Var det vanlig angst eller PTSD?

[AnonymBruker]

Jeg ble mobbet fra første år på skolen og ut grunnskolen. Var kun fysisk et par ganger, men psykisk hele veien. Altså prat, drittslenging, utestengelse etc.

Der jeg bodde var det en ungdomsklubb. Dette var i 8.klasse. Jeg og ei venninne jeg hadde tenkte vi skulle gå dit en fredag kveld. Etter kort tid ble jeg konfrontert med hvorfor jeg var der osv. Vi bestemte oss for å dra når de begynte å følge etter oss og dyttet meg inn i en hekk. Vi kom oss raskt hjem og fortalte hva som hadde skjedd. En times tid senere ringte det på døren hjemme og jeg så ut av vinduet mitt at en gjeng på 13-15 stk. stod utenfor. De skulle ta meg. Heldigvis var foreldrene mine hjemme og fikk de vekk, men den panikken jeg hadde den kvelden glemmer jeg aldri. Etter denne kvelden ble alt verre og så fort jeg var ute ble jeg verbalt angrepet. Skolen gjorde ingenting, de ba oss om å bare bli venner.

I mange mange år etterpå fikk jeg nesten panikk så fort jeg hørte noen utenfor på kveldene. Det er nå 21 år siden hendelsen og fremdeles kan jeg kjenne på økt puls og klump i magen om jeg hører flere folk ute på kveldene. Jeg vet jo at det ikke er noen, men den følelsen kommer allikevel før jeg får den vekk etter et minutt eller to. 

Hadde jeg vært alene hjemme den kvelden eller at jeg hadde åpnet døren tør jeg ikke tenke på hva som kunne skjedd.

Hadde dette skjedd datteren min hadde jeg anmeldt både mobberne og skolen, men heldigvis opplever ikke hun slik. Jeg begynte også siste året på vgs langt hjemmefra så jeg måtte flytte og aldri skal jeg tilbake til det stedet.

Jeg kjenner jeg blir litt forbanna mens jeg skriver dette også for de jævlene ødela så mange år av livet mitt! Jeg har heldigvis kommet meg og har fullført to utdannelser, har en svært god jobb, blitt gift og stiftet familie. Jeg har bygd meg et liv, men så mange år, hele ungdomstiden min og igrunn barndommen, var preget av mobbing og dritt

Anonymkode: bb46f...8e6

[Wilma89]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Jeg ble mobbet fra første år på skolen og ut grunnskolen. Var kun fysisk et par ganger, men psykisk hele veien. Altså prat, drittslenging, utestengelse etc.

Der jeg bodde var det en ungdomsklubb. Dette var i 8.klasse. Jeg og ei venninne jeg hadde tenkte vi skulle gå dit en fredag kveld. Etter kort tid ble jeg konfrontert med hvorfor jeg var der osv. Vi bestemte oss for å dra når de begynte å følge etter oss og dyttet meg inn i en hekk. Vi kom oss raskt hjem og fortalte hva som hadde skjedd. En times tid senere ringte det på døren hjemme og jeg så ut av vinduet mitt at en gjeng på 13-15 stk. stod utenfor. De skulle ta meg. Heldigvis var foreldrene mine hjemme og fikk de vekk, men den panikken jeg hadde den kvelden glemmer jeg aldri. Etter denne kvelden ble alt verre og så fort jeg var ute ble jeg verbalt angrepet. Skolen gjorde ingenting, de ba oss om å bare bli venner.

I mange mange år etterpå fikk jeg nesten panikk så fort jeg hørte noen utenfor på kveldene. Det er nå 21 år siden hendelsen og fremdeles kan jeg kjenne på økt puls og klump i magen om jeg hører flere folk ute på kveldene. Jeg vet jo at det ikke er noen, men den følelsen kommer allikevel før jeg får den vekk etter et minutt eller to. 

Hadde jeg vært alene hjemme den kvelden eller at jeg hadde åpnet døren tør jeg ikke tenke på hva som kunne skjedd.

Hadde dette skjedd datteren min hadde jeg anmeldt både mobberne og skolen, men heldigvis opplever ikke hun slik. Jeg begynte også siste året på vgs langt hjemmefra så jeg måtte flytte og aldri skal jeg tilbake til det stedet.

Jeg kjenner jeg blir litt forbanna mens jeg skriver dette også for de jævlene ødela så mange år av livet mitt! Jeg har heldigvis kommet meg og har fullført to utdannelser, har en svært god jobb, blitt gift og stiftet familie. Jeg har bygd meg et liv, men så mange år, hele ungdomstiden min og igrunn barndommen, var preget av mobbing og dritt

Anonymkode: bb46f...8e6

Jeg tenker jo dette er en traumerekasjon på det som skjedde, men om det fyller kriteriene for diagnosen PTSD kreves det jo ytterligere kartlegging for. 
 

PTSD kjennetegnes av at du gjennomlever hendelsen på nytt og har stadige mareritt om det som skjedde. PTSD preger hverdagen din, og kroppen er i stadig alarmberedskap, anspent eller nervøs.Noen ønsker ikke å snakke om eller tenke på hendelsen og forsøker å unngå personer eller steder som minner om den. Andre symptomer kan være irritabilitet, sinne og konsentrasjonsproblemer.

Det er vanlig å føle seg engstelig etter en traumatisk hendelse, men de fleste blir bedre etter en tid, ofte med støtte fra venner og familie. Opplever du at symptomene forverres, at de vedvarer over tid og hindrer deg i vanlige gjøremål kan du ha PTSD.

Veldig mange henger seg opp i diagnosen PTSD, men man kan ha traumereaksjoner etter en traume uten at det fyller kriteriene for PTSD.

[AnonymBruker]

Et traume er det definitivt. Nervesystemet ditt har lært at folk er farlige, og har en helt naturlig reaksjon. Vet ikke om det er PTSD uten mer info. Men angst kommer ikke fra ingenting. Hvis du fortsatt blir plaget ville jeg tatt noen timer med EMDR for å se om det er nyttig for deg. 

Anonymkode: edb86...75e