Dere som har vært utro og ønsker å avslutte affæren

[AnonymBruker]

.. Har dere opplevd det som uproblematisk? Eller har det blitt trusler om hevn fra elsker/elskerinne om å kontakte ektefelle/samboer? Eventuelt andre ting som kan ødelegge 

Til dere elskere/elskerinner, hvorfor klarer dere ikke la den andre gå å velge sitt ekteskap uten å gå inn for å såre den bedratte enda mer? Hadde dere forventet at vedkommende skulle forlate sin ektefelle, eller er det ren sjalusi? 

Ps: Ikke en «utro part» som lurer. 

Anonymkode: f3805...a3a

[AnonymBruker]

Huff! Ja, la folk være utro i fred, og ihvertfall ikke hold de ansvarlig for det!

Anonymkode: 478d6...baa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

 Til dere elskere/elskerinner, hvorfor klarer dere ikke la den andre gå å velge sitt ekteskap uten å gå inn for å såre den bedratte enda mer? Hadde dere forventet at vedkommende skulle forlate sin ektefelle, eller er det ren sjalusi? 

Ps: Ikke en «utro part» som lurer. 

Anonymkode: f3805...a3a

Jeg har gjort akkurat det du ber om jeg, Ts. Latt ham luske tilbake til kona uten drama og motstand, og alt som skjedde var på hans initiativ.

Og så levde de lykkelig sammen til sine dagers ende.

Anonymkode: 21a0c...0d8

[AnonymBruker]

Jeg spør fordi jeg er nysgjerrig over om den utro part aldri har gjort noen tanker om hvordan det ville være å bryte ut av forhold med elsker.  
Den som er med på å lyve og bedra, burde vel ikke plutselig utvikle moral og samvittighet. Det er ofte hevnlyst som leder dem til å fortelle alt til konen/mannen når sidespranget er over.. 

Anonymkode: f3805...a3a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg spør fordi jeg er nysgjerrig over om den utro part aldri har gjort noen tanker om hvordan det ville være å bryte ut av forhold med elsker.  
Den som er med på å lyve og bedra, burde vel ikke plutselig utvikle moral og samvittighet. Det er ofte hevnlyst som leder dem til å fortelle alt til konen/mannen når sidespranget er over.. 

Anonymkode: f3805...a3a

Det varierer vel på den som er utro og den vedkommende er utro med. Finn ut av det selv. 

Anonymkode: a96e7...274

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Det varierer vel på den som er utro og den vedkommende er utro med. Finn ut av det selv. 

Anonymkode: a96e7...274

Det har jeg allerede gjort, dessverre. Noe av grunnen til at jeg lurer på hvordan det oppleves fra de andre sidene 

Anonymkode: f3805...a3a

[AnonymBruker]

Vel er jo ikke alltid man vet at den man driver med er utro, og når der kommer opp og det skal avsluttes så kan jo selvfølgelig monsteret våkne 

Gjett om jeg har lyst til å sende anonym sms til hun jeg visstnok var med å var utro mot. I didn’t know …

Anonymkode: 0a732...fe0

[AnonymBruker]

Det utvikles stadig teknologi som gjør det vanskeligere å holde utroskap skjult. I fremtiden vil det være nærmest umulig 👍

Anonymkode: 8692c...348

[AnonymBruker]

Skal svare fra elskerinnens side. Advarsel: Dette er skikkelig rage bait som kommer til å trigge halve KG 😅

Først og fremst - de fleste affærer er vel ikke helt der hvor man er et "kjærestepar", så et brudd er ikke en big deal. Det er ofte bare sex og moro, elskerinna er med på det nettopp fordi det er uforpliktende.

Men når man først er et "kjærestepar" da, elsker hverandre og har planlagt en fremtid, så er det jo verre å avslutte.

Det som er, med den opptatte som vil avslutte, er at de ofte ikke er spesielt gode på det - fordi de avslutter fordi de må, ikke fordi de vil. Det er pga utenforstående ting som at de ble tatt, eller at de ikke klarer å skille seg likevel.  Da blir det et veldig halvhjertet brudd. Og dermed også vanskeligere for den andre part å akseptere.

Det er ikke alltid sånn at det bare er affærepartneren som er helt kaninkoker, og ikke "lar den andre velge ekteskapet". Du virker blind for at den utro også er en aktiv part her. For at den utro kan både ha sagt og ment av hele sitt hjerte at de skal skille seg. De har jo trodd på det selv, så de har aldri løyet for elskerinnen, og det vet hun også. De har bare tatt en pysete utvei.

Så kan nok elskerinnen i en av sine faser av kjærlighetssorg være innom trusler. Han har jo sagt og ment at han skal skille seg, og så ombestemt seg i siste fase. Kanskje hun tenker det å si fra, er noe som vil hjelpe. Rive av plasteret. For han har jo være klar på, at det er å være med henne, han EGENTLIG vil. Han bare får det ikke til.

Jeg vet ikke hvor vanlig det er fra elskerinnens side å komme med en type trusler, eller å gjennomføre det - har du opplevd det? 

Om du er den bedratte part..... hør her: Han valgte ekteskapet, ja. Men valgte han DEG?

Jeg tror nok en del menn som har vært i dette scenariet, har blitt pga andre ting enn kjærlighet for kona - og hadde valgt elskerinna om han var singel og begge stilte likt.

Anonymkode: 60df0...778

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Skal svare fra elskerinnens side. Advarsel: Dette er skikkelig rage bait som kommer til å trigge halve KG 😅

Først og fremst - de fleste affærer er vel ikke helt der hvor man er et "kjærestepar", så et brudd er ikke en big deal. Det er ofte bare sex og moro, elskerinna er med på det nettopp fordi det er uforpliktende.

Men når man først er et "kjærestepar" da, elsker hverandre og har planlagt en fremtid, så er det jo verre å avslutte.

Det som er, med den opptatte som vil avslutte, er at de ofte ikke er spesielt gode på det - fordi de avslutter fordi de må, ikke fordi de vil. Det er pga utenforstående ting som at de ble tatt, eller at de ikke klarer å skille seg likevel.  Da blir det et veldig halvhjertet brudd. Og dermed også vanskeligere for den andre part å akseptere.

Det er ikke alltid sånn at det bare er affærepartneren som er helt kaninkoker, og ikke "lar den andre velge ekteskapet". Du virker blind for at den utro også er en aktiv part her. For at den utro kan både ha sagt og ment av hele sitt hjerte at de skal skille seg. De har jo trodd på det selv, så de har aldri løyet for elskerinnen, og det vet hun også. De har bare tatt en pysete utvei.

Så kan nok elskerinnen i en av sine faser av kjærlighetssorg være innom trusler. Han har jo sagt og ment at han skal skille seg, og så ombestemt seg i siste fase. Kanskje hun tenker det å si fra, er noe som vil hjelpe. Rive av plasteret. For han har jo være klar på, at det er å være med henne, han EGENTLIG vil. Han bare får det ikke til.

Jeg vet ikke hvor vanlig det er fra elskerinnens side å komme med en type trusler, eller å gjennomføre det - har du opplevd det? 

Om du er den bedratte part..... hør her: Han valgte ekteskapet, ja. Men valgte han DEG?

Jeg tror nok en del menn som har vært i dette scenariet, har blitt pga andre ting enn kjærlighet for kona - og hadde valgt elskerinna om han var singel og begge stilte likt.

Anonymkode: 60df0...778

Hvorfor må de velge kona? Vi har ikke barn, jeg tilga ikke og vi flyttet fra hverandre. Han ønsket likevel å få meg tilbake, mens elskerinnen hadde han ingen respekt for, og han hadde sagt tydelig til henne at det var over før hun tok kontakt. 
Den utro part har ansvaret, uten den utro part ville det jo ikke vært et utroskap. Jeg mener likevel at man som elsker ikke skal begynne å kontakte kone og hennes familie i etterkant. Det er toppen av ydmykelse. 

Anonymkode: f3805...a3a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor må de velge kona? Vi har ikke barn, jeg tilga ikke og vi flyttet fra hverandre. Han ønsket likevel å få meg tilbake, mens elskerinnen hadde han ingen respekt for, og han hadde sagt tydelig til henne at det var over før hun tok kontakt. 
Den utro part har ansvaret, uten den utro part ville det jo ikke vært et utroskap. Jeg mener likevel at man som elsker ikke skal begynne å kontakte kone og hennes familie i etterkant. Det er toppen av ydmykelse. 

Anonymkode: f3805...a3a

De ble heller ikke sammen etter bruddet vårt, selv om jeg har hørt at hun prøvde ganske hardt. 

Anonymkode: f3805...a3a

[AnonymBruker]

Jeg er elskerinnen til en gift mann, har vært det i 2 år. Han har voksne barn og en kone han har levd adskilt fra i mange år, men av forskjellige årsaker har han vansker med å kutte helt. 
For meg er dette helt ok, jeg ønsker ingen samboer eller heltidskjæreste uansett. Ordningen vi har nå hvor vi treffes regelmessig er helt perfekt for meg, jeg slipper også å forholde meg til hans barn og i høytider osv kan jeg fokusere på min egen gjeng. 

Jeg holder ikke på ham, han er fri til å ta egne valg, og det har han gjort. Men jeg er fryktelig glad i ham, vi er mye mer enn kun elskere, så om han en dag sier til meg at dette blir for vanskelig og at han går tilbake til det kontaktløse ekteskapet, så vil jeg ønske at han får det bra og aldeles ikke true med noe eller sabotere. Min kjærlighet til ham som person er mye større enn behovet for å være den som "vinner". Jeg vil bare at han skal ha det bra. Jeg skal alltids klare meg. 

Men enn så lenge fortsetter affæren vår, og det er hans valg. Og jeg har null sympati med kona, med tanke på hvor dårlig hun har behandlet ham i mange år. Og dette vet jeg fra mange kilder, ikke kun hva han har fortalt meg. 
Men for å være helt ærlig er jeg nesten litt nervøs for at han kommer til å skille seg en dag, for egoistisk sett er jeg veldig fornøyd med hvordan ting er i dag. 

Anonymkode: ca2cc...73c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hvorfor må de velge kona? Vi har ikke barn, jeg tilga ikke og vi flyttet fra hverandre. Han ønsket likevel å få meg tilbake, mens elskerinnen hadde han ingen respekt for, og han hadde sagt tydelig til henne at det var over før hun tok kontakt. 
Den utro part har ansvaret, uten den utro part ville det jo ikke vært et utroskap. Jeg mener likevel at man som elsker ikke skal begynne å kontakte kone og hennes familie i etterkant. Det er toppen av ydmykelse. 

Anonymkode: f3805...a3a

Du vil ikke vite.

Samtlige jeg har snakket med vil vite det. D t handler om muligheten til å ta informerte valg i livet. 

Vil du gå gjennom livet totalt uvitende, styrt av andre som tydeligvis ikke vil deg vell og ledd av, eller vil du faktisk ta valg for å styre livet i den retningen du vil ??

Selvfølgelig vil jeg vite om tillitsbrudd. Kun da kan selv bestemme hvordan det skal håndteres. 

Å lukke øynene og håpe på det beste, er for de uten midler og muligheter for endring. 

 

Anonymkode: be392...735

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Du vil ikke vite.

Samtlige jeg har snakket med vil vite det. D t handler om muligheten til å ta informerte valg i livet. 

Vil du gå gjennom livet totalt uvitende, styrt av andre som tydeligvis ikke vil deg vell og ledd av, eller vil du faktisk ta valg for å styre livet i den retningen du vil ??

Selvfølgelig vil jeg vite om tillitsbrudd. Kun da kan selv bestemme hvordan det skal håndteres. 

Å lukke øynene og håpe på det beste, er for de uten midler og muligheter for endring. 

 

Anonymkode: be392...735

Hvor skriver jeg at jeg, eller de fleste i en slik situasjon, ikke vil vite? Vi vil jo vite, det å bli ført bak lyset helt uvitende er vondt. Jeg for min del ville høre det fra mannen, eller noen andre. elskerinna kunne også sagt noe, hvis hun genuint mente jeg fortjente å vite det. Når motivet er sinne og hevn mot kona, så kommer det ikke frem på en god måte. Det er det jeg mener blir feil. At elskerinnen venter til etter hun har blitt valgt bort, før hun sier noe. Si noe før. Gi mannen et ultimatum i såfall. Jeg har selv gjort det til en etablert mann jeg hadde et godt øye til. Det sto i fare for å utvikle seg til en affære, da sa jeg at han måtte ta et valg om å forlate henne, eller kutte kontakt. Han valgte å ikke gå fra henne, så av respekt for han og samboeren kuttet jeg kontakten med han samme dag. 

Jeg mener så klart ikke kvinner som har blitt lurt til å tro mannen er singel, da må man si i fra om man ønsker. Da har man også blitt lurt av mannen, sammen med kona. (Eller mann lurt av kone). Det blir en helt annen sak enn kvinner og menn som velger å være elskere i lang tid. 
 

Anonymkode: f3805...a3a

[AnonymBruker]

Min leder "forelsket" seg i meg. Han flyttet impulsivt ut fra kone og barn før han hadde gitt meg så mye som en klem. Jeg ble straks invitert til hans nye leilighet og hjalp også til å bære møbler. 

For å være helt ærlig følte jeg meg litt forpliktet til å gi han en sjanse. Greit nok, men det han holdt skjult var at han egentlig snudde i døra og flyttet hjem igjen. Jeg forsto ikke det før det var gått en måned eller to. Da var jeg på en måte litt stuck og sleit veldig med å få han ut av mitt liv. 

Han stalket meg, og det gikk så langt at jeg ba politiet om hjelp. Kona oppdaget den korte affæren og han sa at jeg var "gal" og jeg hadde "lurt" han til henne, men også til kolleger (!!!). Jeg måtte si opp jobben. Jeg ryddet kontoret og gikk på dagen. 

Jeg blokkerte han og hun på mobil, SoMe og e-post, så gikk jeg stille og rolig videre i livet mitt. 

Hele situasjonen var helt for jævlig. Han sendte meg 30 000 sms på rundt 6 måneder (det gikk bare 10 min mellom hver melding fra 06.00 til 24.00 hver dag), sikkert en par hundre e-post med lange kjærlighetserklæringer. Jeg ble jo sykemeldt på grunn av han. Så dette brukte han arbeidsdagen sin på. Sykt! 

Det er best å holde seg unna gifte og separerte menn. Egentlig burde vi holde oss unna menn til de har vært single i en par år. Mange menn håndterer ikke sterke følelser og lager masse drama. 

Anonymkode: e847f...d1b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg spør fordi jeg er nysgjerrig over om den utro part aldri har gjort noen tanker om hvordan det ville være å bryte ut av forhold med elsker.  
Den som er med på å lyve og bedra, burde vel ikke plutselig utvikle moral og samvittighet. Det er ofte hevnlyst som leder dem til å fortelle alt til konen/mannen når sidespranget er over.. 

Anonymkode: f3805...a3a

Det er lov å endre mening. Bli en bedre versjon av seg selv.

Å rakke ned på andre for noe man har gjort selv er ikke bra.

Anonymkode: 15050...edf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Min leder "forelsket" seg i meg. Han flyttet impulsivt ut fra kone og barn før han hadde gitt meg så mye som en klem. Jeg ble straks invitert til hans nye leilighet og hjalp også til å bære møbler. 

For å være helt ærlig følte jeg meg litt forpliktet til å gi han en sjanse. Greit nok, men det han holdt skjult var at han egentlig snudde i døra og flyttet hjem igjen. Jeg forsto ikke det før det var gått en måned eller to. Da var jeg på en måte litt stuck og sleit veldig med å få han ut av mitt liv. 

Han stalket meg, og det gikk så langt at jeg ba politiet om hjelp. Kona oppdaget den korte affæren og han sa at jeg var "gal" og jeg hadde "lurt" han til henne, men også til kolleger (!!!). Jeg måtte si opp jobben. Jeg ryddet kontoret og gikk på dagen. 

Jeg blokkerte han og hun på mobil, SoMe og e-post, så gikk jeg stille og rolig videre i livet mitt. 

Hele situasjonen var helt for jævlig. Han sendte meg 30 000 sms på rundt 6 måneder (det gikk bare 10 min mellom hver melding fra 06.00 til 24.00 hver dag), sikkert en par hundre e-post med lange kjærlighetserklæringer. Jeg ble jo sykemeldt på grunn av han. Så dette brukte han arbeidsdagen sin på. Sykt! 

Det er best å holde seg unna gifte og separerte menn. Egentlig burde vi holde oss unna menn til de har vært single i en par år. Mange menn håndterer ikke sterke følelser og lager masse drama. 

Anonymkode: e847f...d1b

Mange damer og som ikke klarer å håndtere dette.

Anonymkode: 15050...edf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er elskerinnen til en gift mann, har vært det i 2 år. Han har voksne barn og en kone han har levd adskilt fra i mange år, men av forskjellige årsaker har han vansker med å kutte helt. 
For meg er dette helt ok, jeg ønsker ingen samboer eller heltidskjæreste uansett. Ordningen vi har nå hvor vi treffes regelmessig er helt perfekt for meg, jeg slipper også å forholde meg til hans barn og i høytider osv kan jeg fokusere på min egen gjeng. 

Jeg holder ikke på ham, han er fri til å ta egne valg, og det har han gjort. Men jeg er fryktelig glad i ham, vi er mye mer enn kun elskere, så om han en dag sier til meg at dette blir for vanskelig og at han går tilbake til det kontaktløse ekteskapet, så vil jeg ønske at han får det bra og aldeles ikke true med noe eller sabotere. Min kjærlighet til ham som person er mye større enn behovet for å være den som "vinner". Jeg vil bare at han skal ha det bra. Jeg skal alltids klare meg. 

Men enn så lenge fortsetter affæren vår, og det er hans valg. Og jeg har null sympati med kona, med tanke på hvor dårlig hun har behandlet ham i mange år. Og dette vet jeg fra mange kilder, ikke kun hva han har fortalt meg. 
Men for å være helt ærlig er jeg nesten litt nervøs for at han kommer til å skille seg en dag, for egoistisk sett er jeg veldig fornøyd med hvordan ting er i dag. 

Anonymkode: ca2cc...73c

Og du tror på alt han sier om at kona har vært slem mot han? 

Anonymkode: 447bf...cdf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Huff! Ja, la folk være utro i fred, og ihvertfall ikke hold de ansvarlig for det!

Anonymkode: 478d6...baa

Her er jeg ikke helt enig, de som er utro må ta ansvar for sin del. Men det er selvfølgelig verre å bli tatt for mobilsnoking, enn utroskap. Så enig i det. 

Anonymkode: 4e5a4...941

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Min leder "forelsket" seg i meg. Han flyttet impulsivt ut fra kone og barn før han hadde gitt meg så mye som en klem. Jeg ble straks invitert til hans nye leilighet og hjalp også til å bære møbler. 

For å være helt ærlig følte jeg meg litt forpliktet til å gi han en sjanse. Greit nok, men det han holdt skjult var at han egentlig snudde i døra og flyttet hjem igjen. Jeg forsto ikke det før det var gått en måned eller to. Da var jeg på en måte litt stuck og sleit veldig med å få han ut av mitt liv. 

Han stalket meg, og det gikk så langt at jeg ba politiet om hjelp. Kona oppdaget den korte affæren og han sa at jeg var "gal" og jeg hadde "lurt" han til henne, men også til kolleger (!!!). Jeg måtte si opp jobben. Jeg ryddet kontoret og gikk på dagen. 

Jeg blokkerte han og hun på mobil, SoMe og e-post, så gikk jeg stille og rolig videre i livet mitt. 

Hele situasjonen var helt for jævlig. Han sendte meg 30 000 sms på rundt 6 måneder (det gikk bare 10 min mellom hver melding fra 06.00 til 24.00 hver dag), sikkert en par hundre e-post med lange kjærlighetserklæringer. Jeg ble jo sykemeldt på grunn av han. Så dette brukte han arbeidsdagen sin på. Sykt! 

Det er best å holde seg unna gifte og separerte menn. Egentlig burde vi holde oss unna menn til de har vært single i en par år. Mange menn håndterer ikke sterke følelser og lager masse drama. 

Anonymkode: e847f...d1b

Det er heller ikke greit, at mannen lurte deg, og at kona tok det ut over deg. Denne mannen va tydelig ustabil. Dette er ikke det jeg tenker på når jeg stiller spørsmålstegn ved elskerinner som blir hevnlysten. Det virker som du tok det rette valget her. Om kona angriper deg om at du er gal osv, så er det helt fair å forsvare seg. Det finnes mange varianter av utgang på utroskap, og den utro part er alltid den som er ansvarlig. Det kunne likevel ikke falt meg inn å kontakte en kone som er bedratt, på bakgrunn av mine sårede følelser som ikke ble valgt av en utro drittsekk. 

Anonymkode: f3805...a3a