AnonymBruker Skrevet 13 timer siden #1 Skrevet 13 timer siden Jeg er jo der ofte og hun har jo sagt litt selv også. Han bestemmer alltid over fjernkontrollen, hun får aldri bestemme hva de skal se på. Han bestemmer alltid hva de skal ha til middag. Han vil helst ikke at hun skal kjøre bilen selv om hun har kjørt bil i snart 50 år. Og nei, hun et ikke noen fare i trafikken. Er foreksempel ute på handletur så bestemmer han hvor de skal gå og når de skal dra igjen. Hun får aldri besøkt meg alene for han skal alltid være med, og da får vi jo ikke snakket om noe. Samtidig er det sånn at hun må vist ordne alt med pc og mobil og sånn, og hjelpe han med mobilbanken osv... Han sier han ikke klarer det, men er heller ikke villig til å lære, han sier at han trenger ikke å lære seg sånne ting når andre hjelper han med det. Og er det noe hun ikke klarer så blir han sint på henne. Og hun skal helst vite alt, ellers blir han sint. Husker han spurte om en person og lurte på om hun kjente den personen, det gjorde hun ikke. Og han holdt på å eksplodere bare på grunn av at hun svarte det. Han er veldig ego og tenker kun på seg selv og sine behov. Han har alltid vært litt sær, men dette kan vel ikke være normalt? Hun er 68 år og han er snart 71. Så det går nok ikke an å forandre ham. Ikke dement heller for han har vært sånn i mange år alt. Anonymkode: c3901...744 1
AnonymBruker Skrevet 12 timer siden #2 Skrevet 12 timer siden Det er den symbiosen de lever i, det er dette de er vant med, og antagelig «trives» de med å ha det slik for det er «bare sånn det alltid har vært». Noen ekteskap/forhold ER slik bare…. Anonymkode: f8b2e...d68 4
AnonymBruker Skrevet 12 timer siden #3 Skrevet 12 timer siden AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Det er den symbiosen de lever i, det er dette de er vant med, og antagelig «trives» de med å ha det slik for det er «bare sånn det alltid har vært». Noen ekteskap/forhold ER slik bare…. Anonymkode: f8b2e...d68 Ok. Virker ikke som hun trives med det akkurat. Men jeg kan jo ta feil. Anonymkode: c3901...744 2
AnonymBruker Skrevet 12 timer siden #4 Skrevet 12 timer siden Dette er en form for psykisk vold. Anonymkode: 143bc...1c6 9 5
AnonymBruker Skrevet 12 timer siden #5 Skrevet 12 timer siden AnonymBruker skrev (6 minutter siden): Dette er en form for psykisk vold. Anonymkode: 143bc...1c6 Ja, det virker sånn. Anonymkode: c3901...744
AnonymBruker Skrevet 12 timer siden #6 Skrevet 12 timer siden For henne er det sikkert enklere å la seg kue enn å alltid stå imot ham, når han er så kontrollerende og eksplosiv. Det koster for mye. Eneste løsning vil være å forlate ham, det kan hende hun også synes det koster for mye, både mentalt, styrkemessig og økonomisk. Anonymkode: e74cc...729 3 1
AnonymBruker Skrevet 12 timer siden #7 Skrevet 12 timer siden Kan du forsøke å invitere henne på noe mor-datter-aktig da? Kanskje hvis dere får gjort det en gang, så kan hun invitere deg neste gang også begynner ballen å rulle litt? Synes for øvrig din far virker manipulerende… Anonymkode: a528b...6c0
AnonymBruker Skrevet 10 timer siden #8 Skrevet 10 timer siden Det der er psykisk terror. Har levd under det selv. Hent din mor og ta henne med ut så hun får litt pusterom fra ham. Og mest sannsynlig får hun det bedre uten ham. Slippe å gå rundt og aldri få være helt seg selv. Han bestemmer over fjernkontrollen? Og alt mulig annet. Hvorfor er det ingen som har konfrontert ham? Stakkars dame… Anonymkode: f5bec...0bb 1
AnonymBruker Skrevet 10 timer siden #9 Skrevet 10 timer siden AnonymBruker skrev (2 timer siden): Det er den symbiosen de lever i, det er dette de er vant med, og antagelig «trives» de med å ha det slik for det er «bare sånn det alltid har vært». Noen ekteskap/forhold ER slik bare…. Anonymkode: f8b2e...d68 Det skal ikke «bare være slik». Noen trenger å konfrontere mannfolk (eller kvinnfolk) som driver på sånn. Kan garantere at det som blir utsatt for dette IKKE synes det er greit. Men ikke våger å si i mot. Anonymkode: f5bec...0bb 1
AnonymBruker Skrevet 10 timer siden #10 Skrevet 10 timer siden Du skriver at dere ikke får snakket om noe når han alltid er med. Føler du også at du må passe deg for hva du sier når han hører på? Støtter forslaget om å gjøre noe sammen med din mor som han absolutt ikke kunne tenke seg å være med på - spa, svømming, mindfullness … whatever, så får dere kanskje mulighet til å prate sammen ❤️ Anonymkode: 63abc...f35
AnonymBruker Skrevet 10 timer siden #11 Skrevet 10 timer siden Mine foreldre er sånn. Det er grusomt. Psykisk vold. Det hjelper ikke å si i mot eller si noe på det for da surner han. Og så går det ut over muttern Anonymkode: f4ba5...77f
AnonymBruker Skrevet 9 timer siden #12 Skrevet 9 timer siden AnonymBruker skrev (14 minutter siden): Det skal ikke «bare være slik». Noen trenger å konfrontere mannfolk (eller kvinnfolk) som driver på sånn. Kan garantere at det som blir utsatt for dette IKKE synes det er greit. Men ikke våger å si i mot. Anonymkode: f5bec...0bb Problemet er at det ikke finnes noen slags "smarty pants" kommentarer mot sånne folk. De kan selvfølgelig komme med alt mulig ekkelt dritt om alle andre. Men hvis noen andre ber dem holde kjeft, eller forsøker å slå tilbake med samme mynt, så kommer de bare med enda mer dritt mot de som forsøker å si ifra. Anonymkode: 83630...054
AnonymBruker Skrevet 7 timer siden #13 Skrevet 7 timer siden Sånn går det når man lever under vold i alle år. Man blir jo selvsagt underdanig og følger alle krav fra herren sin. Anonymkode: de423...5ec
Fighter83 Skrevet 7 timer siden #14 Skrevet 7 timer siden (endret) AnonymBruker skrev (12 timer siden): Jeg er jo der ofte og hun har jo sagt litt selv også. Han bestemmer alltid over fjernkontrollen, hun får aldri bestemme hva de skal se på. Han bestemmer alltid hva de skal ha til middag. Han vil helst ikke at hun skal kjøre bilen selv om hun har kjørt bil i snart 50 år. Og nei, hun et ikke noen fare i trafikken. Er foreksempel ute på handletur så bestemmer han hvor de skal gå og når de skal dra igjen. Hun får aldri besøkt meg alene for han skal alltid være med, og da får vi jo ikke snakket om noe. Samtidig er det sånn at hun må vist ordne alt med pc og mobil og sånn, og hjelpe han med mobilbanken osv... Han sier han ikke klarer det, men er heller ikke villig til å lære, han sier at han trenger ikke å lære seg sånne ting når andre hjelper han med det. Og er det noe hun ikke klarer så blir han sint på henne. Og hun skal helst vite alt, ellers blir han sint. Husker han spurte om en person og lurte på om hun kjente den personen, det gjorde hun ikke. Og han holdt på å eksplodere bare på grunn av at hun svarte det. Han er veldig ego og tenker kun på seg selv og sine behov. Han har alltid vært litt sær, men dette kan vel ikke være normalt? Hun er 68 år og han er snart 71. Så det går nok ikke an å forandre ham. Ikke dement heller for han har vært sånn i mange år alt. Anonymkode: c3901...744 Dette er psykisk vold. Kan også hende han begynner å bli kognitivt svekket av ulike grunner, kan skje fra man er i 50 årene helt til man dør. Min mamma opplevde det samme med sin siste ektemann. Forferdig ekkel og fæl fyr! Han fikk diabetes men var ikke god på å regulere den, fikk også urinblærekreft som han ikke fulgte opp(mulig han bare ikke klarte å forholde seg til den, var vel "in denial" i starten kanskje) noe som medførte andre problemer og deretter kom kognitive utfordringer pga syreskader på hjernen pga dårlig regulert diabetes noe som medførte at han døde av en ubehandlet kreft han ikke hadde forholdt seg til. Mamma måtte være med han heletiden de siste 3-4 årene han levde utenom når hun var på jobb. Ble bare verre og verre. Endret 48 minutter siden av Fighter83 1
AnonymBruker Skrevet 7 timer siden #15 Skrevet 7 timer siden AnonymBruker skrev (5 timer siden): Det er den symbiosen de lever i, det er dette de er vant med, og antagelig «trives» de med å ha det slik for det er «bare sånn det alltid har vært». Noen ekteskap/forhold ER slik bare…. Anonymkode: f8b2e...d68 Det er ikke alltid. Nå har jeg vært sykepleier på sykehjem siden 2019 og har allerede vært borti 3 slike par. Kvinnen får styrke og støtte i personsalet og får endelig tatt egne valg i sine siste år. Ofte til mannens frustrasjon... Anonymkode: a4114...465 1
AnonymBruker Skrevet 6 timer siden #16 Skrevet 6 timer siden Min mor bodde i et ekteskap med min far i mange år som hun ikke trivdes med. Hun ville ikke gå fordi hun hadde ikke råa til det. Jeg prøvde å oppmuntre til å dra. Men nei. Men min far plutselig døde. Min mor blomstret da. Ingen som forstår hvorfor hun klarer seg så godt med en gang. Men det er jo fordi hun var ferdig med ekteskapet for mange år siden. Så når hun ble «fri» så sørget hun ikke. Min far var en meget spesiell person. Og han ble verre med årene. Han ble en gammel gretten gubbe. Men jeg er glad for å hun blomstrer. Og jeg håper hun får mange år med frihet. Anonymkode: 9af8a...50e 1
AnonymBruker Skrevet 6 timer siden #17 Skrevet 6 timer siden Vært motsatt her i alle år Anonymkode: e2971...79e
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå