Min ti åring nekter å være alene hjemme. Faktisk krise

[AnonymBruker]

Har en på 10 år, som alltid har klart å være litt alene. Likevel nå plutselig er det helt slutt. Etter søsken begynte på en annen skole og kommer sent hjem. De har alltid hatt en eller to dager de slutter forskjellig og det har gått bra. Nå ringer barnet meg å gråter i telefonen, det er helt krise den timen før søsken kommer hjem. Jeg kan heller ikke dra på kveldingen for å hente de eldre som er på aktiviteter, tar rundt 30-40 min. 
Alt har snudd nå, og vi prøver å komme til bunns i det. 
Barnet sier det er lyder i huset, og det er derfor. Huset er nytt, men klart hører jo varmepumpa som går, kjøleskapet som suser. 
Vi har også hund som er hjemme, vi sier han passer på. Det har barnet ikke helt troa på. Vi har tilbudt å sette på alarmen så den varsler, men til ingen hjelp. Vi prøver å grave for å finne ut hva som kan ha skjedd. 
Eneste er at vi var litt uheldige i sommer, vi var midt i dypeste skogen når det kom er voldsomt tordenvær over oss. Lurer på om det kan ha skapt utrygghet, og at det er her problemet. Får ingen bekreftelse på det. 
Vi må jobbe, vi har ikke noe valg. Og ikke alltid det passer at barnet blir med noen hjem for de skal steder rett etter skolen. 
Kjenner på at vi skulle hatt noen besteforeldre nå, men de som bodde her er døde. 
Noen gode råd? 

Anonymkode: aebc7...3a2

[AnonymBruker]

Kan barnet være ute til søsken kommer hjem?

Anonymkode: 8f4a3...673

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kan barnet være ute til søsken kommer hjem?

Anonymkode: 8f4a3...673

Ja, men det vil ikke barnet for det er jo ingen andre å være med da og ofte sulten. Ts

Anonymkode: aebc7...3a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, men det vil ikke barnet for det er jo ingen andre å være med da og ofte sulten. Ts

Anonymkode: aebc7...3a2

Da tror jeg at jeg hadde sagt at h*n fikk sette seg på trappa og vente.

Anonymkode: 8f4a3...673

[AnonymBruker]

En ekstra matpakke og sitte på trappa.

Ville fått barnet til å snakke med helsesøster på skolen.

Anonymkode: b46c4...994

[Virrevirrevapp]

Be ungen sette på musikk eller tv.

[AnonymBruker]

Ha klart litt mat hjemme. Lov til å se på film, spille på mobil eller ipad. Barnet kan ringe når hun er hjemme, bare en liten samtale. Ha et klokkeslett for når dere kommer hjem igjen, og hold det. Blir dere forsinka, gi beskjed. 

Dette går nok over.

Jeg var helt lik som barn. Jeg husker jeg satt og hylgråt de første gangene jeg var alene hjemme. Men det gikk etterhvert over. Det som hjalp var å ha noe å holde på med og å vite akkurat hvilket klokkeslett mamma kom hjem. Begynte det å gå over tiden var jeg sikker på at mamma hadde vært i en bilulykke. 

Anonymkode: 98d27...b22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ha klart litt mat hjemme. Lov til å se på film, spille på mobil eller ipad. Barnet kan ringe når hun er hjemme, bare en liten samtale. Ha et klokkeslett for når dere kommer hjem igjen, og hold det. Blir dere forsinka, gi beskjed. 

Dette går nok over.

Jeg var helt lik som barn. Jeg husker jeg satt og hylgråt de første gangene jeg var alene hjemme. Men det gikk etterhvert over. Det som hjalp var å ha noe å holde på med og å vite akkurat hvilket klokkeslett mamma kom hjem. Begynte det å gå over tiden var jeg sikker på at mamma hadde vært i en bilulykke. 

Anonymkode: 98d27...b22

Jeg var også lik i akkurat den alderen. Gikk helt fint før, så plutselig gikk det ikke bra uten at jeg kan vise til noe konkret årsak. Det hjalp enormt å ha en klar avtale om at jeg kunne ringe mor, far eller bestemor når jeg hadde behov for det (i praksis ringte jeg én gang hver dag, og samtalen varte bare to-tre minutter). Plutselig en dag var redselen for å være alene hjemme bare borte. Jeg går ut i fra at det var alders-relatert.

Anonymkode: a1805...c03

[AnonymBruker]

Jeg hadde en slik periode i tenårene - voldsomt husredd. Mine foreldre jobbet bare rundt det, dag etter dag. 

Hybel og kollektiv gikk veldig greit - en dør og ett vindu. Men jeg har aldri trivdes alene i hus. Vi bor stort nå, men samtidig veldig trygt og oversiktlig, enkelt å låse av hoveddelen, med alarm og mye skjerming. Likevel kan jeg kjenne på den samme uroen når mannen ikke er hjemme. 

Huff.... ingen tips herfra, egentlig. Bortsett fra å møte henne og forstå henne i redselen. 

Anonymkode: a5592...a59

[AnonymBruker]

Kjenner en som har en unge på 12 som aldri har turt å være alene hjemme , kan ikke dra på butikken uten en 12 åring en gang , jeg synes det er rart 🙈🙈

Anonymkode: 21e7d...5f8

[AnonymBruker]

Sette på noe musikk? Man legger bedre merke til skumle lyder når det er helt stille.

Anonymkode: 35dec...ef0

[AnonymBruker]

Husker jeg sleit med det selv i den alderen, og da hadde jeg lest noe i avisen som gav meg skikkelig skrekk. Hadde ikke lest hele artikkelen fordi jeg var ti år, men overskriften var "mennesket er tilbake!" Og bildet av en gammel mann. Jeg ble selvsagt dritredd. 

Hadde absolutt prøvd å komme med noen løsninger. Leksehjelp, bibliotek for å gjøre lekser eller lese bøker..

Anonymkode: 6f322...921

[AnonymBruker]

Dere kan gjerne ha klart litt mat, sette klart en film. Så kan barnet gå tur med hunden, og vipps er dere hjemme..lag planer, og avtal. Ros og gi gulerøtter. 

Anonymkode: d7088...d5d

[AnonymBruker]

Gi iPad. Og tren opp fra korte perioder til litt lengre. 

Anonymkode: 40efd...92b

[AnonymBruker]

Ts.
Dette barnet har både tilgang til skjerm, tv, musikk. Kan ikke gå med hunden, det er hunden for stor til. 
Har mulighet til å snakke med oss på telefonen, men jeg fikk 10 telefoner på 40 minutter på mandagen når jeg var på jobb. Det går ikke. 
 

Ser flere nevner de opplevde dette selv, så kanskje det er en fase, men skal høre med helsesykepleier om hun kan hun kan hjelpe meg litt. Takk for råd. 

Anonymkode: aebc7...3a2

[AnonymBruker]

Min sønn var igjennom dette. Da var han ca på samme alder. Det var en film (barnefilm) husker ikke hvem . Men var en heks i filmen.  Det tok noen månder . Hadde masse mareritt i tillegg.

Anonymkode: 7b520...a53

[GMT800]

Hadde en sånn periode her også - ikke hjemme hos oss hvor det går fint, men i det store (og litt ukoselige) huset til besteforeldrene. Han hørte lyder, var redd for brann, var sikker på at noen lusket utenfor, syntes nøkkelhull og stikkontakter "så" på ham, og forskanset seg på ett rom han knapt turte å gå ut av. Gikk plutselig over, men jeg synes heller ikke det huset i seg selv er det minste koselig selv om jeg har vokst opp der.

[AnonymBruker]

Kan han komme til dere på jobb og være litt der?

Ellers har også mange skoler åpent for at elevene kan sitte på f.eks biblioteket å gjøre lekser etter skolen. Hos hos kan ungdommene være i kulturhuset der det er bibliotek og båser med pcer.

Anonymkode: f6395...235

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kan han komme til dere på jobb og være litt der?

Ellers har også mange skoler åpent for at elevene kan sitte på f.eks biblioteket å gjøre lekser etter skolen. Hos hos kan ungdommene være i kulturhuset der det er bibliotek og båser med pcer.

Anonymkode: f6395...235

Ts. Nei vi begge pendler, og er helt avhengig av at barnet kommer seg hjem selv. Da må barnet dra når bussen går. Skolen her åpner ikke for det, det vil kreve bemanning. Dette barnet har gått 6 måneder på sfo i sitt liv, så vi må fikse dette problemet. 

Anonymkode: aebc7...3a2

[AnonymBruker]

Kameraovervåking! Gi barnet tryggheten om at det blir sett og hørt hele tiden. 

Ha avtale med noen naboer om at barnet kan stikke innom dit om det skulle oppstå krise. 

Ha en åpen kopling hvis muligheten er åpen for det, altså en gående samtale via for eks Messenger. Ikke aktiv samtale men bare at dere har hverandre i bakgrunnen. 

 

Anonymkode: f4cf4...c64