Hvordan vite om man bør avslutte forholdet?

[AnonymBruker]

Jeg tenker mye på om forholdet er det riktige. Frem og tilbake inne i hodet mitt. Klarer ikke bestemme meg for hva som er rett. Hvordan kan jeg bestemme meg for hva som er riktig for meg? Hvilke spørsmål børe jeg stille meg?
(Det er ikke barn involvert)

Anonymkode: c78a9...a9c

[AnonymBruker]

Jeg var som deg, frem og tilbake hele tiden. Til slutt kom jeg frem til at det ikke kan være riktig å bli i forholdet når jeg stadig hadde de tankene. Da er det jo noe som ikke føles riktig. Det var avgjørende for meg. Jeg vil ikke være i et forhold hvor jeg er i tvil. Jeg brøyt opp etter 20 år. Ingen barn her heller. 

Anonymkode: e8459...ea3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg var som deg, frem og tilbake hele tiden. Til slutt kom jeg frem til at det ikke kan være riktig å bli i forholdet når jeg stadig hadde de tankene. Da er det jo noe som ikke føles riktig. Det var avgjørende for meg. Jeg vil ikke være i et forhold hvor jeg er i tvil. Jeg brøyt opp etter 20 år. Ingen barn her heller. 

Anonymkode: e8459...ea3

Tusen takk. Det er jo et svært godt poeng. Du var tøff som tok den avgjørelsen.
ts

Anonymkode: c78a9...a9c

[AnonymBruker]

Det er ikke helt godt å si.. Det kommer an på. 

Jeg begynte å tenke frem og tilbake etter rundt 15 år sammen og klarte ikke å kvitte meg med følelsen av at noe var feil. 

Jeg forlot han, men angret etterhvert som en hun. Etter mye om og men tok han meg tilbake, noe jeg er evig takknemlig for. Men jeg utsatte jo oss begge og familier for unødvendig sorg. Nå når vi vel snart 20 år sammen. Ingen barn k bildet her heller. 

Kanskje du kunne ha funnet deg en psykolog du kan sortere tankene dine med? 

Anonymkode: 2c404...1d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Det er ikke helt godt å si.. Det kommer an på. 

Jeg begynte å tenke frem og tilbake etter rundt 15 år sammen og klarte ikke å kvitte meg med følelsen av at noe var feil. 

Jeg forlot han, men angret etterhvert som en hun. Etter mye om og men tok han meg tilbake, noe jeg er evig takknemlig for. Men jeg utsatte jo oss begge og familier for unødvendig sorg. Nå når vi vel snart 20 år sammen. Ingen barn k bildet her heller. 

Kanskje du kunne ha funnet deg en psykolog du kan sortere tankene dine med? 

Anonymkode: 2c404...1d0

Takk skal du ha. Jeg tror jeg blir nødt til å få noe profesjonell hjelp. Hadde håpet at med litt tid, så ville ting falle på plass. Det gjør ikke det. Har prøvd å lete på nettet etter spørsmål man bør stille seg. Ikke funnet noe bra. 
Prøver på innspill fra en venninne og mor, men de er liksom redd for å si sin mening 

ts

Anonymkode: c78a9...a9c

[monican94]

om du må tenke og fundere og vurdere er det ikke rett.  Det skjønte jeg først når jeg fant min rette❤️ 

[AnonymBruker]

monican94 skrev (8 minutter siden):

om du må tenke og fundere og vurdere er det ikke rett.  Det skjønte jeg først når jeg fant min rette❤️ 

Takk. Godt skrevet. Er den følelsen og roen jeg ønsker 

ts

Anonymkode: c78a9...a9c

[gammelmann]

Hei Ts. Ingen kan fortelle deg hva det rette spørsmålet er. Det spørsmålet må du finne ut av selv. Jeg synes de fleste her på kvinneguiden tar litt lett på det mtp å avbryte ett langt forhold. Dette er ikke noe kritikk, bare så det er sagt. Men nå er jeg kanskje av den hopefulle sjangeren. Min mening er at hvis du ikke er sikker på om du er det i rette forhold så bryter du ikke forholdet. Har du satt deg ned med din samboer/mann å snakket ut om hvordan du føler det ?. Da mener jeg virkelig pratet med ham om det. Ikke sikkert han er klar over hvordan du har det. Vi menn er ikke alltid like flinke til å oppfatte slikt, tro meg . Er det kanskje noe dere kunne jobbet med i lag ? . Hvis vi snakker om voldelig, så er det ingen tvil. Bryt ut av forholdet med en gang. Min mening er at man bør være 100% sikker før man avslutter ett langt liv man har hatt sammen. Som sagt dette er min mening. Sett dere ned å prat sammen , vær ærlige med hverandre. Det er alltid 2 stykker i ett forhold. Hvis den andre partneren ikke er klar over hvordan du føler av en eller annen årsak, vil det være dumt at den personen ikke får mulighet til å reflektere samt gjøre noe med det. Er jo en grunn til at du valgte personen den gang. Ja selvfølgelig forandrer vi oss med tiden, men det grunnliggende er jo der. så igjen, er du ikke helt sikker, så sett dere ned å prat sammen. Hva du trenger i forholdet etc. hvis du er helt sikker i din sak så avslutter du forholdet.. Har nettopp vært igjennom ett brudd selv og jeg kan si med engang at dette ikke er noe lett . Derfor ønsker jeg at folk skal være helt sikker før man tar den avgjørelsen .  

Endret 16 timer siden av gammelmann

[AnonymBruker]

Litt her med meg også. Tankekjør uten like, har slått opp med kjæresten 1000 ganger inni meg, men likevel blir jeg. Grunnen er at jeg er ufattelig glad i han, ja elsker han, men han har noen sider som til tider kan være vanskelige å håndtere (adhd). Svelger en del kameler og tenker at enten må jeg akseptere hele han som han er eller så må jeg gå. Men jeg vil ikke endre han, det er slik han er og alltid vil være og jeg falt jo for han for en grunn. 

I tillegg er vi kompatible på de fleste felt (noe som manglet mye av i mitt forrige forhold) og derfor vil jeg være sammen med han. Det veier nok mer opp enn Adhd'n hans.

Anonymkode: a6846...783

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg tenker mye på om forholdet er det riktige. Frem og tilbake inne i hodet mitt. Klarer ikke bestemme meg for hva som er rett. Hvordan kan jeg bestemme meg for hva som er riktig for meg? Hvilke spørsmål børe jeg stille meg?
(Det er ikke barn involvert)

Anonymkode: c78a9...a9c

Du er ikke alene om å ha/hatt sånne tanker. Jeg holdt på sånn i flere år, men hos oss var det også barn involvert, derfor virkelig ikke et enkelt valg. (Vi ble skilt til slutt.) Her er mine råd til deg:

1. Grubling alene er blytungt. Du må finne steder hvor du kan lufte tankene dine. Selv fant jeg et par kloke damer som ikke nødvendigvis sto meg og eks-mannen nærmest, men som jeg stolte på fordi de hadde vært gjennom brudd (med barn) selv. De tålte å høre «messinga» mi og forsto meg. Utrolig verdifullt. Jeg har selv vært en sånn person for andre i samme situasjon senere.

2. Du må selvsagt også prate med din partner om det. Jeg tipper han har sine tanker også, og synes det er godt å prate om. Lurt å snakke om sånne vanskelige ting når man ikke sitter ansikt til ansikt, men f.eks går tur eller kjører bil - er i hvert fall min erfaring.

3. Ser at noen her anbefaler psykolog. Sikkert ikke dumt, men hvis det ikke er er praktisk mulig vil jeg også slå et lite slag for ChatGPT. Jeg bruker det mye for å sortere tanker og synes det er godt å «tømme meg» der om saker jeg grubler på, når det passer meg og uten å bli dømt. Der vil du også få forslag til spørsmål du kan stille deg, som jo er en av tingene du spør om.

Lykke til, og håper du finner ut av det. 

Anonymkode: 305eb...323

[AnonymBruker]

Jeg hadde OCD. Og dette koblet seg naturligvis på forholdet også. Så dette med at "en grubler ikke om det er rett for deg" stemmer ikke for alle. Hos meg bunnet det i at jeg var redd for nærhet i bunn. Jeg taklet ikke at det gikk bra rett og slett. 

Anonymkode: 21b0d...c04

[gammelmann]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg hadde OCD. Og dette koblet seg naturligvis på forholdet også. Så dette med at "en grubler ikke om det er rett for deg" stemmer ikke for alle. Hos meg bunnet det i at jeg var redd for nærhet i bunn. Jeg taklet ikke at det gikk bra rett og slett. 

Anonymkode: 21b0d...c04

Håper du har fått "orden" på dette, ihverfall under kontroll. Vi har alle våres egne laster og historie. Og det med historie er faktisk din egen historie. Vi er ingen som er like når det gjelder dette. Men uansett. Lykke til til ts , håper det ordner seg

[AnonymBruker]

gammelmann skrev (11 timer siden):

Hei Ts. Ingen kan fortelle deg hva det rette spørsmålet er. Det spørsmålet må du finne ut av selv. Jeg synes de fleste her på kvinneguiden tar litt lett på det mtp å avbryte ett langt forhold. Dette er ikke noe kritikk, bare så det er sagt. Men nå er jeg kanskje av den hopefulle sjangeren. Min mening er at hvis du ikke er sikker på om du er det i rette forhold så bryter du ikke forholdet. Har du satt deg ned med din samboer/mann å snakket ut om hvordan du føler det ?. Da mener jeg virkelig pratet med ham om det. Ikke sikkert han er klar over hvordan du har det. Vi menn er ikke alltid like flinke til å oppfatte slikt, tro meg . Er det kanskje noe dere kunne jobbet med i lag ? . Hvis vi snakker om voldelig, så er det ingen tvil. Bryt ut av forholdet med en gang. Min mening er at man bør være 100% sikker før man avslutter ett langt liv man har hatt sammen. Som sagt dette er min mening. Sett dere ned å prat sammen , vær ærlige med hverandre. Det er alltid 2 stykker i ett forhold. Hvis den andre partneren ikke er klar over hvordan du føler av en eller annen årsak, vil det være dumt at den personen ikke får mulighet til å reflektere samt gjøre noe med det. Er jo en grunn til at du valgte personen den gang. Ja selvfølgelig forandrer vi oss med tiden, men det grunnliggende er jo der. så igjen, er du ikke helt sikker, så sett dere ned å prat sammen. Hva du trenger i forholdet etc. hvis du er helt sikker i din sak så avslutter du forholdet.. Har nettopp vært igjennom ett brudd selv og jeg kan si med engang at dette ikke er noe lett . Derfor ønsker jeg at folk skal være helt sikker før man tar den avgjørelsen .  

Tusen takk for svar. Vi har vært sammen i 3 år. Vi snakker mye sammen. Han er ikke voldelig, men empati er ikke noe som ligger lett tilgjengelig i han. Han er selvsentrert og sier han sliter med å forstå ting fra andres perspektiv. Selv om han prøver å være empatisk, så fremstår han egoistisk. Jeg er veldig empatisk og tenker nok heller litt for mye hvordan andre har det og oppfatter mine handlinger. Vi har det stort sett fint sammen, og det skyldes nok den kombinasjonen vi er mtp min empati. Han utnytter dette og prøver ofte å gi meg dårlig samvittighet. 
Han er godt 45+, så jeg vet ikke om det er noe han kan jobbe for å endre. 
Han synes forholdet vårt er perfekt

Anonymkode: c78a9...a9c

[AnonymBruker]

gammelmann skrev (2 timer siden):

Håper du har fått "orden" på dette, ihverfall under kontroll. Vi har alle våres egne laster og historie. Og det med historie er faktisk din egen historie. Vi er ingen som er like når det gjelder dette. Men uansett. Lykke til til ts , håper det ordner seg

det er ikke jeg, Ts, som har OCD. Det var en annen som svarte deg. Dette er meg:
Tusen takk for svar. Vi har vært sammen i 3 år. Vi snakker mye sammen. Han er ikke voldelig, men empati er ikke noe som ligger lett tilgjengelig i han. Han er selvsentrert og sier han sliter med å forstå ting fra andres perspektiv. Selv om han prøver å være empatisk, så fremstår han egoistisk. Jeg er veldig empatisk og tenker nok heller litt for mye hvordan andre har det og oppfatter mine handlinger. Vi har det stort sett fint sammen, og det skyldes nok den kombinasjonen vi er mtp min empati. Han utnytter dette og prøver ofte å gi meg dårlig samvittighet. 
Han er godt 45+, så jeg vet ikke om det er noe han kan jobbe for å endre. 
Han synes forholdet vårt er perfekt
Ts

Anonymkode: c78a9...a9c