlig å gi fra seg sin del, det eneste som holder han tilbake er at da må moren selge. 

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Kan han bruke sine egne penger på hytta, mens du sparer tilsvarende beløp? 
 

Anonymkode: dd85a...0d3

Vi har felles økonomi. Vi måtte som sagt makse boliglånet for å få råd til stor nok bolig. Jeg tjener mer enn han, så går vi over til separat økonomi kommer ikke han til å ha råd til å bære sin halvdel av utgiftene. Å spare tilsvarene som vi bruker på hytta har vi ikke rom for i økonomien vår nå. 

ts

Anonymkode: a3d19...595

[Umbreon]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Som sagt ønsker han egentlig å gi fra seg sin del, det eneste som holder han tilbake er at da må moren selge. 

ts

Anonymkode: a3d19...595

Har dere snakket med svigermoren din om dette? Er det mulig å ha en «voksen og ordentlig» samtale om hytta med henne? Eller går hun rett i «stakkars meg»-modus og «hytta er det eneste som gjør livet mitt verdt å leve»? 

Det er jo en ærlig sak at dere egentlig hverken har råd eller tid til hytta, og det er jo heller ikke så overraskende når dere er småbarnsforeldre i etableringsfasen. Det er jo helt forståelig for de fleste. 

Er det mulig å få svigermor til å forstå dette - og støtte dere i avgjørelsen om at hytta må selges? Selv om det er vondt for henne, kan det jo være den beste løsningen totalt sett.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Huff for et problem å arve en hytte da gitt. Forferdelig. 

Anonymkode: 2bf32...52a

De har ikke arvet en hytte. De har arvet HALVPARTEN av en hytte og kan følgelig ikke gjøre hva de ønsker med den.

Hvis svigermoren til TS har flere barn enn sønnen, vil det bli enda flere som eier den når hun dør. Bare kaos. 

Anonymkode: cb9de...7d9

[AnonymBruker]

Jeg hadde satt ned foten, spesielt når dere har felles økonomi. Etter taket er fikset blir det ingen flere utbedringer før ungene er godt opp i skolealder, da må svigermor i så fall leie inn folk på egen regning. Svigermor kan bruke den slik den står, eller den selges (men det er ikke tipp topp hyttemarked om dagen). Mannen kan bruke et akseptabelt antall helger (2-4 så lenge ungene er så små) i løpet av året om han vil dra dit.

Jeg har en hytte jeg kjøpte rett før rentene gikk opp og alt ble dyrere. Dessverre er det ikke marked for å selge den per nå, men jeg får leid den ut såpass mye at det dekker det meste av kostnadene utenom lånet. 

Anonymkode: 729ed...4ea