AnonymBruker Skrevet 7 timer siden #1 Skrevet 7 timer siden Han nekter ofte å stå opp hos meg og blir liggende i senga. Skolen har snakket mye med ham, men han forteller ikke noe annet enn at han er trøtt om morgenen. Hos far går han på skolen. Vi gjør det samme: Vekker ham og prøver å få ham opp. Hos far gjør han det bare, hos meg ofte ikke. Jeg skjønner ikke hvorfor og føler meg utrolig mislykket. Når han blir hjemme får han ikke internett, så det er ikke som om det ikke får konsekvenser. Anonymkode: f4dce...6c4
AnonymBruker Skrevet 7 timer siden #2 Skrevet 7 timer siden Hvor gammel er han? Anonymkode: 77c3f...4ce
AnonymBruker Skrevet 7 timer siden #3 Skrevet 7 timer siden Da høres det ut som han bør bo hos far, og kun besøke deg i helgene. Anonymkode: 19672...d9d 11 2
Gjest CamillaCollett Skrevet 7 timer siden #4 Skrevet 7 timer siden AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Hvor gammel er han? Anonymkode: 77c3f...4ce 14.
AnonymBruker Skrevet 7 timer siden #5 Skrevet 7 timer siden Hva sier far om dette? Kan det være at han er reddere for at far blir irritert enn deg? At han gir seg mer ro når han er hjemme hos deg, og frykter mindre konsekvenser? Bor du lenger unna skolen? Kjører far han? Hvorfor tror du at han skulker mer hos deg? Anonymkode: f9b5e...799 9 2
AnonymBruker Skrevet 7 timer siden #6 Skrevet 7 timer siden Dette er et kritisk punkt. Her har far tydeligvis lykkes bedre med å lage struktur og tydelige forventninger, mens han føler at han kan la det skli ut hos deg uten konsekvenser. Det er viktig at dere nå flytter han til far, og fortell gjerne tydelig hvorfor. Sklir det ut med skolefravær på ungdomsskolen, blir det gjerne desto verre på videregående, og vipps er han virkelig ute å kjøre. Anonymkode: 19672...d9d 15 11
AnonymBruker Skrevet 7 timer siden #7 Skrevet 7 timer siden AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Da høres det ut som han bør bo hos far, og kun besøke deg i helgene. Anonymkode: 19672...d9d Det ville jo være den naturlige konsekvensen av dette ja... Selv om det er tungt for mor, så er det et offer for å redde guttens skolegang og fremtid... Sikt man må klare å gjøre som forelder. Betyr ikke egentlig at mor har gjort noe galt heller, kanskje problemet er nettopp delt samvær og alt som hører med. Kan forsåvidt hende det ville blitt mer stabilitet ved å bo kun hos mor også, at mer tid med mor fast kunne vært en positiv faktor. De er fortsatt barn selv om de er 14. Kanskje han liker mors oppmerksomhet som blir ekstra stor ved å ikke gjøre som han skal, mens det ikke føles like viktig hos far... Mine barn er sånn, oppfører seg helt annerledes med far, og jeg tror det er fordi de egentlig skulle hatt mye mer mamma enn de kan få i dagens 2025-liv med jobb osv. At de alltid skulle hatt mer tid med meg. Så han legger de lett som en plett, med meg skal alt treneres. Men uansett, når man er 14 må man bare redde skolegangen, det er jo veldig viktig. Kanskje snakke med gutten angående fast bosted og at dere har tro på at det blir lettere og bedre for han. Evt om han har innspill på hos hvem han vil bo? Anonymkode: 15395...259 2 2
AnonymBruker Skrevet 7 timer siden #8 Skrevet 7 timer siden Jeg tror far er viktig i ungdommen. Kanskje spesielt for sønner, fordi de er et forbilde, og det er ikke så mye føle- stakkars osv hos far. Gjerne generalisering, men mitt inntrykk. Og jeg tror ungdommer trenger det. Ikke bare gutter. Jeg tror jenter trenger sin far i ungdommen. Anonymkode: f9b5e...799 1 7
AnonymBruker Skrevet 7 timer siden #9 Skrevet 7 timer siden Da bør han bo hos far, hvert fall for en periode. Skolegangen er viktig, og barnet må settes først. Ja, det er tøft, men det er til slutt verdt det. Anonymkode: 8e3c6...4a6 3 5
Amys Skrevet 7 timer siden #10 Skrevet 7 timer siden Hvordan er samarbeidet mellom dere foreldre? Er det en mulighet at far kan komme til deg og få gutten opp?
AnonymBruker Skrevet 7 timer siden #11 Skrevet 7 timer siden Mitt bonus barn gikk på skolen her , men ikke hos mor. Mot ville ikke la oss få mer tid, pga økonomisk og tap av status. Så det endte med dropp out. Vi var enkelt og greit tydelig på at å ikke gå på skolen ikke var noe alternativ. Og at vi går både på skolen og jobb, selv om vi føler ting litt vanskelig. Også jobbet vi heller med å fikse det som var vanskelig. I dag og med å komme i studiemål litt senere enn de andre undres min bonus på hvorfor mor ikke var strengere på dette. Og har takket for at vi var strenge, på en slik måte at vi dyttet på og samtidig tok tak i det som var vanskelig. Mye gikk egentlig på litt latskap, samtidig som det også var litt små angst der Anonymkode: 9c32d...722 3
AnonymBruker Skrevet 7 timer siden #12 Skrevet 7 timer siden AnonymBruker skrev (14 minutter siden): Han nekter ofte å stå opp hos meg og blir liggende i senga. Skolen har snakket mye med ham, men han forteller ikke noe annet enn at han er trøtt om morgenen. Hos far går han på skolen. Vi gjør det samme: Vekker ham og prøver å få ham opp. Hos far gjør han det bare, hos meg ofte ikke. Jeg skjønner ikke hvorfor og føler meg utrolig mislykket. Når han blir hjemme får han ikke internett, så det er ikke som om det ikke får konsekvenser. Anonymkode: f4dce...6c4 Tvinger eller truer far han? Anonymkode: ae83b...813
AnonymBruker Skrevet 7 timer siden #13 Skrevet 7 timer siden AnonymBruker skrev (15 minutter siden): Han nekter ofte å stå opp hos meg og blir liggende i senga. Skolen har snakket mye med ham, men han forteller ikke noe annet enn at han er trøtt om morgenen. Hos far går han på skolen. Vi gjør det samme: Vekker ham og prøver å få ham opp. Hos far gjør han det bare, hos meg ofte ikke. Jeg skjønner ikke hvorfor og føler meg utrolig mislykket. Når han blir hjemme får han ikke internett, så det er ikke som om det ikke får konsekvenser. Anonymkode: f4dce...6c4 Fordi du er ettergivende og ikke far. Les om permissive parenting. Anonymkode: 0caa9...fe3 2 1
Krokenguri Skrevet 7 timer siden #14 Skrevet 7 timer siden AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Mitt bonus barn gikk på skolen her , men ikke hos mor. Mot ville ikke la oss få mer tid, pga økonomisk og tap av status. Så det endte med dropp out. Vi var enkelt og greit tydelig på at å ikke gå på skolen ikke var noe alternativ. Og at vi går både på skolen og jobb, selv om vi føler ting litt vanskelig. Også jobbet vi heller med å fikse det som var vanskelig. I dag og med å komme i studiemål litt senere enn de andre undres min bonus på hvorfor mor ikke var strengere på dette. Og har takket for at vi var strenge, på en slik måte at vi dyttet på og samtidig tok tak i det som var vanskelig. Mye gikk egentlig på litt latskap, samtidig som det også var litt små angst der Anonymkode: 9c32d...722 Glemte å skrive. Mitt råd er å da la barnet være mest hos far. Og la det være også en tydelig årsak til hvorfor det blir sånn 1
AnonymBruker Skrevet 7 timer siden #15 Skrevet 7 timer siden I alle dager. Dere vekker en tenåring? Her øvde vi på egen vekkerklokke fra førsteklasse. Eget ansvar for å huske å skru på, og å komme seg opp. De hadde mye stolthet i å få det til. Da vi var kommet til tenår var det også eget ansvar å prioritere tid - tid til å sminke seg, rekke frokost, rekke tannpuss. De går på skolen for sin del, sin fremtids del, ikke for at vi skal være fornøyde som foreldre. Dere har jo fratatt han det selvstendige ansvaret - og indirekte sagt at dette er et foreldreproblem. Han her kommer jo bare til å fortsette å tro at han lurer dere og systemet. Til han sitter der i 20 årene, uten gode karakterer og uten utdannelse, og har lurt seg selv fullstendig. Anonymkode: 92b9a...597 3
AnonymBruker Skrevet 7 timer siden #16 Skrevet 7 timer siden 14.år ja. Du skrur av internett, men han har vel mobil? Hvilke andre konsekvenser får det for han når han ikke drar på skolen? Du skrur av internett, og ? Får han gå ut med venner etter skolen er slutt? Får han game på ettermiddagen? Hva med aktiviteter? Kan en 14.åring virkelig velge om han vil stå opp og dra på skolen? Her er det bare å sette harde kluter til for man kan ikke la en 14.åring velge om de vil gå på skolen eller ikke. Anonymkode: 77c3f...4ce 6 3
AnonymBruker Skrevet 7 timer siden #17 Skrevet 7 timer siden AnonymBruker skrev (3 minutter siden): I alle dager. Dere vekker en tenåring? Her øvde vi på egen vekkerklokke fra førsteklasse. Eget ansvar for å huske å skru på, og å komme seg opp. De hadde mye stolthet i å få det til. Da vi var kommet til tenår var det også eget ansvar å prioritere tid - tid til å sminke seg, rekke frokost, rekke tannpuss. De går på skolen for sin del, sin fremtids del, ikke for at vi skal være fornøyde som foreldre. Dere har jo fratatt han det selvstendige ansvaret - og indirekte sagt at dette er et foreldreproblem. Han her kommer jo bare til å fortsette å tro at han lurer dere og systemet. Til han sitter der i 20 årene, uten gode karakterer og uten utdannelse, og har lurt seg selv fullstendig. Anonymkode: 92b9a...597 Vekker begge mine tenåringer. Betyr heldigvis ikke at de ikke tar ansvar for noe. Min yngste gikk ut av ungdomsskolen nå med 5,4 i snitt, og min eldste har like gode karakterer på vgs. Selv om de har blitt vekket gjennom hele ungdomsskolen. Mange ungdommer er ikke modne nok til å forstå viktigheten av skikkelig skolegang. Det har ingen ting med foreldreinnsats å gjøre eller ei. Fint at du har vås modne, selvstendige ungdommer, men heldigvis er det håp for de som er så uselvstendige at de blir vekket om modningen også. Hadde det vært opp til min yngste så hadde han droppet hele skolen, så han gikk kun dit fordi vi voksne sa at det ikke var noe alternativ. Anonymkode: 77c3f...4ce 8 1
AnonymBruker Skrevet 7 timer siden #18 Skrevet 7 timer siden AnonymBruker skrev (8 minutter siden): I alle dager. Dere vekker en tenåring? Anonymkode: 92b9a...597 Kjenner noen som vekker en 18-åring...siste året på VGS. En voksen mann altså. Med stemmerett og kan kjøre bil og kjøpe seg alkohol. Men stå opp om morgenen, er visst for mye å forvente. Så der skal mor og far redde skolegangen ved å vekke han hver morgen. De lar han spille til langt på natt også da... for han er jo 18 - de kan jo ikke bestemme over han... Øh... uansett, tydeligvis mange som syr puter under ermene for å sørge for at ikke barna ikke får negative konsekvenser av egne valg. Anonymkode: 15395...259 1
AnonymBruker Skrevet 6 timer siden #19 Skrevet 6 timer siden Vår 14-åring prøver seg også av og til med "jeg vil ikke på skolen". Da står jeg fysisk inne på rommet hans og maser til han står opp. Skrur på taklyset, setter på musikk og gjør alt for at han skal våkne. Om han ikke har stått opp før jeg må dra på jobb, så får jeg heller komme for sent på jobb. Barnas utdanning er viktigere enn min jobb. For jeg vet så alt for godt hva som kan skje om man har høyt fravær allerede på ungdomsskolen. Broren min hadde dette, droppet ut av VGS etterhvert, og bor fortsatt hjemme i en alder av snart 40 år, og jobber i en ufaglært jobb han hater... Anonymkode: 1b688...d2f 5 1
AnonymBruker Skrevet 6 timer siden #20 Skrevet 6 timer siden Tenker at det er et problem at han faktisk får lov å bli hjemme selv om du ikke har på internett. Det bør ikke være et alternativ. Jeg er nok litt hardere enn de fleste, men her hadde det å forbli i sengen ikke vært et alternativ engang. Anonymkode: 170f0...8ad 4 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå