Angrer på at jeg ble sammen med en med barn fra før

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg og kjæresten har vært sammen i 2 år og jeg har de siste månedene blitt kjent med datteren hans, og bodd en del hos de. Jeg er 27 år, han er 31 og datteren er 6 år. Jeg var veldig sikker på at det var han jeg ville ha, og tenkte at det ikke plaget meg at han har barn før fordi jeg er jo så glad i barn, og vil ha flere selv. Men nå når vi har tilbringt en del tid sammen, begynner jeg å bli veldig usikker på om det er dette jeg vil likevel. Jeg vil fortsatt ha 2-3 egne barn, men stemor-rollen var ikke helt slik som jeg så for meg, og det har oppstått en del «problem» jeg ikke helt så komme:

- han sier at jeg bestemmer på lik linje som han hva hun har lov til og ikke lov til, hvordan hverdagen skal vær, hva vi skal gjør/ikke gjør osv, men i praksis blir jo det ikke slik. Hun spør jo alltid han om alt mulig som kan jeg få is (før middag?)/kan jeg spille switch nå/kan vi dra på lekeplassen i dag?/kan jeg få labubu? osv osv….Han svarer jo da enten ja eller nei og i praksis blir jeg ikke inkludert i (nesten) noen avgjørelser.

- ett eksempel på det var i går, da han avtalte med moren til venninnen hennes at hun og venninnen (med foreldre) skulle møtes på «barnas dager» i hjembyen (ett opplegg for barn med ulike aktiviteter). Han sa ingenting til meg før alt var spikret, men bare regnet med at det var greit for meg å bruke halve lørdagen på det. Det er helt greit det, men skulle ønske at jeg i det minste kunne bli involvert i planene og kunne komme med mine tanker før han avtaler med andre. Og da vi var der følte jeg meg som en nikkedukke som bare fulgte etter. Han kjenner mange andre foreldre der og blir stående å prate, datteren spør han om hjelp til ting, spør om hun kan få ditt og datt, og når hun sa hun ville ha hamburger prøvde jeg å si at «vi skulle jo ha fiskekakene som går ut på dato i dag når vi kommer hjem», men han sa «hun er sulten nå», og kjøpte til henne og seg selv (jeg sa jeg ikke ville ha), og jeg endte opp med å lage fiskekaker til meg selv når vi kom hjem og måtte kaste resten.

- jeg har i lang tid sett for meg hvordan jeg skal oppdra mine barn, og vanene til datteren hans skremmer meg. Hun drikker brus hver dag, spiser godteri stort sett hver dag, «liker ikke» noe annet enn pølser, pannekake, sjokokuler (frokostblanding) og andre usunne ting, grønnsaker er helt uaktuelt, og hun sitter foran skjerm flere timer om dagen. Dette er veldig langt i fra den livsstilen jeg ønsker for mine fremtidige barn. Om vi skal få barn i lag så kan ikke datteren hans fortsette med denne usunne livsstilen, samtidig kan ikke jeg komme inn i familien og fortelle at nå blir det bare brus og godteri på lørdager, og skjerm bare 1 time om dagen…da kommer hun til å hate meg.

 - da vi ble sammen sa han at han selvfølgelig skulle ta alle kostnader for sitt barn, og at jeg ikke skulle bli påvirket av det. Men selvfølgelig kommer jeg til å bli påvirket økonomisk av at han har barn. Jeg har ikke mulighet til å bo billig i noen år for å spare opp en god slant før jeg får barn som var min egentlige plan, det er veldig begrenset hvilket hus vi kan kjøpe siden det må vær i nærheten av der hun går på skole (det er et dyrt strøk), vi kan ikke dra på ferier utenom i skoleferiene (de dyreste tidspunktene), jeg betaler for meg selv når vi skal på tivoli/badeland/arrangement osv som jeg aldri ville dratt på ellers, og nå når vi har vært en liten familie forventes det av vi spytter inn 50% hver på matposten.

Vi snakket om mange av disse tingene for 1 mnd siden, og han sa at han skal tenke mer over det, inkludere meg mer og prøve å endre litt på de usunne vanene fordi han vil også at datteren skal få sunnere vaner. Men jeg føler egentlig at ingen ting har endret seg. Jeg begynner å tenke på om jeg ofrer for mye her nå. Jeg føler meg bare som en nikkedukke, som bare henger meg på deres liv i stedet for å skape mitt eget. Jeg trives ikke slik ting er nå, og jeg har store bekymringer for hvordan fremtiden kommer til å bli. Samtidig så føler jeg meg så fæl som finner ut av dette nå når han har latt meg bli kjent med datteren hans…hva hadde dere gjort? Tror dere at det går seg til og blir bedre med tiden?

Anonymkode: f1b67...ea9

[AnonymBruker]

Jeg ville cut my losses nå, før du investerer mer tid og følelser i dette.

Men det er ikke det at han har barn fra før som er problemet. Det er at han har et HELT annet syn på barneoppdragelse enn deg. 

Jeg ville i alle fall ikke fått barn med en slik mann. 

Anonymkode: d1f8d...ced

[AnonymBruker]

"Før jeg fikk barn, visste jeg alt. Nå har jeg barn og vet ingenting." 

Med denne kjæresten har du i hvertfall muligheten til å slå opp og dra hvis det ikke fungerer. Dine egne barn har du livet ut 😉

Anonymkode: e8436...475

[AnonymBruker]

Barnet er ikke problemet. Mannen hører jo ikke på deg, og justerer ikke kursen når du tar opp ting med ham.

Anonymkode: a4005...24f

[AnonymBruker]

Jeg hadde avsluttet det forholdet.

Han er en tivolipappa, og det er nesten umulig for deg å endre. 

Anonymkode: dbe56...f4e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Barnet er ikke problemet. Mannen hører jo ikke på deg, og justerer ikke kursen når du tar opp ting med ham.

Anonymkode: a4005...24f

Dette! Pluss at far har en som spytter inn ekstra kroner. Han har jo alt å tape på at ts går.

Anonymkode: c125c...8eb

[AnonymBruker]

Han er det jeg kaller "tivolipappa", og da skal det være gøyt hele tiden når pappas prinsesse er der.

Får hun spise junk og se på skjerm i timesvis hos moren?

Det er hans barneoppdragelse som er hovedproblemet her, og det blir enda mer komplisert hvis dere får barn sammen.

 

Anonymkode: ea16e...403

[Clusia]

Ville gjort det slutt og flyttet før du plutselig er stuck med felles barn 🫣

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Han er det jeg kaller "tivolipappa", og da skal det være gøyt hele tiden når pappas prinsesse er der.

Får hun spise junk og se på skjerm i timesvis hos moren?

Det er hans barneoppdragelse som er hovedproblemet her, og det blir enda mer komplisert hvis dere får barn sammen.

 

Anonymkode: ea16e...403

Han har 100% omsorg for datteren (moren sitter i fengsel)

ts

Anonymkode: f1b67...ea9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Han har 100% omsorg for datteren (moren sitter i fengsel)

ts

Anonymkode: f1b67...ea9

Ok, da har han skjemt henne bort. Dere trenger en seriøs prat før dere flytter sammen og du blir gravid.

Anonymkode: ea16e...403

[Rødvinsfilosofen]

Jeg tenker at skepsisen din er helt legitim.

Ville ha avsluttet forholdet nå. 
 

Det blir ikke lettere å skulle avslutte det om noen år.

[AnonymBruker]

hehe typisk KG, alltid imot mannen, hadde ståe vært andre veien hadde det og vært mannen som var problemet.

1. Selvfølgelig skal barnet få ja til å dra til lekeplass, om dere ikke har andre planer, skal ikke vær nødvendig å spør "stemor", samme med switch og is osv.
2. ble du tvungen til å være med på barnas dag, tivoli osv? om du ikke får noe glede av det så kunne du vel blitt hjemme? du ble vel ikke tvungen med?
3. ja dessverre så må boplass, ferier osv planlegge når det er barn inni bilde.
4. kan dere ikke bo vær for dere en periode?
5. Han bør ta litt mer av mat kostnadene siden de er 2 og du er 1.

Slik jeg ser det gjør ikke mannen stort feil utover hva jeg kan lese av innlegget ditt, du fremstår for øvrig som en person som tror du er viktigere enn barnet hans, barna kommer alltid først for en foreldre. Dette burde vært en selvfølge før du gikk inn i forholdet, om du ikke takle det så er det nok best at dere går vær sin vei.
 

Anonymkode: 77677...223

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Hei!

Jeg og kjæresten har vært sammen i 2 år og jeg har de siste månedene blitt kjent med datteren hans, og bodd en del hos de. Jeg er 27 år, han er 31 og datteren er 6 år. Jeg var veldig sikker på at det var han jeg ville ha, og tenkte at det ikke plaget meg at han har barn før fordi jeg er jo så glad i barn, og vil ha flere selv. Men nå når vi har tilbringt en del tid sammen, begynner jeg å bli veldig usikker på om det er dette jeg vil likevel. Jeg vil fortsatt ha 2-3 egne barn, men stemor-rollen var ikke helt slik som jeg så for meg, og det har oppstått en del «problem» jeg ikke helt så komme:

- han sier at jeg bestemmer på lik linje som han hva hun har lov til og ikke lov til, hvordan hverdagen skal vær, hva vi skal gjør/ikke gjør osv, men i praksis blir jo det ikke slik. Hun spør jo alltid han om alt mulig som kan jeg få is (før middag?)/kan jeg spille switch nå/kan vi dra på lekeplassen i dag?/kan jeg få labubu? osv osv….Han svarer jo da enten ja eller nei og i praksis blir jeg ikke inkludert i (nesten) noen avgjørelser.

- ett eksempel på det var i går, da han avtalte med moren til venninnen hennes at hun og venninnen (med foreldre) skulle møtes på «barnas dager» i hjembyen (ett opplegg for barn med ulike aktiviteter). Han sa ingenting til meg før alt var spikret, men bare regnet med at det var greit for meg å bruke halve lørdagen på det. Det er helt greit det, men skulle ønske at jeg i det minste kunne bli involvert i planene og kunne komme med mine tanker før han avtaler med andre. Og da vi var der følte jeg meg som en nikkedukke som bare fulgte etter. Han kjenner mange andre foreldre der og blir stående å prate, datteren spør han om hjelp til ting, spør om hun kan få ditt og datt, og når hun sa hun ville ha hamburger prøvde jeg å si at «vi skulle jo ha fiskekakene som går ut på dato i dag når vi kommer hjem», men han sa «hun er sulten nå», og kjøpte til henne og seg selv (jeg sa jeg ikke ville ha), og jeg endte opp med å lage fiskekaker til meg selv når vi kom hjem og måtte kaste resten.

- jeg har i lang tid sett for meg hvordan jeg skal oppdra mine barn, og vanene til datteren hans skremmer meg. Hun drikker brus hver dag, spiser godteri stort sett hver dag, «liker ikke» noe annet enn pølser, pannekake, sjokokuler (frokostblanding) og andre usunne ting, grønnsaker er helt uaktuelt, og hun sitter foran skjerm flere timer om dagen. Dette er veldig langt i fra den livsstilen jeg ønsker for mine fremtidige barn. Om vi skal få barn i lag så kan ikke datteren hans fortsette med denne usunne livsstilen, samtidig kan ikke jeg komme inn i familien og fortelle at nå blir det bare brus og godteri på lørdager, og skjerm bare 1 time om dagen…da kommer hun til å hate meg.

 - da vi ble sammen sa han at han selvfølgelig skulle ta alle kostnader for sitt barn, og at jeg ikke skulle bli påvirket av det. Men selvfølgelig kommer jeg til å bli påvirket økonomisk av at han har barn. Jeg har ikke mulighet til å bo billig i noen år for å spare opp en god slant før jeg får barn som var min egentlige plan, det er veldig begrenset hvilket hus vi kan kjøpe siden det må vær i nærheten av der hun går på skole (det er et dyrt strøk), vi kan ikke dra på ferier utenom i skoleferiene (de dyreste tidspunktene), jeg betaler for meg selv når vi skal på tivoli/badeland/arrangement osv som jeg aldri ville dratt på ellers, og nå når vi har vært en liten familie forventes det av vi spytter inn 50% hver på matposten.

Vi snakket om mange av disse tingene for 1 mnd siden, og han sa at han skal tenke mer over det, inkludere meg mer og prøve å endre litt på de usunne vanene fordi han vil også at datteren skal få sunnere vaner. Men jeg føler egentlig at ingen ting har endret seg. Jeg begynner å tenke på om jeg ofrer for mye her nå. Jeg føler meg bare som en nikkedukke, som bare henger meg på deres liv i stedet for å skape mitt eget. Jeg trives ikke slik ting er nå, og jeg har store bekymringer for hvordan fremtiden kommer til å bli. Samtidig så føler jeg meg så fæl som finner ut av dette nå når han har latt meg bli kjent med datteren hans…hva hadde dere gjort? Tror dere at det går seg til og blir bedre med tiden?

Anonymkode: f1b67...ea9

Altså selfølgelig blir du ikke like inkludert i dette allerede nå. Det kommer med tiden. Men du må jo selfølgelig avslutte forholdet om du synes det er rett

 

Anonymkode: 3ae67...e69

[AnonymBruker]

Med unntak av kostholdet så er det slik det er å være forelder. TS er tydeligvis ikke klar for å være i et forhold med en mann med barn, og bør avslutte dette nå. For mannens del er det selvsagt fint å få en reserveforelder i hus. TS har ramlet rett i fella. 
 

Anonymkode: cda0c...6ea

[AnonymBruker]

Ts virker alt for ung og umoden (og egosentrisk) til å være stemor. 

Anonymkode: e9455...9fb

[Violetta]

Hva med å gi det litt tid? Dere må bli kjent og det tar lang tid.

Det er heller ikke naturlig at du har en oppdragerrolle enda,du har nettopp kommet inn i livet deres. Jenta har to foreldre, du må finne din rolle. 

[AnonymBruker]

Det er ikke forseint å pakke sakene sine og snu. Du har ikke fått barn med denne mannen enda. 

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Med unntak av kostholdet så er det slik det er å være forelder. TS er tydeligvis ikke klar for å være i et forhold med en mann med barn, og bør avslutte dette nå. For mannens del er det selvsagt fint å få en reserveforelder i hus. TS har ramlet rett i fella. 
 

Anonymkode: cda0c...6ea

Alle foreldre er jo ikke like, og oppdrar barna sine forskjellig. Det er nok mest han som ikke egner seg til å bli sammen med noen uten barn og som vil ha egne barn. 

Anonymkode: 3bbee...716

[cafflatte]

Du har jo mulighet til å gå. Finner du en mann med barn må du svelge mange kameler. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Slik jeg ser det gjør ikke mannen stort feil utover hva jeg kan lese av innlegget ditt, du fremstår for øvrig som en person som tror du er viktigere enn barnet hans, barna kommer alltid først for en foreldre. Dette burde vært en selvfølge før du gikk inn i forholdet, om du ikke takle det så er det nok best at dere går vær sin vei.
 

Anonymkode: 77677...223

Det er ikke vanlig å drikke brus hver dag, spise godteri nesten hver dag, og se på skjerm i timesvis.

Anonymkode: d1f8d...ced

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Med unntak av kostholdet så er det slik det er å være forelder. TS er tydeligvis ikke klar for å være i et forhold med en mann med barn, og bør avslutte dette nå. For mannens del er det selvsagt fint å få en reserveforelder i hus. TS har ramlet rett i fella. 
 

Anonymkode: cda0c...6ea

Mener du det er slik å være forelder at den ene ikke har noe å si?

Anonymkode: 0fe8a...8c3