AnonymBruker Skrevet 8. september #1 Skrevet 8. september Jeg var i et forhold i over 20 år, vi har to barn på 20 og 13. For 2 1/2 år siden tok jeg mot til meg og flyttet ut, da hadde forholdet vært dårlig i ca 7 år. Sov på eget soverom, dro på ferier med barna alene, han levde sitt liv, jeg mitt. Etter over to år som singel har jeg nå fått meg ny kjæreste, og jeg har det så utrolig bra. Problemet er at min ex ikke takler dette særlig godt. Hver helg som barnet er hos han får han henne til å ringe meg for å høre hvor jeg er, han spør henne ut om hva jeg skal, hvor jeg er og hvem jeg skal være sammen med og hun syntes det er veldig ubehagelig.Hvis hun svarer at jeg er sammen med ei venninne svarer han "Ja, særlig..." og hun blir så lei seg for dette. Han har tidligere sagt at han ville vite det først, dersom jeg fikk en ny kjæreste pga at vi har barn sammen, så etter å ha vært sammen med den nye mannen i noen uker sa jeg til ex at jeg hadde fått ny kjæreste. Han sa han var veldig lei seg for dette fordi han fortsatt var så glad i meg (noe han IKKE var de siste 7 årene vi bodde sammen). For ca en uke siden hilste 13-åringen på den nye mannen i mitt liv. De var bare sammen i ca 5 minutter. Barnet skulle, den helgen, være hos sin far. Exen spurte selvsagt datteren vår om hun hadde hils på den nye mannen og hun svarte ja. Etter det har jeg fått utallige meldinger hvor han skriver at dete over hodet IKKE er greit at 13´åringen har hilst på kjæresten min (dette er et seriøst forhold, og vi har det så bra sammen, alt tydet på at dette vil vare). Han truer med å ta livet sitt, han truer med å kreve meg for flere hundre tusen kroner (vi hadde felles økonomi, men ikke så veldig ryddig når det kom til hvem som skulle betale hva osv.), han sier han skal kreve penger for vedlikehold av bl.a en hytte som var min (særeie pga arv...). Han straffer 13-åringen med å si at han er kjempelei seg, at han fortsatt vil bo med meg og at han ikke har det bra og hun blir livredd for at han skal skade seg selv. Alt er bare helt forferdelig og jeg er redd for at han kan gjøre noe mot enten meg eller min "nye" kjæreste. Han krever å vite alt om han..... Jeg er veldig dårlig på å sette grenser, det vet jeg. Jeg prøver å si at han ikke har noe med hvem jeg er sammen med eller hva jeg gjør men samtidig er jeg veldig redd for at han skal gjøre noe drastisk. Til helgen skal datteren min treffe den "nye" mannen min igjen og hun gleder seg veldig, hun ser jo at jeg er veldig lykkelig etter at jeg ble sammen med han, men samtidig er både hun og jeg redde for hva som kan skje dersom hennes far finner ut at vi alle er sammen. Noen som har noen tips eller råd? Jeg takler jo dette, men det er værst for datteren.... Anonymkode: 5eadb...d26 6
AnonymBruker Skrevet 8. september #2 Skrevet 8. september Du må sette grenser. Si til eksen at hvis han psyke er så dårlig så burde han bestille legetime eller så ringer du og gir beskjed. Det han driver med nå er psykisk omsorgssvikt ovenfor sin datter og psykisk vold mot deg for å manipulere deg. Jeg hadde ringt barnevernet for råd. Når din datter er redd han skal skade seg selv har det gått for langt. Anonymkode: 0726b...44a 10 1
AnonymBruker Skrevet 8. september #3 Skrevet 8. september AnonymBruker skrev (6 minutter siden): Jeg var i et forhold i over 20 år, vi har to barn på 20 og 13. For 2 1/2 år siden tok jeg mot til meg og flyttet ut, da hadde forholdet vært dårlig i ca 7 år. Sov på eget soverom, dro på ferier med barna alene, han levde sitt liv, jeg mitt. Etter over to år som singel har jeg nå fått meg ny kjæreste, og jeg har det så utrolig bra. Problemet er at min ex ikke takler dette særlig godt. Hver helg som barnet er hos han får han henne til å ringe meg for å høre hvor jeg er, han spør henne ut om hva jeg skal, hvor jeg er og hvem jeg skal være sammen med og hun syntes det er veldig ubehagelig.Hvis hun svarer at jeg er sammen med ei venninne svarer han "Ja, særlig..." og hun blir så lei seg for dette. Han har tidligere sagt at han ville vite det først, dersom jeg fikk en ny kjæreste pga at vi har barn sammen, så etter å ha vært sammen med den nye mannen i noen uker sa jeg til ex at jeg hadde fått ny kjæreste. Han sa han var veldig lei seg for dette fordi han fortsatt var så glad i meg (noe han IKKE var de siste 7 årene vi bodde sammen). For ca en uke siden hilste 13-åringen på den nye mannen i mitt liv. De var bare sammen i ca 5 minutter. Barnet skulle, den helgen, være hos sin far. Exen spurte selvsagt datteren vår om hun hadde hils på den nye mannen og hun svarte ja. Etter det har jeg fått utallige meldinger hvor han skriver at dete over hodet IKKE er greit at 13´åringen har hilst på kjæresten min (dette er et seriøst forhold, og vi har det så bra sammen, alt tydet på at dette vil vare). Han truer med å ta livet sitt, han truer med å kreve meg for flere hundre tusen kroner (vi hadde felles økonomi, men ikke så veldig ryddig når det kom til hvem som skulle betale hva osv.), han sier han skal kreve penger for vedlikehold av bl.a en hytte som var min (særeie pga arv...). Han straffer 13-åringen med å si at han er kjempelei seg, at han fortsatt vil bo med meg og at han ikke har det bra og hun blir livredd for at han skal skade seg selv. Alt er bare helt forferdelig og jeg er redd for at han kan gjøre noe mot enten meg eller min "nye" kjæreste. Han krever å vite alt om han..... Jeg er veldig dårlig på å sette grenser, det vet jeg. Jeg prøver å si at han ikke har noe med hvem jeg er sammen med eller hva jeg gjør men samtidig er jeg veldig redd for at han skal gjøre noe drastisk. Til helgen skal datteren min treffe den "nye" mannen min igjen og hun gleder seg veldig, hun ser jo at jeg er veldig lykkelig etter at jeg ble sammen med han, men samtidig er både hun og jeg redde for hva som kan skje dersom hennes far finner ut at vi alle er sammen. Noen som har noen tips eller råd? Jeg takler jo dette, men det er værst for datteren.... Anonymkode: 5eadb...d26 Høres ikke ut som han har et sunt hjem for datteren sin da. Og hun er vel gammel nok til å bestemme selv hva hun ønsker. Kunne det vært en ide at hun tok en samtale med fvk? At de kan snakke med henne om hvordan hun har det, og prøve å nøste litt opp i hvordan ting er (både hos mor og far, for å gjøre det nøytralt). Kan det være at hun egentlig ikke ønsker å være så mye hos pappa? Han virker å bry seg veldig lite om henne, men bruker henne for å få informasjon om deg og bruke henne som en måte å manipulere, det er psykisk vold måten han holder på! Du må sette grenser, men han høres veldig ustabil ut… ville kanskje varslet BV før det går for langt.. Anonymkode: b043e...e77 5 1
AnonymBruker Skrevet 8. september #4 Skrevet 8. september Her må både du og datter lære dere å sette grenser. Du må si til eksen at alt som ikke handler om datter nekter du å svare på. Ditt privatliv angår ikke han. Og din datter skal ikke ringe for å utspørre deg når hun er hos han for å fore han med informasjon, og hun skal heller ikke svare han om ting som handler om deg og ditt. Om han står i fare for å skade seg selv eller andre, må du faktisk ta en vurdering om det er til barnets beste å faktisk ha samvær i det hele tatt. Hun kan også selv velge bort å dra til han. Det er hun gammel nok til å gjøre uten å måtte be om han 'tillatelse'. Barnevernet legger seg lite opp i slike spørsmål. Det jeg kunne ha gjort, er å be om time på familievernkontoret, men da kun for å få en samtale til å ta opp det han sier. Fvk har null myndighet. Et opptak av en samtale kan evt brukes til å sende bekymringsmelding til legen hans. Anonymkode: fa330...e7d 4 1
AnonymBruker Skrevet 9. september #5 Skrevet 9. september Når han truer med å ta livet sitt så må du ta det på største alvor og ringe 113. Oppgi navn og adresse og at du har fått meldinger som tilsier at han skal ta livet sitt og at det er barn på adressen. Kan love deg at diverse instanser kommer til å ta dette seriøst. En venninne av meg gjorde nettopp dette og eksen klikket helt i vinkel på henne, han hadde jo ikke tenkt å ta sitt eget liv må vite… Men det satte i gang en prosess som skulle vise seg å være bra for alle parter. Uansett må du gjøre noe for datteren din og jeg anbefaler å ta kontakt med alle instanser som finnes. Anonymkode: 5e81e...570 5 1 9
AnonymBruker Skrevet 9. september #6 Skrevet 9. september AnonymBruker skrev (6 minutter siden): Når han truer med å ta livet sitt så må du ta det på største alvor og ringe 113. Oppgi navn og adresse og at du har fått meldinger som tilsier at han skal ta livet sitt og at det er barn på adressen. Kan love deg at diverse instanser kommer til å ta dette seriøst. En venninne av meg gjorde nettopp dette og eksen klikket helt i vinkel på henne, han hadde jo ikke tenkt å ta sitt eget liv må vite… Men det satte i gang en prosess som skulle vise seg å være bra for alle parter. Uansett må du gjøre noe for datteren din og jeg anbefaler å ta kontakt med alle instanser som finnes. Anonymkode: 5e81e...570 Ts her. Han har truet med dette jevnt over de snart tre årene det har vært slutt. Hvis jeg har vært ute med ei venninne (noe han tror er løgn og at jeg har vært på date) så truer han med at han ikke kan leve med dette…. Anonymkode: 5eadb...d26 1 1
AnonymBruker Skrevet 9. september #7 Skrevet 9. september AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Ts her. Han har truet med dette jevnt over de snart tre årene det har vært slutt. Hvis jeg har vært ute med ei venninne (noe han tror er løgn og at jeg har vært på date) så truer han med at han ikke kan leve med dette…. Anonymkode: 5eadb...d26 Da ringer du politet hver eneste gang han truer med å ta livet sitt. Han ødelegger deg totalt. Og ikke minst barna! La politet og ambulansen deale med at han sier han skal ta livet sitt. Det blir garantert snart stopp på det.. Anonymkode: c3c40...3d4 9 4
AnonymBruker Skrevet 9. september #8 Skrevet 9. september AnonymBruker skrev (8 minutter siden): Ts her. Han har truet med dette jevnt over de snart tre årene det har vært slutt. Hvis jeg har vært ute med ei venninne (noe han tror er løgn og at jeg har vært på date) så truer han med at han ikke kan leve med dette…. Anonymkode: 5eadb...d26 Tenk hva barna kunne vært spart for, hvis hadde du gjort din plikt og ringt 113 hver og eneste gang. Men du hadde vel for travelt med nye kjærester.. Anonymkode: 3cbb5...11d 3
AnonymBruker Skrevet 9. september #9 Skrevet 9. september AnonymBruker skrev (9 timer siden): Jeg var i et forhold i over 20 år, vi har to barn på 20 og 13. For 2 1/2 år siden tok jeg mot til meg og flyttet ut, da hadde forholdet vært dårlig i ca 7 år. Sov på eget soverom, dro på ferier med barna alene, han levde sitt liv, jeg mitt. Etter over to år som singel har jeg nå fått meg ny kjæreste, og jeg har det så utrolig bra. Problemet er at min ex ikke takler dette særlig godt. Hver helg som barnet er hos han får han henne til å ringe meg for å høre hvor jeg er, han spør henne ut om hva jeg skal, hvor jeg er og hvem jeg skal være sammen med og hun syntes det er veldig ubehagelig.Hvis hun svarer at jeg er sammen med ei venninne svarer han "Ja, særlig..." og hun blir så lei seg for dette. Han har tidligere sagt at han ville vite det først, dersom jeg fikk en ny kjæreste pga at vi har barn sammen, så etter å ha vært sammen med den nye mannen i noen uker sa jeg til ex at jeg hadde fått ny kjæreste. Han sa han var veldig lei seg for dette fordi han fortsatt var så glad i meg (noe han IKKE var de siste 7 årene vi bodde sammen). For ca en uke siden hilste 13-åringen på den nye mannen i mitt liv. De var bare sammen i ca 5 minutter. Barnet skulle, den helgen, være hos sin far. Exen spurte selvsagt datteren vår om hun hadde hils på den nye mannen og hun svarte ja. Etter det har jeg fått utallige meldinger hvor han skriver at dete over hodet IKKE er greit at 13´åringen har hilst på kjæresten min (dette er et seriøst forhold, og vi har det så bra sammen, alt tydet på at dette vil vare). Han truer med å ta livet sitt, han truer med å kreve meg for flere hundre tusen kroner (vi hadde felles økonomi, men ikke så veldig ryddig når det kom til hvem som skulle betale hva osv.), han sier han skal kreve penger for vedlikehold av bl.a en hytte som var min (særeie pga arv...). Han straffer 13-åringen med å si at han er kjempelei seg, at han fortsatt vil bo med meg og at han ikke har det bra og hun blir livredd for at han skal skade seg selv. Alt er bare helt forferdelig og jeg er redd for at han kan gjøre noe mot enten meg eller min "nye" kjæreste. Han krever å vite alt om han..... Jeg er veldig dårlig på å sette grenser, det vet jeg. Jeg prøver å si at han ikke har noe med hvem jeg er sammen med eller hva jeg gjør men samtidig er jeg veldig redd for at han skal gjøre noe drastisk. Til helgen skal datteren min treffe den "nye" mannen min igjen og hun gleder seg veldig, hun ser jo at jeg er veldig lykkelig etter at jeg ble sammen med han, men samtidig er både hun og jeg redde for hva som kan skje dersom hennes far finner ut at vi alle er sammen. Noen som har noen tips eller råd? Jeg takler jo dette, men det er værst for datteren.... Anonymkode: 5eadb...d26 Da sender du en bekymringsmelding og gir ham beskjed om om dagene som manipulator i ditt liv er over. Jeg kommer til å gjøre alt i min makt for at du psykiske uhelse ikke går utover barnet vårt, og jeg vil du skal vite at alt du sier og gjør blir notert og tatt med videre. Du oppfører deg helt hinsides,bog nå må du bli voksen. Det er og har vært slutt mellom oss lenge. Lenge før vi gikk hvert til vårt.om du fortsatt sliter i så stor grad at det går utover barna dine, må du oppsøke og betale for en terapeut. Ikke la det gå utover et barn!" Anonymkode: 073b3...88e 3 1 3
AnonymBruker Skrevet 9. september #10 Skrevet 9. september AnonymBruker skrev (18 minutter siden): Ts her. Han har truet med dette jevnt over de snart tre årene det har vært slutt. Hvis jeg har vært ute med ei venninne (noe han tror er løgn og at jeg har vært på date) så truer han med at han ikke kan leve med dette…. Anonymkode: 5eadb...d26 Hvorfor ringer du ikke 113 hver gang? Da vil de ta det videre med barnevernet etc.. Hvorfor lar du ham ødelegge ungen din? Man har ikke den luksusen å kunne slite med grensesetting med unger og gale ekser! Ring akutt helse hver gang! Anonymkode: 073b3...88e 6 1 1
AnonymBruker Skrevet 9. september #11 Skrevet 9. september Nødetatene er for akutt helsefare, ikke for konfliktløsning. Hvis du tror han vil ta livet sitt, ring 113. For trusler som er forsøk på manipulasjon ville jeg varslet fastlege og fornuftige nærpersoner i hans nettverk, som foreldre/søsken/nære venner som kan snakke med ham. Hent datter fra samvær hver gang han begynner/hold tilbake gra samvær om hun ønsker det. Tips ham om Rask psykisk helsehjelp i kommunen, og bestill time på Familievernkontoret. Du kan diskutere saken anonymt medlem barnevernet. Anonymkode: 556e6...832 1
AnonymBruker Skrevet 9. september #12 Skrevet 9. september Be datteren din om å aldri mer si noe om deg eller ditt liv. Be henne si nei, pappa, dette nekter jeg å snakke om. Anonymkode: d0f38...20b 3 1
AnonymBruker Skrevet 9. september #13 Skrevet 9. september ikke svar er mitt råd og hvis du svarer vær tydelig på at det er synd han føler som har gjør men at deres forhold tok slutt lenge før du flyttet og det ikke lengre er slik at hans følelser eller meninger har noen betyndning for ditt privatliv og at du håper han kan være en god forelder og voksen for datteren og at han selv er ansvalig for sine følelser, ingen andre. Anonymkode: 8c534...447 2
AnonymBruker Skrevet 9. september #14 Skrevet 9. september Du må trygge din datter på at hennes fars helse ikke er hennes ansvar. Du får heller fortelle at dette er en del av hans reaksjonsmønster og ikke en virkelig trussel om å skade seg. Så får du vurdere det de andre sier her - om å ringe nødetatene for å gi han en vekker på hva han faktisk driver med. Det er paradokssalt nok ulovlig å ta livet av seg i Norge - og grunnen til dette er nettopp dette - at det skal være ulovlig å true med å ta livet av seg. Det er psykisk vold og du kan anmelde han. Anonymkode: d4c9e...3fc 1
AnonymBruker Skrevet 9. september #15 Skrevet 9. september Finn deg en god psykolog for å få støtte gjennom dette og hjelp til å sette grenser. Anonymkode: 8511d...d29
HMK Skrevet 9. september #16 Skrevet 9. september Jeg hadde en sånn far. Han fortalte meg, da jeg var 15-16, at han hadde sittet med hagla i munnen da mamma gikk fra han. Han fortalte om hvor vanskelig han hadde det. Om at han visste mamma hadde vært utro. Og etterhvert hvor fæl mammas nye samboer var. At ingen likte han osv. Det resulterte i at jeg tok avstand. Og det bør dere gjøre også. Han der er et umodent, ræva menneske. Han får seile sin egen sjø. Datteren din bør ikke fungere som hans emosjonelle "støtte". Det er ødeleggende. 2 1
AnonymBruker Skrevet 9. september #17 Skrevet 9. september AnonymBruker skrev (1 time siden): Ts her. Han har truet med dette jevnt over de snart tre årene det har vært slutt. Hvis jeg har vært ute med ei venninne (noe han tror er løgn og at jeg har vært på date) så truer han med at han ikke kan leve med dette…. Anonymkode: 5eadb...d26 Og så? Det blir nok fort slutt på disse truslene om ambulansen tropper opp på døra. Men ut i fra svaret ditt så er jeg ikke helt sikker på om du ønsker hjelp? Anonymkode: 5e81e...570 1
AnonymBruker Skrevet 9. september #18 Skrevet 9. september AnonymBruker skrev (1 time siden): Ts her. Han har truet med dette jevnt over de snart tre årene det har vært slutt. Hvis jeg har vært ute med ei venninne (noe han tror er løgn og at jeg har vært på date) så truer han med at han ikke kan leve med dette…. Anonymkode: 5eadb...d26 Min eks gjorde samme. Jeg ringte politiet totalt fire ganger. Den ene gangen lette de etter han lenge og fant han i full fest på byen. Han skrudde av tlf sin for at jeg skulle bli mer redd, så jeg visste ikke at det ikke var reelt. Men jeg ringte hver gang. Og jeg sa at jeg ikke kunne ta ansvar om han truet med å ta livet sitt, det ansvaret måtte helse/politi ta. (En gang skjønte jeg at det ikke var akutt, da ringte jeg legevakta på tlf 116117, de sendte da en ambulanse med sykepleier fra psykisk helse for å snakke med han). Og du kan åpenbart ikke la barnet ditt være der nå. Han er for syk til at dette er bra eller trygt. Mennesker som er så syke at de truer med å ta livet sitt er ustabile, og det skal barnet ditt slippe å forholde seg til. Så du avbryter alt samvær til han kan vise til oppstart av behandling i helsetjenesten. Ikke risiker at du eller barnet ditt blir ofre for en familietragedie nå! Anonymkode: ddf80...4c3 5
AnonymBruker Skrevet 9. september #19 Skrevet 9. september Dessuten hvorfor har han mulighet til å nå deg på tlf? Barnet er så stort at det ringer selv, det er ingen grunn til at du ikke skal blokkere far. Du kan eventuelt informere at du åpner for sms kun relatert til barnet en dag før avtalt samvær (som du bør avslutte midlertidig). Men ha barnet hos deg når du gjør det, og ha særdeles lav terskel for å ringe politiet da, for det vil eskalere først. (Og om du ikke blokkerer, aldri svar på en eneste melding som omhandler noe annet enn barnet deres. Du skal ignoreee alt av spørsmål, trusler, etc. aldri vise en reaksjon, bli en grå stein!) Anonymkode: ddf80...4c3 2 1
AnonymBruker Skrevet 9. september #20 Skrevet 9. september AnonymBruker skrev (4 timer siden): Tenk hva barna kunne vært spart for, hvis hadde du gjort din plikt og ringt 113 hver og eneste gang. Men du hadde vel for travelt med nye kjærester.. Anonymkode: 3cbb5...11d Jeg har ikke hatt noen andre! Fy fader så stygg du er! Anonymkode: 5eadb...d26 3
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå