Fedme er jo uten tvil en sykdom

[AnonymBruker]

Det blir bare mer og mer klart for meg at fedme er en sykdom, og ikke bare en fysisk sykdom men også en åpenbart psykisk en. Man fôrer seg selv med løgner om at ingenting er mulig, at man er dømt til å være slik resten av livet, man har store problemer med å kontrollere lyst og følelser relatert til mat, og ofte er det gjerne en respons på traumer eller vanskelige hendelser i livet. Jeg tror at et lite fåtall bare gir pokker og driter i at de er tjukke, men det tenker jeg gjelder ikke majoriteten i det hele tatt, ergo blir det for lettvint å se på tjukke som både late og dumme. Man vil jo ikke si at noen med angst, depresjon eller andre psykiske lidelser er dumme. Man har gjerne bare et skrudd tankemønsteret som er sammensatt av en rekke problemer, og som er kjempe vanskelig å nøste opp i uten profesjonell hjelp. 

Spesielt frustrerende er det at man i dagens samfunn hvor man har tilgang til kunnskap og informasjon av topp kvalitet, velger å ta til seg det man selv tenker passer best. Men det er også frustrerende, at du kan gå til en lege og si at du vil slanke deg - og enten får du medisiner kastet etter deg, eller beskjed om å slutte med poteter og ris. Som om det er det man blir tjukk av. Den enkle matematikken med kalorier inn og kalorier ut, blir lite fokusert på, og til og med her er det lett for at ting går galt; man tror man teller kalorier ordentlig, men gjør det faktisk ikke. Man tror man skal ha så og så mange kalorier, men glemmer å regne det ut ordentlig, og overvurderer hvor mye man er i aktivitet. 

Vi alle har hørt at mange som går ned i vekt, legger også på seg igjen. Men det betyr ikke at det er umulig. Der er også mange mennesker så går ned mange kilo (50+), og som klarer å holde vekta. Men det krever ekstremt mye arbeid, både mens du går ned i vekt, og for alltid i tiden etter. Dette er noe det burde fokuseres på i skole, barn og unge burde lære hva konsekvensene av fedme er. Det er ikke "fettfobi" eller "kroppsskam", det er enkel fakta som kan forhindre mye smerte og ulykke i fremtiden. Skal man snakke om det rent overfladiske så er man så og si dømt til å få mengder med løs hud ved vesentlig høyt vekttap, og det er ikke billig å fikse dette kirurgisk - og det er en lang og krevende prosess når sårene skal gro. Det er såpass påkjennende at enkelte driter i at de har mye løs hud, de vil ikke gjennom operasjonen og tiden etter. Det er veldig forståelig. 

Har selv hatt fedme i flere år, og jeg forstår mer og mer hvorfor jeg har blitt som jeg har blitt, hvorfor jeg er som jeg er. Hva som skal til for å løse problemene mine, men hvor tungt håpløsheten og tiltaksløsheten veier. Hvor lett det er å føle at man aldri vil få til noe, og hvor straffet jeg blir i fremtiden for valgene jeg har tatt. At jeg aldri kan få en kropp som ser bra ut, men det er en overfladisk sak, jeg kan få en kropp som fungerer mye bedre enn den jeg har, gjør nå, og det er faktisk det som burde bety noe. På sikt vil helse alltid være viktigere enn noe annet, for har du ikke helsa, så har du ingenting. 

Vet ikke helt hvor jeg vil med å dele disse tankene, dette er ikke en post som sier hvordan du skal gå ned i vekt (for svarene er der ute, lett tilgjengelig, det er alt av statistikk og fakta også), heller ikke for å dømme de som er tjukke, men kanskje det kan "vekke" noen refleksjoner hos enkelte. Det er ikke håpløst, men det er dritvanskelig. Så vanskelig at man nesten ikke tør å begi seg ut på reisen. Kanskje noen her inne holder på å gå mye opp i vekt, og kan snu før det er for sent. For du vil faen ikke være tjukk. Det er et mareritt.  

Vil for alltid beundre de som har gått ned store mengder i vekt - og nei, det spiller ikke noen rolle hvordan. Brukte du medisiner eller fikk slankeoperasjoner så har ikke det noe å si. Du kom deg ned, og du holder deg der, og det er mer enn bra nok. En vesentlig forbedring av helsen din for alltid, men kanskje også for alltid en psykisk belastning og krevende tanker og følelser du må jobbe med resten av livet. Enkelte slipper kanskje unna, men jeg tror ikke det er mange. 

Selv håper jeg at jeg en dag kan få dette til. At jeg en dag kan være normalvektig, og kunne legge ut på gåturer uten å bli utslitt, ta trappene uten å bli så andpusten at det høres ut som jeg har vært storrøyker siden tenårene, at jeg kan gå i hvilken som helst klesbutikk og finne et klesplagg som passer (med andre ord, passe L i stedet for 3XL). Jeg ønsker det for dere andre også. 

Dette er også en respons på denne tråden, som viser litt til det jeg snakker om. 

 

Anonymkode: 4372d...183

[AnonymBruker]

higherhealing.co.uk/blog/physical-mental-and-spiritual-causes-of-weight-gain/

kanskje kan hjelpe å finne ut metafysiske årsaken til fedme  så kan en hjelpe seg selv gå ned i vekt når en vet metafysisk årsak til det. ofte kan det være en psykisk eller spirituell grunn. kan det hende du overspiser mye, som en slags beskyttelse for deg selv ? enten fra følelser eller noe annet ? trygghet? skam? uønskete følelser? kan hjelpe mye det jobbe med følelser og spesielt uønskete følelelser som alle får. gjøre et såkalt indre arbeid med seg selv, kan ha stor forbedring både fysisk og mentalt. 

 

alt henger sammen og fysisk og psykisk helse er knyttet opp mot hverandre, inkludert det spirituelle.

 

Anonymkode: 0b43a...f15