Syk mamma, og pappas familie gjør narr

[Vera]

Her hadde jeg enkelt og greit reist meg opp og sagt;

«Ønsker dere videre kontakt med meg?  
Hvis dere ønsker det, gir dere faen i å snakke drit om folk jeg er glad i». 
 

Og deretter hadde jeg gått - og latt det vært opp til dem å ta kontakt med deg etterpå.
Men da får du i hvert fall et svar på om de respekterer deg nok til å la være å være rævhull i nærheten av deg.

[Maleficenta]

Vera skrev (Akkurat nå):

Her hadde jeg enkelt og greit reist meg opp og sagt;

«Ønsker dere videre kontakt med meg?  
Hvis dere ønsker det, gir dere faen i å snakke drit om folk jeg er glad i». 
 

Og deretter hadde jeg gått - og latt det vært opp til dem å ta kontakt med deg etterpå.
Men da får du i hvert fall et svar på om de respekterer deg nok til å la være å være rævhull i nærheten av deg.

Forestiller meg at de hadde ledd så snart hun var ute av døra og liksom herregud så overfølsom hun er eller lignende eller de hadde ledd med ts i rommet og bare. Hallo vi tuller bare eller nå overreagerer du 

[Umbreon]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

 

 
Dere får det til å virke så enkelt. Men jeg har jo prøvd å ikke si noe, men da synset de i vei og fortalte naboer og folk om de de synset om. Men ingenting av det var sant. Det skapte bare masse ekstra trøbbel for mamma at folk rundt om trodde ting som er helt feil.

Anonymkode: a0317...38e

Jeg forstår at dette er skikkelig vanskelig. Men jeg klarer faktisk ikke å se noen annen utvei enn at du må kutte ut disse folkene. Sånn du beskriver det, så er de jo direkte ondskapsfulle mot både deg og din mor?

Du kan neppe endre dem. Men du kan fjerne deg fra dem. 

[Pippi Lotta]

Maleficenta skrev (2 minutter siden):

Enig med alle her og ts. Du gir dem bare mer mobbemat når du forteller dem alt

TS skriver jo ikke at hun har fortelt alt, men hun har nevnt diagnose og litt om hvordan det påvirker hennes liv. Jeg tenker dette er helt normalt! Og i en fungerende familie så hadde TS fått omsorg i en slik situasjon..... Når de ikke reagerer normalt eller friskt så er ikke det TS sin skyld, og hun skal ikke ha dårlig samvitighet for å gi dem "mobemat". TS har oppført seg som et normalt oppegående meneske, hun har bare ikke blitt møt på en oppegående måte. Vi kan desvere ikke styre hvordan andre folk velger å møtte oss, men TS kan i hvertfal vitte med seg selv at hun har prøvd å kommunisere om dette. 

 

TS jeg vil treke forslaget om at du skal prøve å snake med faren din om dette allene. Familien hans høres veldig dysfunksjonel ut og jeg tror desvere det er litte du kan opnå med å snake med han allene. Du kan fremdeles ta en samtale med pårørende klntoret og vurdere å invitere faren din med også. Virker ikke det så skal du ikke ha dårlig samvitighet for å kutte de ut!!!

[Vera]

Maleficenta skrev (1 minutt siden):

Forestiller meg at de hadde ledd så snart hun var ute av døra og liksom herregud så overfølsom hun er eller lignende eller de hadde ledd med ts i rommet og bare. Hallo vi tuller bare eller nå overreagerer du 

Det er mulig - men da må TS stå på sitt, og ikke ta mer kontakt med dem, før de selv tar kontakt. Når de eventuelt tar kontakt må hun gjenta det hun sa - og si at jeg kan være med i sosiale sammenkomster, så lenge dere driter i å snakke om min mor. Hun må være konsekvent. 

[AnonymBruker]

Kjære TS, du kan ikke endre mennesker som finner glede i å gjøre narr av andre, men du kan sette grenser for oppførselen ved å si fra hver gang typ "har dere virkelig ikke noe bedre å ta dere til?" og kun det.. ikke la deg dra inn i diskusjoner osv - slutter de ikke si "vel, jeg må gå nå, ha en fin dag" og så går du - hver eneste gang.. 

Anonymkode: ef93b...b07

[Pippi Lotta]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

 

 
Dere får det til å virke så enkelt. Men jeg har jo prøvd å ikke si noe, men da synset de i vei og fortalte naboer og folk om de de synset om. Men ingenting av det var sant. Det skapte bare masse ekstra trøbbel for mamma at folk rundt om trodde ting som er helt feil.

Anonymkode: a0317...38e

 På KG er det desvere veldig lett å svare på veldig kompliserte spørsmål, som om de var veldig enkle. Empatien og sympatien forsviner desvere, og folk blir nesten altid krasere mot TS en nødvendig. Så prøv å ikke ta til deg svarene her, de blir i 99% av trådene mer negative en nødvendig. Spesielt i så følsom situasjon er jeg red man sjeldent får hjelp på KG.

Så er det helt normalt å fortele om alvorlig sykdom i nær familie til de man omgås. Det er ikke du men fars familie som et ute å kjører her! 

Endret 9. september av Pippi Lotta

[AnonymBruker]

Høres ut som min eksmann og hans familie. 
Datteren min kuttet de ut når hun ble 16 år og har ingen kontakt med noen av de i dag. 
Hun nektet å høre på dritt om meg og andre mennesker i min familie som hun var glad i og som var glad i henne. 

Du må selv velge om du vil kutte de ut, men ingen normalt oppegående mennesker med empati gjør narr av andre. Dette er en dysfunksjonell familie og de kommer aldri til å endre seg.
De bryr seg ikke om at de sårer deg, derfor bryr de seg heller ikke om deg. 
Trist og leit, men du må ikke ha disse menneskene i livet ditt. 

Anonymkode: 090e4...513

[RaulAngelsk]

Neste gang, reiser du deg opp, i plenum, ser dem i øya og sier at de bør faen meg skamme seg.

 

Så går du, og kommer aldri tilbake, kan love det blir en stille dessert i det huset.

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen I historien din TS, bortsett fra at jeg er den som har blitt snakket stygt om i familien. Har vært syk siden jeg var veldig ung, men ingen har trodd meg. De trodde jeg kastet opp fordi jeg fokuserte for mye på at jeg var kvalm, de trodde jeg lå i senga eller på sofaen fordi jeg var lat, de trodde jeg overdrev når jeg sa jeg hadde angst og de trodde jeg var oppmerksomhetssyk når jeg sa jeg var deprimert. Det førte til at jeg begynte å skjule hvordan jeg hadde det, og presse meg til ting jeg egentlig ikke tålte. Det førte til at jeg til slutt ble så syk at kroppen min nesten takket for seg. Enda da var jeg ikke syk nok for dem. Jeg er sengeliggende på snart 10. året nå, kommer meg ikke engang på butikken, og de sitter og snakker om at jeg er lat fortsatt. Min datter har må blitt diagnostisert med en alvorlig og ikke minst arvelig sykdom, som da kommer fra meg. Det forklarer alle mine problemer gjennom livet, men ikke en gang det er nok for dem.

Så poenget mitt er: slike mennesker vil aldri forandre seg. De er mest sannsynlig ganske narsissistiske og koser seg ved å kunne rive andre ned, moren din er dessverre bare et enkelt bytte for dem. Den dagen hun blir borte så er det noen andre som blir scapegoaten, og det er ikke usannsynlig at det blir deg. De sårer deg nå ved å snakke stygt og usant om noen du er veldig glad i - og la meg bare være veldig tydelig- DET ER IKKE NORMALT! Snille og ordentlige folk og familie gjør ikke sånt. Jeg ser heller ingen annen mulighet enn at du må kutte dem ut av livet ditt. Ellers kommer du til å bruke alt du har av krefter på å forsvare deg og moren din til den dagen de eller du dør. Du fortjener bedre enn det ❤️ 

Mine barn har nå blitt store og har en stund fått med seg hvordan jeg har blitt behandlet når de selv vet hvor mye jeg har strevd. Og de har kuttet ut alle som har snakket stygt om meg. De sitter fortsatt og mener fæle ting om meg, men nå får vi det hvertfall ikke med oss. 

Stå opp for mamman din, og ikke minst deg selv - og be de dra dit peppern gror ❤️

Anonymkode: cf187...934

[AnonymBruker]

For en vond situasjon.

Klarer du å se at din fars familie ikke bare er slemme og stygge mot din mor,men også mot deg? De behandler deg stygt ved å prate sånn om din mor som du er glad i.

Vanlige, oppegående mennesker prater ikke sånn om andre som de gjør, så det må jo være noe veldig galt med dem.

Jeg ville ha holdt meg langt unna dem. Tenk om du blir syk, og de begynner å prate sånn om deg også? Disse folkene har null respekt for andre mennesker.

Om du ikke smeller til med et dramatisk brudd, så bør du i hvertfall kutte ned kontakten til et minimum.

Anonymkode: efe31...b6c

[AnonymBruker]

Jeg tenker du kan ta avstand fra dem nå.

Husk at din far (og øvrig familie) også har interesse for å ha kontakt med deg, så selv om du nå tar avstand så brenner du ikke broer for alltid.

De høres forresten helt jævlige ut, hele gjengen 

Anonymkode: 764c4...65c

[AnonymBruker]

Det er jo virkelig ikke sykdom som er problemet i familien til TS her!

Hun skriver jo at dette har pågått lenge og de har gjort narr av alt og ingenting. 
Problemet er at de er en dysfunksjonell, antagelig narsissistisk familie som alltid vil finne glede i å snakke dritt om andre.

Tipper faren står i bresjen for hele greia og de andre slenger seg på. 

 

Anonymkode: 090e4...513

Endret 10. september av Perelandra
Ryddet for sitat av slettet innhold og svar til dette. Perelandra, mod.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Jeg begynner nesten alltid å gråte når de rakker ned på mamma. Så de vet hvor lei meg jeg blir. Men de mener at jeg er svak som gråter.

Anonymkode: a0317...38e

Wow, du må virkelig slutte å dra til dem. De ødelegger deg som person. Få deg litt bein i nesa og gi mer faen. Null kontakt med faren din sin side av familien er et greit utgangspunkt.

Anonymkode: c909b...e8a

[AnonymBruker]

Jeg har vært omtrent i din situasjon, Ts, og vet hvor vondt det er og hvor alene man føler seg.

Men som andre sier - du kan aldri endre personer som ikke ønsker å endre seg, og du kan heller aldri endre personer som mangler empati med andre. Din farsfamilie finner glede i å såre deg og rakke ned på din mor, og ikke bare det, de finner også glede i å sette ut løgner om din mor til andre, for å såre henne og gjøre hennes liv vanskeligere. Med det viser din farsfamilie at de har sterke narsissistiske trekk, de er rett og slett ondskapsfulle, og de viser at de mangler helt elementære medmenneskelige evner. De vet at de sårer deg - og likevel velger de å fortsette å såre deg... der det naturlige for normale mennesker ville vært å støtte deg ekstra, og gjerne også tilby hjelp til din mor eller deg slik at det var lettere for deg å hjelpe din mor. 

Det vanskelige i dette, Ts, det er å innse og akseptere at det ikke er noe som helst du kan gjøre for å endre din farsfamilie. Den uretten de gjør mot deg og din mor, det er noe de ønsker å gjøre - de er helt dysfunksjonelle, de er bittesmå, ondskapsfulle mennesker. Og slike mennesker må man bare beskytte seg selv fra, for gjør man ikke det vil de bryte deg ned og knuse deg. Det å gi dem en slik makt over ditt liv, det er det ikke verdt.

Den nærheten, kjærligheten og støtten du ønsker fra dem, den er de for dysfunksjonelle til å kunne gi deg. 

Jeg beklager om dette er tøffe ord å lese, Ts, men dessverre er det slik at slike personer som regel ikke ønsker å endre seg, for det som gir slike energi og glede, det er å tråkke på andre mennesker. At de tråkker på deg og din mor, det er nok ikke en gang personlig, de bare ser deg og din mor som lette offer.

Jeg synes du skal ta kontakt med din kommunes lavterskeltilbud for å få snakke med psykiatrisk sykepleier mens du venter på å bli henvist til en psykolog av din lege. Grunnen til dette er at det er forferdelig tøft å stå så alene i dette som det du nå gjør (jeg vet av erfaring selv), og da trenger man noen å snakke med, og også en bekreftelse fra en fagperson på at det ikke er noe galt med deg, og også at din farsfamilie har en skadelig væremåte som de velger og som man derfor bør beskytte seg selv mot. Jeg søkte heldigvis slik støtte i min situasjon, og det styrket meg, mest av alt det å høre fra en fagperson at måten den delen av familien fungerte på ikke var normalt, at de var dysfunksjonelle, at de hadde ondskapsfulle trekk og at de tydeligvis hauset hverandre opp i å fortsette den skadelige oppførselen. For min del var det også godt å få høre i klar tale at jeg burde trekke meg unna for å beskytte meg selv, at det var det eneste fornuftige å gjøre i den situasjonen.

Jeg håper du tar dette på alvor, og at du oppsøker hjelp, Ts. Det er ikke noe galt med deg! Men din farsfamilie svikter deg så enormt nå og de er så ondskapsfulle i sin væremåte at du trenger støtte for å greie å stå stødig i deg selv og de vanskelige valgene du må ta.

Etter at en av mine nærmeste på andre siden av familien døde, opplevde jeg at en av mine tanter i en offentlig situasjon hadde ut av seg en så gjennomsyret ondskapsfull kommentar at hvis jeg da ikke allerede hadde jobbet med psykolog tidligere for å stå støtt i det, kunne ha brutt sammen. For det var det denne tanten min ønsket, og det viste hun med hele seg, hun stod i tillegg og smilte forventningsfullt med ondskap i øynene. Dette forteller jeg bare fordi jeg vil at du skal se hva din farsfamilie også kan være tilbøyelige til å komme med lignende kommentar til deg ang. din mor, for de gjør det allerede nå ang. hennes sykdom. For meg ble det en styrke å innse og akseptere og forvente at den delen av min familie kunne og trolig ville fortsette med sin ondskap. For da innså jeg også til fulle at de, og bare de, eide sin egen oppførsel, at deres ondskap ikke hadde noe som helst med meg å gjøre. Og da kunne jeg stå stødig i meg selv, jeg kunne finne ro i mine valg om å ikke ha kontakt med dem, og jeg visste at det var det beste.

Men å kutte familie slik er tøft, veldig tøft, fordi man føler seg så alene.

Det jeg så var en styrke for meg, det var at jeg hadde en venninne som hadde fulgt den delen av min families adferd gjennom mange år, hun var et "livsvitne" for meg, en jeg visste hadde fått med seg ting jeg hadde opplevd med familien gjennom mange år. For når man har en så gjennomsyret dysfunksjonell familie som i tillegg har ondskapsfulle sider, så sier og gjør de så mye urimelig at andre knapt kan tro at det man forteller dem er riktig. Da er det godt å i hvert fall ha en som har sett disse utallige dryppene av bevisst ondskap, utestengelse, løgner, baktalelser, falsk rykteskaping, mobbing, latterliggjøring hvor målet var å såre meg og få meg til å føle meg mindre. Så om du har en person du stoler på, fortell om hvordan din farsfamilie er, Ts. Og om du ikke har en slik god venn, bestem deg for at du i løpet av noen år skal få minst en slik god venn, og at du også skal utvide nettverket ditt av flere personer som er gode mennesker som vil deg vel! 

Så ring kommunen og få en avtale med psykiatrisk sykepleier. Bestill også en legetime for deg selv og be om henvisning til psykolog, understrek også at denne situasjonens alvor forsterkes av at din mor er så syk som hun er og at du står så alene i dette.

 

Stol på deg selv, vær stolt av deg selv og alle de gode egenskapene som du viser at du har, Ts. Når du ikke lenger utsetter deg for din farsfamilie ødeleggende påvirkning, så vil du etterhvert også få det lettere (selv om det kan være vondt lenge, og at du også føler deg sårbar og alene lenge). Forhold deg som om din farsfamilie, i hvert fall den/de verste av dem, er narsissister. Det fagfolk anbefaler er å trekke seg unna slike, for man kan aldri snakke dem til fornuft, man kan aldri appellere til deres empati, man må rett og slett bare trekke seg unna dem for å beskytte seg selv, slik at de ikke lenger får muligheten til å såre og skade deg.

Søk hjelp! ❤️ 

Anonymkode: 4ba53...b1d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Dere får det til å virke så enkelt. Men jeg har jo prøvd å ikke si noe, men da synset de i vei og fortalte naboer og folk om de de synset om. Men ingenting av det var sant. Det skapte bare masse ekstra trøbbel for mamma at folk rundt om trodde ting som er helt feil.

Anonymkode: a0317...38e

Du ønsker bare det beste for din mor. Du handler i god tro. Disse menneskene vil ikke gjøre noe godt uansett hva du sier eller gjør. De er giftige.

Hvilket trøbbel er det din mor får av hva folk tror om hennes tilstand? 

Anonymkode: ce8c2...d54

[AnonymBruker]

Tror du legen skriver ut en legeerklæring tilpasset uvedkommendes behov for å kunne foreta sin egen, ikke-medisinske vurdering av om de føler at noen har god nok grunn til å få hjemmehjelp? 

Anonymkode: e9439...cab

Endret 10. september av Perelandra
Fjernet sitat av slettet innhold. Perelandra, mod.

[AnonymBruker]

Man er ikke fiktivt syk når man er så syk som Ts sin mor, som nå er så pleietrengende som hun er og Ts sier at hun heller ikke kommer til å leve lenge.

 

Anonymkode: 4ba53...b1d

Endret 10. september av Perelandra
Fjernet sitat av slettet innhold. Perelandra, mod.

[AnonymBruker]

Hei TS! Jeg forstår godt at dette er vanskelig for deg. Hvis det er sånn at du kan komme deg til/fra besøk hos familien på farssiden alene, så kan du for eksempel gjøre besøket ganske kort når/hvis de setter i gang med å baksnakke moren din.
 

Dette er et forslag: Du kan si til din far under fire øyne at det blir vanskelig for deg å høre alt dette pratet om moren din fordi det tross alt er moren din de snakker om, en mor som du er veldig glad i og som strever med sykdommen sin. Du blir bare sliten og lei deg av det, så derfor tar du en tidlig kveld. Så går du til farmor og sier takk for middagen el. og at du må dra hjem nå. Tipper din far vil forklare de andre hvorfor du gikk, og etter det blir det enten bedre, samme som før eller verre. Hvis det ikke blir bedre, så synes jeg du bør vurdere hvor mye kontakt du skal ha. Du får ikke forandret de og det er ingen vits i å bruke tid på giftige og mobbete mennesker. Du kan heller treffe din far uten alle de andre. Regner med at han ikke bruker tiden sin med deg til å rakke ned på moren din? 

Anonymkode: 32fd6...40b

[Umbreon]

Jeg er veldig glad for at dette er en upopulær mening! Kanskje vi kvinner hadde hatt litt færre ukjente sykdommer og symptomer om noen faktisk hadde giddet å forske på oss og gi oss skikkelig helsehjelp. For bare noen få år siden var det jo ingen som hadde hørt om mange av de helt jævlige kvinnesykdommene! Og nei, de selvsagt ikke fiktive, og det tror jo heller ikke legene. 

MEN i denne saken er det jo eeeegentlig helt revnende likegyldig hvorvidt TS sin mor virkelig er syk eller om familien tror på det eller ikke. Poenget er at de trekker det fram hver eneste gang de møter TS, de rakker ned på dem begge og de mobber TS til hun gråter. Også fortsetter de å plage henne fordi hun gråter og «er svak». Dette skjer altså hver gang de møtes. Og i tillegg sprer de usanne rykter om moren.

Det er jo direkte ondsinnet oppførsel mot dem begge. Helt uavhengig av hva slags sykdom moren hennes har eller om det i det hele tatt er sant. Selv om moren bare hadde diktet opp sykdommen (som jeg ikke tror, bare så det er sagt), så hadde det like fullt vært ondskapsfullt å mobbe og plage TS for det. 

 

 

Endret 10. september av Perelandra
Fjernet sitat av slettet innhold. Perelandra, mod.