Hvor er samfunnet på vei egentlig?

[Perfume]

Det er for mye snakk om følelser på alle sider. 
Gjør du noe du ikke skal, SE Å SLUTT! Ikke * Hva føler du nå, har du det så vondt at du følte for å slå personen du da stakkar* 
Vi er ikke strenge nok. Og folk tåler ikke noe som helst. 
Sier seg selv når foreldre idag ringer skolen for å kjefte/ snakke hardt til lærere og rektor fordi kidden din strøk... 
Altså???  

Men det må stoppe et sted... Vi lærer ungene våre å bli aspeløv, de vil ikke tåle motgangen de får som voksne. For ALLE får motgang på et vis, en gang eller mange. Alle.. Og det bør man også, så man lærer. 

 

[Nowayback]

Det var mer struktur på ting før. Nå bare flyter alt og er kaos.

Det fins vel ikke et system som fungerer lenger.

[AnonymBruker]

Det er veldig vanskelig å skjønne HVOR og hvordan ting forandret seg. Jeg har jo inntrykk av nå at det er "ego- generasjonen" som er foreldre. Å oppdra barn krever mye, men det passer dårlig inn i karrieren, trening og reising. Jeg har 2 fantastiske barn; snille, greie, over snittet skoleflinke, høflige, empatiske ++ Og det er jammen ikke lett å være de heller, i en verden hvor så utrolig mange foreldre har "fri oppdragelse". 

Jo eldre jeg blir, jo mer desillusjonert blir jeg. Mennesker er rett og slett ikke så smarte generelt sett 😅 Alle problemer går igjen om igjen og om igjen gjennom historien. 

Anonymkode: d1ded...ce5

[AnonymBruker]

Tror det er en stor ting som aldri burde vært slipt løs for alle på jorda. 
      Internett!!

Verden hadde vært mye bedre uten internett. 
Før så måtte man ut av huset og reise langt for å komme til de verste folka i hele verden. 
Nå er de der på et tastetrykk og alle gærningene er med en gang og fucker oss opp

Anonymkode: c559c...aa6

[Druid]

AnonymBruker skrev (På 8.9.2025 den 18.20):

Hva er det lærerne gjør/ikke gjør som fører til at barna snart ikke har noe respekt for de på skolen? Meg hørte de på med en gang.

Fordi unger er fortsatt ikke så hjernedød at de ikke kan se for seg konsekvenser : Lærer kan ikke gjøre noe, bare gi irettesettelser. Der er ingen sanksjonsmuligheter tilgjengelig for lærer uten i helt spesielle tilfeller på skolen og i en situasjon.

DU har egentlig ingen begrensning. Selv om de vet du kan politianmeldes hvis du faktisk bruker vold, så er det ETTER at du har brukt vold. Og barn som mobber, har god fantasi rundt hva de kan bli utsatt for som IKKE kan anmeldes.  

Du kan gå til foreldrene og din interaksjon med foreldrene er på et helt annet nivå enn lærerens mulighetsrom.

Hva du gjør kan få konsekvenser.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.9.2025 den 11.03):

Nei sant.. men hvordan bestemt vi os bare unisont som samfunn om at «nei nå driter vi i å lære ungene normal folkeskikk som alltid har funket, også lar vi dem bare styre å regjere slik de selv vil🤡 det kommer til å bli kjempebra for alle».. ? Synes liksom det skjedde så «over natten» også?

Anonymkode: 8d0c2...efb

På et eller annet tidspunkt gikk voksne fra å bestemme og ta forskjellige valg, til å si at slik er det bare nå for tiden, lite å gjøre med det.

Dette er en livsfarlig holdning, og nå går det til helv...

Anonymkode: 4015f...7ab

[AnonymBruker]

Føler det kom når ungdom, og nå barn fikk smarttelefon. 

De er så avhengig av mobilen at de lærer ikke sosiale ferdigheter.

Når teknologien blir viktigere enn sosial kontakt så skaper vi en generasjon av idioter.

Samtidig med alt dette føleriet, barn skal forstås ihjel og voldelig atferd får ingen konsekvenser utenom en samtale, der man selvfølgelig ikke kan heve stemmen for det er skadelig for relasjonen.

Barn trenger å føle på litt skam om de har gjort noe galt, det er en følelse som er så ubehagelig at man får ikke lyst til å gjøre det flere ganger.

Anonymkode: 0e15f...eda

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.9.2025 den 11.08):

 

Nei sant.. men hvordan bestemt vi os bare unisont som samfunn om at «nei nå driter vi i å lære ungene normal folkeskikk som alltid har funket, også lar vi dem bare styre å regjere slik de selv vil🤡 det kommer til å bli kjempebra for alle».. ? Synes liksom det skjedde så «over natten» også?

Anonymkode: 8d0c2...efb

Smarttelefonene kom nesten over natten. Å la Internett oppdra barna våre har disse konsekvensene.

Anonymkode: e4224...9e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Føler det kom når ungdom, og nå barn fikk smarttelefon. 

De er så avhengig av mobilen at de lærer ikke sosiale ferdigheter.

Når teknologien blir viktigere enn sosial kontakt så skaper vi en generasjon av idioter.

Samtidig med alt dette føleriet, barn skal forstås ihjel og voldelig atferd får ingen konsekvenser utenom en samtale, der man selvfølgelig ikke kan heve stemmen for det er skadelig for relasjonen.

Barn trenger å føle på litt skam om de har gjort noe galt, det er en følelse som er så ubehagelig at man får ikke lyst til å gjøre det flere ganger.

Anonymkode: 0e15f...eda

Nettopp. Barna får så mye dopamin av skjermbruk at interessen for å være sammen med mennesker ansikt til ansikt og tilpasse seg deretter reduseres. Samtidig som de utsettes for masse skadelig innhold på nettet som former deres tanker og holdninger fra ung alder. Og sist foreldre som knapt kjenner barna sine og ønsker at i alle fall den knappe tiden samme. Skal være hyggelig så de unngår å sette grenser og overlater alt til skole og barnehage der det er altfor lite ressurser til å følge opp det sosiale tilstrekkelig.

Anonymkode: e4224...9e0

[AnonymBruker]

Jeg trur den viktigste faktoren er egoistiske foreldre som ikke setter barna først. Mangel på disiplin. Det har blitt viktigere at begge står i full jobb, for pengene til fasaden, enn å ta seg av barnet.

Bak enhver drittunge står en forelder som gir faen.

Anonymkode: 6bf67...5d2

[MNK2017]

Jeg tror at livet i Norge tidligere ikke var enkelt. En hard verden der man måtte overleve. Jeg tror det på den tiden ikke var rom for følelser og emosjoner. Man måtte være praktisk, overleve. Jeg tror at folk på den tiden ofte var avhengige av andre og måtte akseptere at de noen ganger ble brukt eller misbrukt, for å overleve. Folk hadde ingen andre muligheter. Det er et traume og har alvorlige konsekvenser. Fysisk, men også psykisk. Det har stor innvirkning på hvordan du er som person, hvordan du ser på verden, og hvordan du oppfører deg i relasjoner med andre. Og også: hvordan du oppdrar barna dine.

Noen ganger sier folk som en spøk at når du kommer fra Europa og kjører inn i Norge, så går du 50 år tilbake i tid. Selv om det er ment som en spøk, ligger det kanskje litt sannhet i det. Det virker om en stor del av befolkningen fortsatt er litt fast i den tiden, når det gjelder atferd. For traumet er der fortsatt. Og det blir fortsatt gitt videre. Og faren er der fortsatt. Det finnes fremdeles mange som bruker og misbruker andre. På det området har det kanskje skjedd lite endring.

Det er et traume som overføres fra generasjon til generasjon. Sørg for at du har penger, en jobb og et hus. Sørg for at du ikke forteller for mye, da kan det ikke brukes eller misbrukes. Hold folk på avstand. Vær hyggelig, men vis ingenting av deg selv. (Fasade). Og la ikke folk komme for nær, folk kan bruke/misbruke deg. Folk er kanskje derfor veldig opptatt av seg selv og har minimert båndene til andre.

Verden har gått videre. Folk fra Europa og USA kommer til Norge. Folk fra Norge reiser til Europa og USA. Vi har internett og mobil. En del mennesker har på grunn av dette kommet seg ut av traumet. De har lært om sosial oppførsel i andre land. De har erfart hvordan det er. De har selv lært at man kan (og må) gjøre ting annerledes.

Vennskap er ikke noe du "finner" på en hobby eller sport, som om det ligger i et skap et sted eller ligger å vente på deg i et hjørne. For å få vennskap trenger du en god del personlige og sosiale ferdigheter. Og når begge personene bruker disse ferdighetene godt, kan man bygge et godt forhold, et trygt forhold, et forhold i balanse, med blant annet gjensidig respekt, med å gi og ta, og mye mer. Men det krever hardt arbeid, og du må investere i det hver eneste dag. Du trenger ikke å være perfekt hver dag. Men du må jobbe med deg selv og med relasjonen(e) du har til den andre eller de andre, hver dag.

Sosial oppførsel er ikke å påføre folk skam, true folk, bruke eller misbruke folk, utestenge, ignorere eller «ghoste» dem. Det handler heller ikke om å snakke endeløst om følelser. Men det handler om å anerkjenne følelser. At følelser får lov til å være der. At man kan snakke om det og lære av det. Men med sunne grenser,  å bli konfrontert, å gjøre feil, å lære av det, jobbe med å forbedre oppførselen din og få en ny sjanse.

Norge blir i økende grad påvirket av disse personlige og sosiale ferdighetene fra Europa og USA. Og i Norge fører det til en konflikt. Forskjellen mellom de ‘norske’ personlige og sosiale ferdighetene fra 1950 og de europeiske personlige og sosiale ferdighetene i 2025 er for stor. Og det er '1950' som må begynne å ta noen steg videre. Det betyr at folk må jobbe og leges fra traumet, og lære seg “nye” personlige og sosiale ferdigheter (med hjelp av "2025"). Det betyr at mange mennesker og mange offentlige systemer, som NAV, helsevesenet og kommunene, må endres.

Men i mellomtiden skjedde det noe. En del av folket var et sted mellom “1950” og “2025” og følte seg fanget. De ønsket frihet. Når vi tenker på frihet, tenker vi ofte på å kunne reise, gjøre hva vi vil, si hva vi vil, og så videre. Og det var nettopp det disse menneskene begynte å gjøre. De krevde frihet. Og den som sa noe imot, fikk kommentar. Dette var omtrent rundt koronapandemien, i en tid hvor folk var mye alene. Og det førte til at folk begynte å holde munn og ikke satte grenser lenger. Alle grenser forsvant og folk kunne gjøre hva de ville. Og på denne måten fikk folk mer enn all friheten de krevde. Og det har ført til mange problemer.

Men det er et problem. De tok feil vei. Dette var ikke den friheten de virkelig trengte.

Folk har ikke behov for mer penger, større hus, å reise mer eller å gjøre hva de vil. Det tror de. Men det er fysisk frihet. Det folk trenger, er mer mental frihet. Nemlig at man har lov til å ha følelser og at man kan gråte fordi det er normalt, uten at noen sier at det ikke er greit eller bra. Og at hvis du har problemer, at du får ordentlig hjelp, som passer deg, i stedet for å bli overlatt til ditt eget skjebne, tvunget, truet eller hva det måtte være. Og at du får lov til å gjøre ting litt annerledes, innenfor det normale, uten at folk kommer med rare kommentarer, dømmer deg, og så videre. Det handler mer om å få puste rom, at du kan være deg selv, at du kan være ekte og ærlige, og at man blir mer akseptert uten dommer, kommentarer, rare blikk, trusler og så videre.

Så nå har vi «1950», «frihet» og «2025». 

Og det er forvirrende for mange mennesker, for ingen vet egentlig hva som er rett eller galt, hvem som er normal, rar, gal, eller på riktig vei for å løfte samfunnet til et høyere nivå. Med å lære hvordan man kan gjøre ting på en annen måte, med tydelige grenser, gode regler, selvrespekt, tillit, trygghet, vilje til å gjøre en innsats, jobbe med seg selv og relasjonene du har, sunt atferd, hjelp tilpasset deg når det trengs, hardt der det er nødvendig og mykt der det er mulig. Osv osv.

Vi må alle jobbe hardt, og endring er nødvendig. Og dette begynner i samfunnet. Og for å være ærlig, har dette allerede begynt. De siste 5 årene har jeg allerede sett mange endringer og forbedringer. Vi snakker mye mer om hvordan vi opplever ting, hva slags effekt bestemt atferd har på oss. Og hvorfor vi gjør det vi gjør. Og tidligere kom det hovedsakelig “1950”-reaksjoner, og ble ting hardt nedslått. Men stemmene fra “2025” høres oftere og blir høyere. Det utveksles innsikter, grenser settes, og nye ting læres. Kulturendring tar veldig lang tid. Det skjer ikke over natten. Og endring i oss som mennesker, i samfunnet, er egentlig det enkleste. For hver og en av oss kan, når som helst, bestemme oss for å engasjere oss i dette. Å jobbe med oss selv og lære nye personlige og sosiale ferdigheter. Slik kan vi forbedre oss selv, våre relasjoner og bidra til et bedre og tryggere samfunn. Du kan åpne internett, stille spørsmål, snakke om det med andre eller ta kurs. Du kan starte nå, hvis du vil. 

Men det vil ta lang tid før offentlige systemer begynner å endre seg, og før det virkelig blir bedre. Dette er en vanskelig tid. For du må være sterk nok for å ta stegene, lære og vokse, utvikle deg. Og holde hodet høyt og stå på, mens samfunnet og særlig offentlige systemer, prøver å presse deg tilbake til hvordan det var. Og det er ikke lett, for det finnes forskjellige strømninger. Er du på riktig vei?

Når du er syk, blir det først verre før det blir bedre. Barn som lærer nye ting og vokser går gjennom en frustrasjonsfase, helt til de plutselig mestrer ferdigheten. Slik vil det også være i samfunnet. Konflikter og frustrasjon er nødvendig for å komme gjennom denne fasen, og for å få til læring, vekst og endring.

Det er en forvirrende tid, og en veldig interessant tid. Det kommer til å bli vanskelig. Men et bedre liv i Norge ligger foran oss. Og det er verdt det. Hvordan de kommende årene blir, vet ingen. Og heller ikke hvor lang tid det vil ta. Men jeg håper at vi får det til sammen. Vi må hjelpe og støtte hverandre, lære hverandre de riktige ferdighetene. Jo mer vi engasjerer oss, og jo bedre vi gjør det, desto raskere kommer vi oss gjennom dette og kan vi begynne å nyte det.

Endret 11. september av MNK2017

[AnonymBruker]

Som lærer kan jeg bare si at det har blitt et helvete å jobbe på skole. Spydige kommentarer som "jeg gidder ikke", "du bestemmer ikke over meg", prating mens læreren snakker, null respekt osv. Sorry, men jeg mener at oppdragelsen hjemme er for slækk. Her ligger ikke all "skyld", men mye av den. Man duller for mye. Foreldre har ikke tid til å se barna sine. Alle skal ha individuell oppfølging og mange klarer ikke forholde seg til "vi" og "oss". Da kræsjer det fullstendig med rammer, timeplan og 30 andre elever i klasserommet. Welcome to the jungle.

Anonymkode: 0d922...67b