Syk mamma, og pappas familie gjør narr

[AnonymBruker]

Foreldrene mine gikk fra hverandre for over 20 år siden etter et kort samboerforhold. De er veldig ulike personer. 
 
Hver gang jeg er i selskap i pappas familie gjør de narr av mamma. Farmor, farfar og pappa er helt klart verst, men alle er med på det.  
Og så sitter jeg der og må forsvare mamma.  
Sånn har det vært hele livet mitt. I oppveksten gjorde de narr av yrket, hårfrisyren, den billige bilen osv. Tåpelige ting som det var lett å lukke ørene for.  
 
Men etter at mamma fikk en kronisk sykdom, har de gjort narr av henne for det. Og det synes jeg gjør skikkelig vondt. For jeg har sett hvor hardt mamma kjempet for å beholde jobben, og for å klare hverdagen. De har ikke sett det så de forstår ingenting. De anklager henne for å være lat. Jeg blir så sint, for jeg har forklart mange ganger at mamma må ha hjemmesykepleie for å dusje og kle på seg. Så syk er hun. Hun klarer ingenting av «normale» ting og må ha hjelp til nesten alt. Hun har mye smerter, sover dårlig og kroppen er utkjørt. Hver dag kjemper hun.
 
Ingen i pappas familie har sykdom. De sitter på sin høye hest og gjør narr av mamma som kjemper seg gjennom hver eneste dag. Jeg har forklart ting igjen og igjen, men de lytter jo ikke. Jeg blir så sint og lei meg.  
 
Gruer meg i ukesvis hver gang jeg må møte dem. På en måte har jeg lyst til å kutte dem ut, men mamma kommer ikke til å leve lenge og hun er også enebarn, så pappas familie er min eneste familie når mamma er borte. 
  

Hva skal til for å få dem til å forstå hvor syk mamma faktisk er?

Anonymkode: a0317...38e

[AnonymBruker]

Har du sagt hvilen sykedom det er da? Eller er det ingen diagnose?

 

Folk er generelt lei kvinner med hjemmesnekra sykdommer som utløser trygd.

Anonymkode: 8aa35...a9c

[AnonymBruker]

Etter så mange år, tror du virkelig at de har evne til å forsndre seg? Jeg hadde reist meg og gått med kommentaren «dette gidder jeg ikke, snakkes når dere bestemmer dere for å ikke snakke så mye dritt om moren min». 

Anonymkode: 3bc07...49e

[AnonymBruker]

Uansett hadde jeg nok reist meg i sinne og gitt klar beskjed for deretter å ha gått! 

Anonymkode: f8c02...a47

[Umbreon]

Jeg tenker som så… De trenger egentlig ikke forstå hvor syk moren din er. Det de trenger å forstå er at de sårer deg! Hver gang dere møtes! Hvis de faktisk er glad i deg, så er det nok. 

Jeg tror jeg hadde tatt en alvorsprat med dem og fortalt dem rett ut hvor mye dette sårer deg. Fortell dem at du gruer deg i flere uker til å møte dem, fordi du vet de kommer til å rakke ned på moren din. Fortell dem at du ønsker å ha et godt forhold til dem i framtida, men da må de slutte å snakke sånn, for dette orker du ikke høre på. Fortell dem at du ikke lenger vil akseptere at de snakker sånn om moren din. Du er glad i henne, og når de snakker sånn, så er det deg det går ut over. 

Og hvis de ikke skjerper seg da, så ville jeg kuttet dem ut. Du trenger ikke sånne folk i livet ditt. Jeg lover deg! Det er bedre å være alene enn å bli behandlet som dritt av de som skal være dine nærmeste. 

[Daria]

Hvorfor vet de så mye henne, hvis foreldrene dine har vært skilt i så mange år - og hvorfor bidrar du til samtalen og diskusjone? De har da ikke noe med om eller til hva moren din trenger hjemmehjelp. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har du sagt hvilen sykedom det er da? Eller er det ingen diagnose?

 

Folk er generelt lei kvinner med hjemmesnekra sykdommer som utløser trygd.

Anonymkode: 8aa35...a9c

Ja, jeg har sagt det mange ganger. Farmor ville ha legeerklæring på det men det har jo selvfølgelig ikke jeg. Kan de ikke bare stole på hva jeg forteller dem? Ingen velger å måtte ha hjelp til dusjing av hjemmesykepleien når de ikke er nødt til det. Mamma har jo mistet jobb, venner, hobbyer og alt.

Anonymkode: a0317...38e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har du sagt hvilen sykedom det er da? Eller er det ingen diagnose?

 

Folk er generelt lei kvinner med hjemmesnekra sykdommer som utløser trygd.

Anonymkode: 8aa35...a9c

Folk er generelt ganske lei slike lavpanna folk som deg og.  

Anonymkode: 8148d...f88

[Pippi Lotta]

Kan du snake med faren din om dette alene? Eventuelt kan du ta kontakt med pårørende kontoret som kansje kan hjelpe deg å forklarr han hvordan dette påvirker deg. De har et gratis tilbud som er veldig bra! Forstår det er en veldig vanskelig situasjon for deg å være i! Om det ikke hjelper å snake med dem, så skal du ikke ha dårlig sammvitighet om du ønsker å kutte dem ut. Men for din egen del, prøv pårørende kontoret først, deres tilbud er bra og gratis! 

[AnonymBruker]

Umbreon skrev (3 minutter siden):

Jeg tenker som så… De trenger egentlig ikke forstå hvor syk moren din er. Det de trenger å forstå er at de sårer deg! Hver gang dere møtes! Hvis de faktisk er glad i deg, så er det nok. 

Jeg tror jeg hadde tatt en alvorsprat med dem og fortalt dem rett ut hvor mye dette sårer deg. Fortell dem at du gruer deg i flere uker til å møte dem, fordi du vet de kommer til å rakke ned på moren din. Fortell dem at du ønsker å ha et godt forhold til dem i framtida, men da må de slutte å snakke sånn, for dette orker du ikke høre på. Fortell dem at du ikke lenger vil akseptere at de snakker sånn om moren din. Du er glad i henne, og når de snakker sånn, så er det deg det går ut over. 

Og hvis de ikke skjerper seg da, så ville jeg kuttet dem ut. Du trenger ikke sånne folk i livet ditt. Jeg lover deg! Det er bedre å være alene enn å bli behandlet som dritt av de som skal være dine nærmeste. 

Jeg begynner nesten alltid å gråte når de rakker ned på mamma. Så de vet hvor lei meg jeg blir. Men de mener at jeg er svak som gråter.

Anonymkode: a0317...38e

[AnonymBruker]

Jeg ville sagt rett ut at "uten mamma ville dere ikke hatt meg, så hvis dere er glad i meg, fokuserer dere på det. Hvis dere ikke har noe positivt/støttende å si, kan dere la være å si noe".

 

Anonymkode: f2dd9...66a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, jeg har sagt det mange ganger. Farmor ville ha legeerklæring på det men det har jo selvfølgelig ikke jeg. Kan de ikke bare stole på hva jeg forteller dem? Ingen velger å måtte ha hjelp til dusjing av hjemmesykepleien når de ikke er nødt til det. Mamma har jo mistet jobb, venner, hobbyer og alt.

Anonymkode: a0317...38e

Du bør slutte å snakke om moren din til andre, din mor har rett på privatliv, og med det også eie sin egen historie. Når det i tillegg er folk som ikke liker dere så er det enda viktigere. 

Om det er ubehagelig å være rundt slekta de, så er du ikke forpliktet til å være med dem. 

Anonymkode: 8148d...f88

[Umbreon]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg begynner nesten alltid å gråte når de rakker ned på mamma. Så de vet hvor lei meg jeg blir. Men de mener at jeg er svak som gråter.

Anonymkode: a0317...38e

Er familien din generelt drittsekker, eller er det bare når det gjelder dette temaet at de mister absolutt alt av empati og kjærlighet?

Det er HELT unødvendig av dem å trekke opp dette temaet hver eneste gang. At de insisterer på å få deg til å gråte hver gang dere treffes, er så drøyt at jeg ikke har ord. De mobber deg og moren din, men vrir det til at det er DU som er problemet som ikke tåler det. Klassisk manipulerende mobber-oppførsel. 

Jeg er lei meg for at du må oppleve dette. Det er beintøft å være nærmeste pårørende til noen med alvorlig sykdom, om ikke familien din skal gjøre det verre ved å rakke ned på moren din og deg for det.

Jeg hadde gitt de en sjanse til å skjerpe seg. Så hadde jeg kuttet dem ut. Ville ikke hatt sånne folk i livet mitt. Ta vare på deg selv, TS! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg begynner nesten alltid å gråte når de rakker ned på mamma. Så de vet hvor lei meg jeg blir. Men de mener at jeg er svak som gråter.

Anonymkode: a0317...38e

Så ekle folk da, vær glad du ikke arvet det fra dem. Hva med å ta avstand fra dem en god stund? Med grunn at du ikke godtar deres holdninger ang syke folk.

Anonymkode: 541c7...04b

[AnonymBruker]

Daria skrev (8 minutter siden):

Hvorfor vet de så mye henne, hvis foreldrene dine har vært skilt i så mange år - og hvorfor bidrar du til samtalen og diskusjone? De har da ikke noe med om eller til hva moren din trenger hjemmehjelp. 

 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du bør slutte å snakke om moren din til andre, din mor har rett på privatliv, og med det også eie sin egen historie. Når det i tillegg er folk som ikke liker dere så er det enda viktigere. 

Om det er ubehagelig å være rundt slekta de, så er du ikke forpliktet til å være med dem. 

Anonymkode: 8148d...f88

 
Jeg må jo fortelle sannheten. Vil ikke lyve. Det er jo hverdagen til mamma. De vet jo at hun jobbet gradvis mindre og mindre, så de har jo stilt spørsmål siden da. 
 
Jeg har forklart om hjemmesykepleien fordi jeg trodde de ville forstå alvoret. Det er ikke sånn at mamma koser seg og har ferie hele året. Hun kjemper hver eneste dag mot smerter og en syk kropp. 

Anonymkode: a0317...38e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Gruer meg i ukesvis hver gang jeg må møte dem. På en måte har jeg lyst til å kutte dem ut, men mamma kommer ikke til å leve lenge og hun er også enebarn, så pappas familie er min eneste familie når mamma er borte. 

Du MÅ faktisk ikke besøke de. 

Å være med giftige folk er faktisk akkurat det, giftig for deg. 

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg ville sagt rett ut at "uten mamma ville dere ikke hatt meg, så hvis dere er glad i meg, fokuserer dere på det. Hvis dere ikke har noe positivt/støttende å si, kan dere la være å si noe".

Anonymkode: f2dd9...66a

Og det er faktisk helt sant. Uten henne ville ikke du ha eksistert. 

 

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg begynner nesten alltid å gråte når de rakker ned på mamma. Så de vet hvor lei meg jeg blir. Men de mener at jeg er svak som gråter.

Anonymkode: a0317...38e

Og se der, giftige folk som viser hvem de er. Du må tror på dem når de viser deg hvem de faktisk er. De ser nok på deg som en forlengelse av din mor, ikke som en del av din far. 

 

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Hva skal til for å få dem til å forstå hvor syk mamma faktisk er?

De bryr seg ikke om henne. De gir faktisk en blanke faen i hvor syk hun er. 

 

Anonymkode: ce8c2...d54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Folk er generelt ganske lei slike lavpanna folk som deg og.  

Anonymkode: 8148d...f88

Hvorfor er jeg lavpanna? 

Anonymkode: 8aa35...a9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

 

Jeg må jo fortelle sannheten. Vil ikke lyve. Det er jo hverdagen til mamma. De vet jo at hun jobbet gradvis mindre og mindre, så de har jo stilt spørsmål siden da. 
 
Jeg har forklart om hjemmesykepleien fordi jeg trodde de ville forstå alvoret. Det er ikke sånn at mamma koser seg og har ferie hele året. Hun kjemper hver eneste dag mot smerter og en syk kropp. 

Anonymkode: a0317...38e

Nei, du må ikke legge ut om helsen til din mor til personer som ikke er en del av din mors liv. Til personer som ikke ønsker din mor noe godt. De godter seg jo over å høre hvor dårlig hun har det! 

Anonymkode: ce8c2...d54

[Adrenalina1]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Har du sagt hvilen sykedom det er da? Eller er det ingen diagnose?

 

Folk er generelt lei kvinner med hjemmesnekra sykdommer som utløser trygd.

Anonymkode: 8aa35...a9c

Du virker som en særdeles usympatisk person,uten snev av empati😡

[Daria]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

 

 
Jeg må jo fortelle sannheten. Vil ikke lyve. Det er jo hverdagen til mamma. De vet jo at hun jobbet gradvis mindre og mindre, så de har jo stilt spørsmål siden da. 
 
Jeg har forklart om hjemmesykepleien fordi jeg trodde de ville forstå alvoret. Det er ikke sånn at mamma koser seg og har ferie hele året. Hun kjemper hver eneste dag mot smerter og en syk kropp. 

Anonymkode: a0317...38e

Alternativet til å lyve er ikke å utlevere private detaljer om moren din, det er å si at du ikke ønsker å snakke mer om det. Nå vet du dessuten at det ikke gjør noen forskjell. De har ingen rett på å vite (men moren din har rett på privatliv) og de er åpenbart ikke interessert i å forstå - de fleste som har et snev av empati klarer å vise forståelse helt uten sånne forklaringer.