Syk mamma, og pappas familie gjør narr

[AnonymBruker]

Sterkt av deg at du har orket de her. Jeg har selv tatt avstand til nære slektninger . Da de aldri gjorde meg noe bra eller godt. Lykke til ta vare på deg❤️

Anonymkode: b871b...b45

[AnonymBruker]

Dette handler egentlig ikke om moren din - en person de ikke har hatt kontakt med på 20 år. Det handler om deg. Det er kjipt å si det, men de bryr seg ikke egentlig om deg. De liker deg ikke, og respekterer deg ikke. Da hadde de ALDRI behandlet deg slik de gjør. Jeg blir utrolig sint og lei meg på dine vegne.

Jeg synes du skal snakke med noen du stoler på om dette, for å få en liten reality check. Det er IKKE vanlig å oppføre seg slik din fars familie oppfører seg mot deg, og det høres ut som de har psyket deg langt ned.

Anonymkode: 1f017...95c

[AnonymBruker]

Tror du må prøve å bli ordentlig SINT istedenfor å bli lei deg ts. 
Sinne er en mer konstruktiv  følelse som faktisk kan skape endring. 
Sorg/fortvilelse er lettere å håne enn sinne. 
 

 

Anonymkode: e5adb...314

[Apis]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Foreldrene mine gikk fra hverandre for over 20 år siden etter et kort samboerforhold. De er veldig ulike personer. 
 
Hver gang jeg er i selskap i pappas familie gjør de narr av mamma. Farmor, farfar og pappa er helt klart verst, men alle er med på det.  
Og så sitter jeg der og må forsvare mamma.  
Sånn har det vært hele livet mitt. I oppveksten gjorde de narr av yrket, hårfrisyren, den billige bilen osv. Tåpelige ting som det var lett å lukke ørene for.  
 
Men etter at mamma fikk en kronisk sykdom, har de gjort narr av henne for det. Og det synes jeg gjør skikkelig vondt. For jeg har sett hvor hardt mamma kjempet for å beholde jobben, og for å klare hverdagen. De har ikke sett det så de forstår ingenting. De anklager henne for å være lat. Jeg blir så sint, for jeg har forklart mange ganger at mamma må ha hjemmesykepleie for å dusje og kle på seg. Så syk er hun. Hun klarer ingenting av «normale» ting og må ha hjelp til nesten alt. Hun har mye smerter, sover dårlig og kroppen er utkjørt. Hver dag kjemper hun.
 
Ingen i pappas familie har sykdom. De sitter på sin høye hest og gjør narr av mamma som kjemper seg gjennom hver eneste dag. Jeg har forklart ting igjen og igjen, men de lytter jo ikke. Jeg blir så sint og lei meg.  
 
Gruer meg i ukesvis hver gang jeg må møte dem. På en måte har jeg lyst til å kutte dem ut, men mamma kommer ikke til å leve lenge og hun er også enebarn, så pappas familie er min eneste familie når mamma er borte. 
  

Hva skal til for å få dem til å forstå hvor syk mamma faktisk er?

Anonymkode: a0317...38e

Du diskuterer ikke, men reiser deg opp, sier det er din mor de snakker om, takker for deg og går. 

[Memorangen]

Sånne mennesker forandrer seg aldri. Her tenker jeg at det ikke er annet å gjøre enn å kutte kontakt. Ev treffe kun faren din. 

[AnonymBruker]

Du har fått mange ulike svar her ser jeg TS. 

Selv har jeg også giftige familiemedlemmer. I min familie er det dog motsatt, altså at det er min mor som er giftig. For ca 5 år siden fant jeg ut at relasjonen min til henne stort sett utelukkende gav meg negative følelser, og at det lille positive innimellom ikke veide opp for all manipulering og drittslenging fra hennes side. Hun skadet meg psykisk rett og slett, og det har hun gjort hele mitt voksne liv. Jeg prøvde (som det ser ut som du har gjort også) å konfrontere, gi konkrete eksempel på uakseptabel oppførsel osv. Jeg fikk bare tilbake "nei, det er DU som er manipulerende" og bare sånt tull. Så jeg kuttet kontakten. Jeg har aldri hatt det bedre med meg selv som etter at jeg kuttet kontakten. 

Anonymkode: dc775...33f

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg begynner nesten alltid å gråte når de rakker ned på mamma. Så de vet hvor lei meg jeg blir. Men de mener at jeg er svak som gråter.

Anonymkode: a0317...38e

For en ultra super duper dysfunksjonell familie 😳

Har du annet nettverk? Chosen family? 
 

Tror heller jeg hadde sittet alene enn med disse giftslangene. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Etter så mange år, tror du virkelig at de har evne til å forsndre seg? Jeg hadde reist meg og gått med kommentaren «dette gidder jeg ikke, snakkes når dere bestemmer dere for å ikke snakke så mye dritt om moren min». 

Anonymkode: 3bc07...49e

Dette. De kommer aldri til å ønske å innse hvor syk moren din er, uansett hvordan du forklarer det. Hvordan vil du takle at de fortsatt gjør narr av moren din etter at hun dør?

Anonymkode: 839df...9a2

[AnonymBruker]

Har det akkurat som deg. Jeg gråter ofte pågrunn av det og ofte kjempe sint. Folk er så frekke og uempatiske.

Alle i familien snakker dritt om mora mi og jeg som ser hvor syk hun er blir kjempe provosert og lei meg.

Hvor gammel er du og mora di?

jeg er i 30 åra å mamma snart 60.
 

Skjønner kjempe godt at det ikke er bare bare for deg å havne i konflikt med dem fordi som du sier så har du bare dem når hun går bort😢 Lett for en del mennesker å tenke ja men vil du ha med sånne folk å gjøre ? ( familie eller ikke ) men frykten for å bli helt alene er ikke noe å spøke med for det skaper en angst i deg og ensom er det siste noen vil bli.

Sender deg en varm klem ❤️❤️❤️

Anonymkode: 1d1ff...b6a

[AnonymBruker]

For noen fæle folk! 
Har du prøvd å svare noe sånt som «Fysj så ondskapsfulle dere er! Sitter å rakker ned på moren min rett foran meg, og forventer at jeg skal smile med.. bare slutt. Det er elendig oppførsel.»

Anonymkode: 16558...b7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

For noen fæle folk! 
Har du prøvd å svare noe sånt som «Fysj så ondskapsfulle dere er! Sitter å rakker ned på moren min rett foran meg, og forventer at jeg skal smile med.. bare slutt. Det er elendig oppførsel.»

Anonymkode: 16558...b7d

problemet med sånne folk er jo selvfølgelig at de bare kommer til å ignorere sånne kommentarer, og dde kommer til å fortsette som før..     

Anonymkode: b8ed5...c80

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Dette. De kommer aldri til å ønske å innse hvor syk moren din er, uansett hvordan du forklarer det. Hvordan vil du takle at de fortsatt gjør narr av moren din etter at hun dør?

Anonymkode: 839df...9a2

Kan bare håpe de innså alvoret når hun dør og angrer seg bittert på alt de sa 

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (10 minutter siden):

Kan bare håpe de innså alvoret når hun dør og angrer seg bittert på alt de sa 

Redd sånne aldri gjør det! 

Anonymkode: ab4f2...46c

[Umbreon]

Maleficenta skrev (18 minutter siden):

Kan bare håpe de innså alvoret når hun dør og angrer seg bittert på alt de sa 

Håper du har rett, men dessverre tror jeg i aldri de vil endre seg eller innrømme at de tok feil.

De er jo allerede eksperter til å gaslighte TS og insistere på at det er hun som det er noe feil med, etter at de har mobbet henne til hun gråter. Det er nok realistisk at de vil forsøke å styre sannheten når TS sin mor går bort også. Enten vri det til at det de sa ikke var så ille, og at TS bare er overfølsom eller husker feil - eller tviholde på at moren til TS var så håpløs som de alltid har sagt uavhengig av at hun har gått bort. 

Får så vondt av deg TS, som må stå i dette på toppen av å ha en alvorlig syk mor. Vet det er vanskelig å kutte ut familie, men her tror jeg virkelig det er det beste! 

Endret 9. september av Umbreon

[AnonymBruker]

Er det håp i å snakke med far alene? Kanskje du skal fokusere på deres relasjon og heller kutte ut noen av de andre en periode?

Anonymkode: 27130...b0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Dette handler egentlig ikke om moren din - en person de ikke har hatt kontakt med på 20 år. Det handler om deg. Det er kjipt å si det, men de bryr seg ikke egentlig om deg. De liker deg ikke, og respekterer deg ikke. Da hadde de ALDRI behandlet deg slik de gjør. Jeg blir utrolig sint og lei meg på dine vegne.

Jeg synes du skal snakke med noen du stoler på om dette, for å få en liten reality check. Det er IKKE vanlig å oppføre seg slik din fars familie oppfører seg mot deg, og det høres ut som de har psyket deg langt ned.

Anonymkode: 1f017...95c

Dette!!

De er jo syke hodet om de mobber deg til du gråter i hvert familieselskap. 

Det er IKKE normalt!

Jeg ville bare sluttet å komme.

Du er over 20 og voksen og kan velge selv.

Bare sagt til far at han og familien sårer meg med vilje til tårene renner.

Har du kontakt med far utenom selskapene?

Anonymkode: 1ca39...846

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Dette!!

De er jo syke hodet om de mobber deg til du gråter i hvert familieselskap. 

Det er IKKE normalt!

Jeg ville bare sluttet å komme.

Du er over 20 og voksen og kan velge selv.

Bare sagt til far at han og familien sårer meg med vilje til tårene renner.

Har du kontakt med far utenom selskapene?

Anonymkode: 1ca39...846

Helt sjukt at ts sin far oppfører seg slik. Hennes egen far liksom

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Dette!!

De er jo syke hodet om de mobber deg til du gråter i hvert familieselskap. 

Det er IKKE normalt!

Jeg ville bare sluttet å komme.

Du er over 20 og voksen og kan velge selv.

Bare sagt til far at han og familien sårer meg med vilje til tårene renner.

Har du kontakt med far utenom selskapene?

Anonymkode: 1ca39...846

Dette. Helt sykt at de ler når du gråter fordi du da er «svak». Dette er jo helt sykt. Støtter hun som ba deg ta kontakt med psykisk helsetjeneste i kommunen.  Du lever ikke bare med belastningen med en veldig syk mamma, men også en ganske psyk farsfamilie. Tror su bør jobbe med å bli sint i stedet for lei deg. Det er mer kraft i sinne og det hjelper deg å sette grenser. Så ville jeg bare sluttet å forklare om mors sykdom og tatt avstand om de ikke klarer å oppføre seg.
 

Anonymkode: d5d84...7bb

[Anna Maria]

Enig med de som skriver at du ikke bør snakke om moren din fordi hun har rett på et privatliv. Jeg er også syk og ufør, og jeg hadde mislikt det veldig om min voksne sønn utleverte meg til svigerfamilien. Høflighetsfraser ja, men ikke noe mer enn det. Jeg ønsker ikke snakke om mamma kan du si, enkelt og greit. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Foreldrene mine gikk fra hverandre for over 20 år siden etter et kort samboerforhold. De er veldig ulike personer. 
 
Hver gang jeg er i selskap i pappas familie gjør de narr av mamma. Farmor, farfar og pappa er helt klart verst, men alle er med på det.  
Og så sitter jeg der og må forsvare mamma.  
Sånn har det vært hele livet mitt. I oppveksten gjorde de narr av yrket, hårfrisyren, den billige bilen osv. Tåpelige ting som det var lett å lukke ørene for.  
 
Men etter at mamma fikk en kronisk sykdom, har de gjort narr av henne for det. Og det synes jeg gjør skikkelig vondt. For jeg har sett hvor hardt mamma kjempet for å beholde jobben, og for å klare hverdagen. De har ikke sett det så de forstår ingenting. De anklager henne for å være lat. Jeg blir så sint, for jeg har forklart mange ganger at mamma må ha hjemmesykepleie for å dusje og kle på seg. Så syk er hun. Hun klarer ingenting av «normale» ting og må ha hjelp til nesten alt. Hun har mye smerter, sover dårlig og kroppen er utkjørt. Hver dag kjemper hun.
 
Ingen i pappas familie har sykdom. De sitter på sin høye hest og gjør narr av mamma som kjemper seg gjennom hver eneste dag. Jeg har forklart ting igjen og igjen, men de lytter jo ikke. Jeg blir så sint og lei meg.  
 
Gruer meg i ukesvis hver gang jeg må møte dem. På en måte har jeg lyst til å kutte dem ut, men mamma kommer ikke til å leve lenge og hun er også enebarn, så pappas familie er min eneste familie når mamma er borte. 
  

Hva skal til for å få dem til å forstå hvor syk mamma faktisk er?

Anonymkode: a0317...38e

Fy for noen råtne dårlige mennesker på far sin side! Jeg hadde kuttet de ut! Det påvirker jo såklart deg og. Så tøft av din mor og faktisk gå i slike besøk å bli hakket på!!!

Be de golde kjeft, en dag er det de som står der. Mye kan skje som man ikke vet!

Anonymkode: d731b...9ca