Toåring som ikke trives i barnehagen pågrunn av 1 ansatt

[AnonymBruker]

Hei! Det begynte en ny ansatt i avdelingen til barnet mitt. Hun syns han er skummel og sier omtrent hver dag at han er skummel og har skummelt skjegg. Jeg har tatt det opp med barnehagen men ble fortalt at hun bare må bli vant til han. Nå har det gått tre uker og de dagene han jobber blir barnet mitt lei seg når jeg leverer og hun avviser meg ved henting. Hun sier også tydelig at hun ikke liker denne ansatte og blir trist for at jeg går. Hva skal jeg gjøre? I dag skrek hun på meg ved henting, og sa selv hjemme at hun blir lei seg når jeg går fra henne i barnehagen - men det er kun de dagene denne ansatte jobber at hun uttrykker så mye misnøye. Det blir da mye biting og frustrasjoner disse dagene. Men de dagene han ikke jobber er hun super glad og koser meg og løper inn i avdelingen før jeg i det hele tatt får sagt hade. 
 

jeg bruker en del tid på å snakke varmt og positivt om denne ansatte men jeg kjenner nå at dette begynner å tære litt på meg. Hun får også korte dager så jeg kan bruke ekstra god tid på relasjonen vår etter henting i bhg. Jeg opplever ikke at hun har utrygg tilknytning til meg heller for hun er veldig flink til å komme for trøst, fortelle hva hun føler, og er stort sett fornøyd og i lek når jeg er tilstede. Jeg opplever også at det har vært mye styr med å få henne trygg i barnehagen og opplever ikke at hun blir helt trygg der pågrunn av vikarer og utskifting av personale. Har prøvd å drøfte dette på foreldre samtale men da blir «skylden» lagt på meg eller barnet, at barnet reagerer voldsomt og mistenksomt…. Jeg tviler på at det er tilknytningen det er noe galt med når barnet kun går 5.5 timer i bhg, og resten av dagen er i aktiv lek eller utforskning med meg og barnefar. I tillegg er vi rolige voksne og vi er stort sett gode på å veilede barnet, og ser ofte sammenhenger med hvorfor barnet griner eller får melt downs. Men, det skal sier at hun har vært et urolig barn siden første dag på barsel.

Anonymkode: b13c3...689

[AnonymBruker]

Barnehagen har faktisk rett her. Datteren din kan ikke velge hvem som skal være ansatt, og bhg kan ikke sparke folk fordi datteren din syns skjegg er skummelt. Kanskje far skal anlegger skjegg en stund?

Anonymkode: 851de...148

[AnonymBruker]

Jeg er litt i stuss på hva du mener kan være mulige løsninger her? Det eneste jeg ser er enten (1) dere tar tiden til hjelp og jobber systematisk med å trygge datteren din på denne ansatte eller (2) dere bytter barnehage.

Hva tenker du at barnehagen skulle gjort?

Anonymkode: e18ad...5ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Barnehagen har faktisk rett her. Datteren din kan ikke velge hvem som skal være ansatt, og bhg kan ikke sparke folk fordi datteren din syns skjegg er skummelt. Kanskje far skal anlegger skjegg en stund?

Anonymkode: 851de...148

Jeg er såklart helt enig. Far har godt med skjegg. Men det jeg egentlig spør etter råd om er hva jeg som mor kan gjøre for at hun skal bli vant til han. Det er begrenset hva barnehagen kan gjøre, men hva kan jeg gjøre? 
 

Ts

Anonymkode: b13c3...689

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er litt i stuss på hva du mener kan være mulige løsninger her? Det eneste jeg ser er enten (1) dere tar tiden til hjelp og jobber systematisk med å trygge datteren din på denne ansatte eller (2) dere bytter barnehage.

Hva tenker du at barnehagen skulle gjort?

Anonymkode: e18ad...5ac

Det er det jeg spør om råd om. For jeg vet ikke selv hva mer jeg eller barnehagen skal gjøre. Skal vi bare ta tiden til hjelp? 
 

Ts

Anonymkode: b13c3...689

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Hei! Det begynte en ny ansatt i avdelingen til barnet mitt. Hun syns han er skummel og sier omtrent hver dag at han er skummel og har skummelt skjegg. Jeg har tatt det opp med barnehagen men ble fortalt at hun bare må bli vant til han. Nå har det gått tre uker og de dagene han jobber blir barnet mitt lei seg når jeg leverer og hun avviser meg ved henting. Hun sier også tydelig at hun ikke liker denne ansatte og blir trist for at jeg går. Hva skal jeg gjøre? I dag skrek hun på meg ved henting, og sa selv hjemme at hun blir lei seg når jeg går fra henne i barnehagen - men det er kun de dagene denne ansatte jobber at hun uttrykker så mye misnøye. Det blir da mye biting og frustrasjoner disse dagene. Men de dagene han ikke jobber er hun super glad og koser meg og løper inn i avdelingen før jeg i det hele tatt får sagt hade. 
 

jeg bruker en del tid på å snakke varmt og positivt om denne ansatte men jeg kjenner nå at dette begynner å tære litt på meg. Hun får også korte dager så jeg kan bruke ekstra god tid på relasjonen vår etter henting i bhg. Jeg opplever ikke at hun har utrygg tilknytning til meg heller for hun er veldig flink til å komme for trøst, fortelle hva hun føler, og er stort sett fornøyd og i lek når jeg er tilstede. Jeg opplever også at det har vært mye styr med å få henne trygg i barnehagen og opplever ikke at hun blir helt trygg der pågrunn av vikarer og utskifting av personale. Har prøvd å drøfte dette på foreldre samtale men da blir «skylden» lagt på meg eller barnet, at barnet reagerer voldsomt og mistenksomt…. Jeg tviler på at det er tilknytningen det er noe galt med når barnet kun går 5.5 timer i bhg, og resten av dagen er i aktiv lek eller utforskning med meg og barnefar. I tillegg er vi rolige voksne og vi er stort sett gode på å veilede barnet, og ser ofte sammenhenger med hvorfor barnet griner eller får melt downs. Men, det skal sier at hun har vært et urolig barn siden første dag på barsel.

Anonymkode: b13c3...689

Hvordan tenker du barnet skal opptre når det blir større og går i butikken, f.eks.? "Liker ikke den ansatte i kassa, kom med en ny!"

Du gjør barnet en gedigen bjørnetjeneste ved å tilpasse ting etter det når det er irrasjonelle greier som utløser reaksjon. Hun må faktisk bare trygges på at den ansatte er ny, men ikke farlig.

Anonymkode: 27b86...820

[AnonymBruker]

Du kan snakke med barnet om hvorfor hun synes skjegget er skummelt. Så kan dere tegne menn med morsomme skjegg eller finne morsomme bilder av folk med skjegg og gi positive assosiasjoner i stedet. "Folk med buskeskjegg ser nesten litt ut som en katt i fjeset, se!" Og forklare at noen har masse skjegg, andre har ingen. Fleip og spør hvordan hun tror mamma hadde sett ut med skjegg. Dra på lekebutikk og kjøp et løsskjegg og lek/rollespill med det hjemme. Og generelt ufarliggjør det.

Anonymkode: 27b86...820

[AnonymBruker]

Jeg stusser litt på de tingene du nevner som begrunnelse for at hun ikke har tilknytningsproblematikk. Dette kan fint skje til tross for de tingene du nevner. 

Ting som å ikke være sint på henne når hun gråter, trøste, forklare og reparere dersom du har blitt sint, ustabilt humør hos foreldre osv. Disse tingene kan forårsake tilknytningsvansker. 

Anonymkode: 6b67e...3ce

[AnonymBruker]

Det kan ta lang tid. Det kan hende det ikke er så mye du får gjort når hun er så liten.

Jeg er lærer, og hadde en elev i 3 år før hen begynte å like meg. Likte meg ikke fra start, og fikk nok mye bekreftelse for det hjemme. Mor lette etter feil hos meg/skolen, men de fant aldri noe å ta meg på. Jeg vet fremdeles ikke hva det var. Eleven hadde adhd, jeg fremstår nok litt som en streng lærer når man ikke kjenner meg. Så var sikkert en kombinasjon... Uansett synd at eleven skulle få støtte for dette hjemme. Det gikk til slutt bare over, men tok lang tid. Hadde nok tatt kortere tid om mora bare hadde latt det ligge.

Du får bare fortsette å fremsnakke denne ansatte. Man kan ikke like alle, men man må tåle å forholde seg til dem. Som liten må man bare akseptere dette også.

Anonymkode: e6059...ca2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Jeg stusser litt på de tingene du nevner som begrunnelse for at hun ikke har tilknytningsproblematikk. Dette kan fint skje til tross for de tingene du nevner. 

Ting som å ikke være sint på henne når hun gråter, trøste, forklare og reparere dersom du har blitt sint, ustabilt humør hos foreldre osv. Disse tingene kan forårsake tilknytningsvansker. 

Anonymkode: 6b67e...3ce

Grunnen til at jeg nevner det med tilknytning er fordi jeg selv ser en sammenheng mellom hennes misnøye i møte denne spesifikke ansatte, og ikke pågrunn av noe vi gjør galt hjemme. Og lurer derfor på hvordan jeg som forelder kan være med å gjøre det lettere for datteren min å bli vant til denne ansatte. Jeg spør spesifikt om råd til dette, fordi barnehagen selv sier at hun må bli vant til han.

så jeg er ikke uenig med deg om at det er flere ting som kan si noe om utrygg tilknytning, enn det jeg nevnte i innlegget. 

Ts

Anonymkode: b13c3...689

[AnonymBruker]

Bare bortskjemt, hilsen BH lærer

Anonymkode: 2329b...7e9

[AnonymBruker]

Barnehagen kommer ikke til å innrømme at vikarbruk og stadig utskifting går utover barna. Sånt er det lite å gjøre med. Barnet mitt likte ikke den pedlederen de hadde det første året. Hun var en sånn kjeftete "jeg har alltid rett"- type. Mulig at "skjeggmannen" er en brå type? Tror ikke dere hjemme kan gjøre så mye, annet å fortsette å snakke positivt om barnehagen og de ansatte. 

Anonymkode: 330c4...2b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Barnehagen kommer ikke til å innrømme at vikarbruk og stadig utskifting går utover barna. Sånt er det lite å gjøre med. Barnet mitt likte ikke den pedlederen de hadde det første året. Hun var en sånn kjeftete "jeg har alltid rett"- type. Mulig at "skjeggmannen" er en brå type? Tror ikke dere hjemme kan gjøre så mye, annet å fortsette å snakke positivt om barnehagen og de ansatte. 

Anonymkode: 330c4...2b1

Selvsagt er vi som jobber i barnehager klar over at mye vikarer og utskiftning av ansatte kan påvirke barna, men det er ikke sånn at vi ansatte i barnehagen får gjort noe med dette.

Anonymkode: d6f2e...8c5

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er såklart helt enig. Far har godt med skjegg. Men det jeg egentlig spør etter råd om er hva jeg som mor kan gjøre for at hun skal bli vant til han. Det er begrenset hva barnehagen kan gjøre, men hva kan jeg gjøre? 
 

Ts

Anonymkode: b13c3...689

Nei?

De kan prøve å bygge tillit? At hun inviteres til en gruppe med lek hun liker, og at han gjør noe hyggelig for henne osv.

Slik at hun får bli kjent med personen bak det skumle fjeset.

[AnonymBruker]

Det ene barnet mitt var livredd for den ene onkelen sin til det var over 2 år, han har briller og skjegg. Det løsnet seg merkelig nok første gangen han hadde med nye dyret deres. Det var tydeligvis mer spennende en frykten. Så kanskje felles aktiviteter som hun synes er gøy, og han er en av dem voksne. 

Barnet er veldig glad i onkelen nå, og alle barna i familien. Så var ikke fordi han var slem på noen måte at det var redd. 

Anonymkode: 313d0...a9b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvordan tenker du barnet skal opptre når det blir større og går i butikken, f.eks.? "Liker ikke den ansatte i kassa, kom med en ny!"

Du gjør barnet en gedigen bjørnetjeneste ved å tilpasse ting etter det når det er irrasjonelle greier som utløser reaksjon. Hun må faktisk bare trygges på at den ansatte er ny, men ikke farlig.

Anonymkode: 27b86...820

Dette var å dra den litt langt, eller? Det er vel ikke nærliggende å tro at en toåring som synes en ansatt i barnehagen er litt skummel kommer til å ha problemer med noen i kassa på Rema. 

Såvidt jeg tolker TS så er hun ute etter råd til hvordan siutasjonen kan løses, hun prøver jo å snakke varmt om de ansatte i barnehagen. Hvordan mener du hun prøver å tilpasse ting etter irrasjonelle greier? Skal hun bare la datteren være lei seg og ikke ville gå i barnehagen eller prøve å finne en måte å gjøre det lettere på.

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Bare bortskjemt, hilsen BH lærer

Anonymkode: 2329b...7e9

Sjarmerende. Jeg jobbet som barnehageassistent i flere år og skjønner akkurat hvilken type barnehagelærer du er..

Hvordan mener du at en toåring som åpenbart reagerer på en barnehageansatt er bortskjemt??

 

TS: jeg vet ikke om jeg har noen nyttige råd, men mine umiddelbare tanker er at han sikkert oppleves som skremmende på et eller annet vis? Noen menn kan kanskje oppleves som voldsomme for barn, mørk/høy stemme, kanskje mer aktiv/leken/brå enn de hun er vant med? Hvordan opplever de henne i løpet av dagen? Fremstår hun som engstelig for ham da også eller går alt fint da? Kanskje du kan snakke med dem om at han kan prøve å bli litt bedre kjent med henne? Tipse ham om hvilke bøker/sanger/leker hun liker og la ham bli litt bedre kjent? Skjønner at dette er en vanskelig situasjon og den vil nok gå over av seg selv til slutt, men dere kan jo gjøre litt forsøk på å få det til å gå raskere. Da jeg jobbet i barnehage var det et barn jeg virkelig ikke hadde kjemi med og jeg skal være så ærlig å innrømme at jeg egentlig ikke likte ham. Da bestemte jeg meg for å ta meg sammen, det var mitt ansvar som voksen å jobbe med relasjonen og jeg la masse jobb i å bli bedre kjent med ham. Etter kort tid var vi perlevenner og foreldrene sa at han snakket om meg hver eneste dag ❤️ Jeg tenker enda på ham og håper det har gått bra med ham i livet.

Anonymkode: 45d37...0c6

[AnonymBruker]

Det er ikke så uvanlig at barn i den alderen kan bli redd for en ny ansatt eller en spesifikk ansatt på en annen avdeling. Og det er som regel tid og en forsiktig tilnærming fra den ansatte som skal til. Jeg skjønner på hovedinnlegget at denne nyansatte med skjegg ikke jobber hver dag, og det kan bidra til at det tar mer tid å bli trygg på ham. 

Det er fortvilende å gå fra et redd barn som ikke vil i barnehagen, og i så måte er tre uker lenge. Men tre uker er likevel ikke så lang tid når det kommer til å bli trygg på en deltidsansatt som man i utgangspunktet syns er kjempeskummel.

Kan det være at du som mor også er usikker på denne ansatte, TS? I så fall er det lov å ta opp med ped.leder i avdelingen. Ikke for å klage, men forhåpentligvis for å bli betrygget, og kanskje bare få en prat om det. Det er umulig for oss på KG å si om det er noe spesielt denne ansatte gjør, at han f.eks. er for brå eller gjør noe på en måte som flere barn ikke liker. Men etter mange år med jobb i barnehage vet jeg i hvert fall at det er sannsynlig at han ikke gjør noe som helst feil, men at noe ved ham skremmer akkurat ditt barn, og at det vil gå seg til. Jeg er heldig å være en lav, rolig kvinne med lys stemme som ikke bruker briller, og altså ikke har skjegg heller, og har til nå ikke opplevd at barn har blitt redd for meg. Det er derimot med jevne mellomrom noen som er redd for min ganske høye, mannlige kollega med dypere stemme enn gjennomsnittet (som høres høy ut omtrent samme hvor lavt han snakker). Men det er heller ingen andre ansatte barna pleier å le så mye sammen med, og som er så utrolig god på å se hvert enkelt barn og tøyse og leke på en måte som treffer akkurat det barnet. Så når de ikke er redde for ham mer, så pleier de å bli overlykkelige når de ser at han er i avdelingen. 

Anonymkode: 0e2a2...2dd

[AnonymBruker]

Det er vel relasjonen mellom barnet og den nyansatte som må styrkes, ikke din relasjon? Dette båndet må jo styrkes av bhg i bgh. Du får neppe gjort noe med det.

Anonymkode: 0e212...2b3

[AnonymBruker]

Min eldste likte ikke å gi bestemor klem. Så han unngikk det bestandig. I to år. Selv om han bare snakket pent om hu og ville besøke hu. Plutselig en dag skjønte jeg at det var fordi hun har ett lite øreapparat som har en tynn snor ut som han trodde var beinet til en edderkopp. 

Det er ikke alltid det er så rasjonelt. 

Prøv å finn ut hvorfor hun er redd for skjegget.

Anonymkode: e691b...24b

[AnonymBruker]

Høres ut som om du bruker for mye energi på dette. Du hauser det opp. Slutt å snakke så mye om ham. Lever og ikke gjør det til en issue.

Det går nok over hvis du slutter å mate dette.

Hun er to år. Lever, gå - det går over.

Anonymkode: cb05f...141