Emosjonelt utilgjengelig

[AnonymBruker]

Hei 

Jeg, kvinne på 40, sammen med mann 43. Vi bor ikke sammen, faktisk ganske langt fra hverandre. Han legger ned ganske stor innsats i å komme på besøk jevnlig, og betaler for at jeg skal komme til ham. Hjelper meg stadig i huset, og er nøye med å ha minst en telefonsamtale om dagen. 
Men: 

Han kan ikke, under noen omstendigheter, gi noe som helst emosjonelt. Det betyr ingen komplimenter, ingen prat om følelser, ingen planer for fremtiden, ingen drømmer eller ingen bekreftelser på noen ting. Noen ganger stresser jeg veldig med dette her, og prøver å ha samtaler om det, om hva han egentlig føler, men jeg møter en vegg av stillhet, og litt mumling om at "jeg blir jo aldri fornøyd" 

Han vet at jeg liker å småprate litt utover dagen (vi har begge kontorjobber foran pc) men han ønsker aldri dette, og hvis jeg prøver å initiere noe da, så svarer han veldig kort og kjølig, eller bare med tommel opp. 

Hvis jeg skriver direkte spørsmål om noe som helst emosjonelt, eller som har med hans tanker om meg å gjøre, så markerer han dette som lest, og lar det stå sånn i mange, mange timer, før han enten bare skriver noe om noe helt annet, eller svarer med tommel opp/noe kort og avvisende. 

I samtaler der jeg har prøvd å ta det opp, vrir han det over på noe annet, eller sier rett ut at "jeg vil ikke snakke om dette"  Har prøvd å spørre rett ut for eksempel "hva er det du liker ved meg/forholdet vårt" og det syns han er helt grusomt å svare på. Det fører til at jeg blir veldig usikker på meg selv, da jeg ikke har verdens beste selvtillit fra før av, og jeg lurer jo litt på om han er sammen med meg bare for sexens skyld, eller fordi det er "hyggelig" å ha noen i hverdagen. Jeg har prøvd å ha en samtale om dette også, der jeg prøver å forklare det i jeg-form og at jeg vet at dette kanskje er mitt eget problem, men samtidig skulle jeg så veldig ønske at han kunne være bare LITT betryggende på noen ting. 

Han mener at det at han ikke har gjort det slutt ennå, bør være nok bekreftelse på at han ønsker dette her, og ønsker å ha meg i livet. 

 

Jeg blir usikker på om det bare er sånn at noen ikke har dette behovet for å ha dypere samtaler, og kanskje det er urimelig å forvente dette. 

Han viser jo på noen måter at han liker meg, ved å være i stadig kontakt, og være til stede i livet, men.... det bare føles litt tomt, på en slags måte. 

Anonymkode: b9107...fa2

[AnonymBruker]

Du kan oppmuntre og ønske deg bekreftelser i et forhold. Forlange kan du ikke. Ikke alle er komfortable med å snakke om følelser.

Da hadde jeg valgt å se på andre ting.

Lyser han opp når han ser deg?

Gjør du han glad?

Har dere det bra når dere er sammen?

Noen ganger kan ord føles litt mye eller være overflødige. 

Kan bare være at dere har ulikt kjærlighetsspråk.

Om du ikke føler dette gir deg det du ønsker så kan det være lurt å avslutte for din egen del.

Anonymkode: 3babf...1c6