Støre og Stoltenberg er ikke til å stole på

[Illuminatum]

Kan vi virkelig ha en statsminister og finansminister som er så lemfeldig med sannheten?

Hilde Midthjell, Grunder | Hilde Midthjell: Jeg har bidratt mer enn de fleste i Norge

De er jo tatt i løgn tidligere også. Støre i forbindelse med Hamas møtet og Stoltenberg i forbindelse med at han kjørte på en bil og stakk av. Dette er de folk vi ha tillitt til? 

[Athod]

Politikere generelt er ikke til å stole på. Er en viss personlighetstype som klarer å klatre den stigen og nå opp til toppen av partiorganisasjonene.

[Gratis]

Illuminatum skrev (35 minutter siden):

Kan vi virkelig ha en statsminister og finansminister som er så lemfeldig med sannheten?

Hilde Midthjell, Grunder | Hilde Midthjell: Jeg har bidratt mer enn de fleste i Norge

De er jo tatt i løgn tidligere også. Støre i forbindelse med Hamas møtet og Stoltenberg i forbindelse med at han kjørte på en bil og stakk av. Dette er de folk vi ha tillitt til? 

For disse er løgner like vanlig som å ta seg ei brødskive. For dem spiller det jo heller ingen rolle når 50% av folket er "demente" og "glemmer" det de sa/gjorde forrige måned.

[Finhavet]

Jeg stoler ikke på Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg. Dette skyldes politikken som disse to personene har ført. 

[Minitroll]

De fleste stortingspolitikere ser ut til å ha en ovenfra og ned holdning til vanlige folk. 

[LV5]

Jeg har lest Hilde Midthjells innlegg med interesse, og jeg forstår godt at mange næringsdrivende opplever uforutsigbarhet og frustrasjon når rammevilkårene endres. Samtidig mener jeg at flere av påstandene i innlegget trenger nyansering. Hun nevner f.eks formuesskatt og “nullskattytere”. Det stemmer at formuesskatten kan være krevende for eiere av bedrifter med lite likviditet, men den utgjør en relativt liten del av statens samlede skatteinntekter (rundt 1 %). Nullskattyter-begrepet brukes om personer som ikke betaler inntektsskatt et gitt år, og selv om noen av disse har betalt skatt tidligere, kan det fortsatt være relevant å diskutere rettferdighet når personer med høy nettoformue ikke betaler skatt i det hele tatt et år.

Midthell hevder videre at “skattebyrden er doblet” (rundt regnet). Her er det viktig å skille mellom nominelle satser og samlet skattebelastning. Etter 2021 er formuesskatten økt noe, og utbytteskatten har blitt høyere. Likevel har mange bedriftseiere hatt historisk gode år med høyere overskudd og utbytte enn tidligere. For å hevde at skattebyrden er “doblet” bør man vise tall for gjennomsnittlig effektiv skattesats for næringsdrivende over tid.

Når det kommer til Midthjells bekymring over bedriftsutflytting og manglende innovasjon, det at enkelte gründere flytter ut av landet er reelt, men Norge har fortsatt høy etableringsrate, lav arbeidsledighet og relativt gode rammevilkår sammenlignet med mange andre land. Vi ligger lavt på bedriftsbeskatning sammenlignet med OECD-snittet, og har et sterkt sikkerhetsnett som reduserer risiko for gründere.

Jeg er ellers enig med Midthjell i at politikere bør være varsomme med å skape et “oss mot dem”-bilde. Men dette gjelder på begge sider. Når næringslivet omtaler skattesystemet som “konfiskatorisk” eller politikere som “fiendtlige mot verdiskaping”, bidrar det også til polarisering. En mer konstruktiv tilnærming fra begge parter kan senke temperaturen i debatten.

Jeg vil minne om at regjeringen har hatt rekordhøye inntekter, men også rekordhøye utgifter knyttet til krig i Europa, strømstøtte, Ukraina-bidrag og håndtering av pandemi og inflasjon. At alle skulle få lavere skatter samtidig som velferden skulle styrkes, er ikke nødvendigvis realistisk uten kutt andre steder.

Midthjell løfter viktige poenger om behovet for forutsigbarhet og respekt for næringslivets rolle. Samtidig er det nødvendig å balansere hensynet til investeringer med behovet for finansiering av velferdsstaten og rettferdig fordeling. Polarisering løses ikke av å erklære at den andre siden har “feil bilde av virkeligheten”, men ved å møtes med fakta og vilje til dialog.