Flere som har kjæreste men aldri kan tenke seg å bli samboer igjen?

[AnonymBruker]

Jeg var sammen med mitt barns far i 10 år. Han var tidvis deprimert og hadde mye angst, noe som "unnskylder" at han ikke klarte å gjøre husarbeid eller ta seg av barnet. Nå har jeg bodd alene med barnet i 3 år, og det er SÅ deilig! 

Jeg har en kjæreste jeg har vært sammen med i 1,5 år. Han har også barn. Vi skal ikke flytte sammen! Og når jeg ser hvordan han sliter med å holde det hyggelig hjemme, er jeg glad for det! Han rydder og vasker jo det mest basic, men bryr seg liksom ikke om at det skal være koselig. 

Jeg føler at så mange menn syns "the bare minimum" holder. Jeg er ikke verdens ryddigste selv. Har det absolutt rotete, og er utrolig dårlig til å rydde opp underveis. Men kjøkkenet er stort sett strøkent hver kveld, jeg rer opp senger på morgenen, og kjører robotstøvsugeren nesten hver dag. Liker at det er sånn nogenlunde når jeg står opp neste morra. 

Og om det ikke er det, er det i hvertfall ingen andre å skylde på. Derfor vet jeg at jeg hadde blitt irritert om jeg bodde med en mann (med mindre han var super-ryddig - det fins vel ikke så mange av dem - og da hadde han sikkert blitt irritert på meg). Eneste jeg savner ved å bo med en kjæreste er tilgangen på sex ofte. Eller elsker jeg å bo alene. Bare kunne drive på med mitt. Ser absolutt ingen grunn til å noensinne bo med en mann igjen. Men jeg liker jo å ha kjæresten

Flere som har det som meg?

Anonymkode: dc756...db1

[AnonymBruker]

Ja, etter noen dårlige år i ett dårlig forhold trives jeg best alene! Liker å bare være meg, ha tid og ork til å gjøre alt jeg vil, uten å stå til rette for noen. Har en kjæreste, men vi kommer ikke til å bo sammen. Han har yngre barn en meg, så det har og litt å si. Jeg er ikke stemormateriale 😉

Anonymkode: d629c...14b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg var sammen med mitt barns far i 10 år. Han var tidvis deprimert og hadde mye angst, noe som "unnskylder" at han ikke klarte å gjøre husarbeid eller ta seg av barnet. Nå har jeg bodd alene med barnet i 3 år, og det er SÅ deilig! 

Jeg har en kjæreste jeg har vært sammen med i 1,5 år. Han har også barn. Vi skal ikke flytte sammen! Og når jeg ser hvordan han sliter med å holde det hyggelig hjemme, er jeg glad for det! Han rydder og vasker jo det mest basic, men bryr seg liksom ikke om at det skal være koselig. 

Jeg føler at så mange menn syns "the bare minimum" holder. Jeg er ikke verdens ryddigste selv. Har det absolutt rotete, og er utrolig dårlig til å rydde opp underveis. Men kjøkkenet er stort sett strøkent hver kveld, jeg rer opp senger på morgenen, og kjører robotstøvsugeren nesten hver dag. Liker at det er sånn nogenlunde når jeg står opp neste morra. 

Og om det ikke er det, er det i hvertfall ingen andre å skylde på. Derfor vet jeg at jeg hadde blitt irritert om jeg bodde med en mann (med mindre han var super-ryddig - det fins vel ikke så mange av dem - og da hadde han sikkert blitt irritert på meg). Eneste jeg savner ved å bo med en kjæreste er tilgangen på sex ofte. Eller elsker jeg å bo alene. Bare kunne drive på med mitt. Ser absolutt ingen grunn til å noensinne bo med en mann igjen. Men jeg liker jo å ha kjæresten

Flere som har det som meg?

Anonymkode: dc756...db1

Enig! Altså. Aldri samboer igjen.

Var sammen med barnefar i ca. 10 år. Han gjorde aldri en dritt i huset. Klaget på at jeg ikke gjorde mens han var hjemme 100% uten å løfte en finger (jeg jobbet 100% og mer). 

Bor alene nå. Barn 50%. Kjæresten min det samme. Men han har fullstendig styr på huset. Ikke noe rot eller skitt, kun barnas kaos når de er der. Så snart de drar er det strøkent igjen. Deilig å se, deilig å være på besøk. Men jeg elsker å forlate han før barna hans kommer, å vite at jeg har mitt eget sted.  

Vil ikke endre på noe. Mulig jeg er interessert i å bo sammen hvis vi blir gamle og barna flytter og får egne liv. Men nå? Og med barn som behøver oss? Aldri.

Anonymkode: 89ab4...84f

[AnonymBruker]

Bodd alene i 8 år, hatt et forhold i 6 år som endte for et år siden, var aldri snakk om å flytte sammen av diverse årsaker.

Møtte en mann for snart et halvår siden, vi har det kjempefint sammen og begge er enige ang særbo. Jeg har en tenåring boende 50 %, og det er nydelig å bare være oss den uken han er hos meg. Kommer aldri til å flytte sammen med noen igjen.

Anonymkode: 4dfad...cfc

[AnonymBruker]

Jeg var som deg og var alene i 8 år. Traff en fin fyr og tenkte vi kunne bo hver for oss og ellers ha det hyggelig sammen. Men så ble jeg så sinnsykt forelsket i ham og ville bare være sammen med ham hele tiden. Og nå er vi samboere på fjerde året. Han og jeg er veldig på linje når det gjelder ryddighet og husarbeid, og han er den som oftest lager middag og tar oppvasken og ber meg bli liggende på sofaen.

Anonymkode: 28b91...5bf

[AnonymBruker]

Her var det mange varianter:

-Aldri mer samboer med noen, som i alene

-FF

-FWB

-Kjæreste, men som særboere.

-Kjæreste, men udefinerbart

 

Jeg er i kategorien har kjæreste, men som særboere, for samboer skal jeg aldri bli igjen. 

 

Anonymkode: 8d45f...304

[SPOCA]

Hver sin smak. For meg er det uaktuelt å være i et forhold uten at man på sikt både blir samboere og gifter seg. 

Du får gjøre det som er best for deg.

[AnonymBruker]

Da har dere møtt feil mann. Jeg vil være med kjæresten hele tiden og han er selvfølgelig veldig ryddig. 
Første gangen jeg var på besøk, forventer jeg å finne en «mancave» men han har det både rent, ryddig og koselig. 

Anonymkode: a943c...2cb

[AnonymBruker]

Enig. Jeg trives best med å bo alene fordi da slipper jeg alt av krangling om husarbeid. Men jeg savner noen å spise måltider med.  
 
Så jeg tror den perfekte løsningen for meg hadde vært å bo i blokk med fellesarealer, der jeg har min egen leilighet men kan velge å spise i fellesarealene.
 I min kommune finnes det flere slike blokker, men man må ha fylt 60 for å få bo der. Så jeg bare teller ned til da. 

Anonymkode: d6103...523

[AnonymBruker]

For meg er kjæreste, ff/fwb, samboer osv totalt uaktuelt i all fremtid. Jeg har kastet bort nok tid av mitt liv på slikt. 

K34

Anonymkode: 13844...5b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.9.2025 den 19.31):

Jeg var sammen med mitt barns far i 10 år. Han var tidvis deprimert og hadde mye angst, noe som "unnskylder" at han ikke klarte å gjøre husarbeid eller ta seg av barnet. Nå har jeg bodd alene med barnet i 3 år, og det er SÅ deilig! 

Jeg har en kjæreste jeg har vært sammen med i 1,5 år. Han har også barn. Vi skal ikke flytte sammen! Og når jeg ser hvordan han sliter med å holde det hyggelig hjemme, er jeg glad for det! Han rydder og vasker jo det mest basic, men bryr seg liksom ikke om at det skal være koselig. 

Jeg føler at så mange menn syns "the bare minimum" holder. Jeg er ikke verdens ryddigste selv. Har det absolutt rotete, og er utrolig dårlig til å rydde opp underveis. Men kjøkkenet er stort sett strøkent hver kveld, jeg rer opp senger på morgenen, og kjører robotstøvsugeren nesten hver dag. Liker at det er sånn nogenlunde når jeg står opp neste morra. 

Og om det ikke er det, er det i hvertfall ingen andre å skylde på. Derfor vet jeg at jeg hadde blitt irritert om jeg bodde med en mann (med mindre han var super-ryddig - det fins vel ikke så mange av dem - og da hadde han sikkert blitt irritert på meg). Eneste jeg savner ved å bo med en kjæreste er tilgangen på sex ofte. Eller elsker jeg å bo alene. Bare kunne drive på med mitt. Ser absolutt ingen grunn til å noensinne bo med en mann igjen. Men jeg liker jo å ha kjæresten

Flere som har det som meg?

Anonymkode: dc756...db1

Tja til barna er ute bor jeg alene, kanskje lengre 😅 Elsker ha mitt eget hus. 2 av 3 barn bor fortsatt med meg. Det er fantastisk ha MITT og dra på besøk til verdens beste kjæreste der jeg blir vartet opp med middag og massasje selv etter 3 år😍 Jeg kunne ikke tenkt meg bo sammen selv om dette er mannen i mitt liv. Jeg hatet bo sammen med eksene,  så selv om det er 10 år siden jeg bodde med en mann nyter jeg bo alene nå🥰 Jada, jeg hat fæle ekser så det har preget meg,men nå det og bo alene er noe jeg bare setter mer og mer pris på med alderen og. Det er noe eget med å kunne være kjærester, besøke hverandre, reise,  utflukter med barna og bare oss 2 samt ha mitt eget hus som bare er mitt. Så ja jeg forstår deg ts:)

Anonymkode: 5acb6...5be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Da har dere møtt feil mann. Jeg vil være med kjæresten hele tiden og han er selvfølgelig veldig ryddig. 
Første gangen jeg var på besøk, forventer jeg å finne en «mancave» men han har det både rent, ryddig og koselig. 

Anonymkode: a943c...2cb

Nei jeg har funnet min sjelevenn og med 5 minutters kjøring fra hverandre kan vi allikevel se hverandre hver dag vi ønsker😉 

Anonymkode: 5acb6...5be

[AnonymBruker]

Vel. Jeg kan date. Det er veldig hyggelig. Jeg kan date en fyr lenge om så.

Men noe forpliktende kjæresteforhold er nok ikke aktuelt. Samboerskap skjer ikke.

Anonymkode: a0f61...db2

[AnonymBruker]

Jeg ønsker ikke å bli samboer så lenge jeg har barn boende hjemme (som er i alle fall 4 år til). Etter det kan jeg være åpen for det, men da skal det virkelig være flere fordeler enn ulemper. Har vært singel i mange år og blitt veldig glad i egentid. Elsker feks å spise middag alene foran tv.... Særboer er i alle fall helt perfekt nå. Vi sover hos hverandre innimellom, og det er nok for min del.

Anonymkode: cfc25...c12

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.9.2025 den 18.31):

Jeg var sammen med mitt barns far i 10 år. Han var tidvis deprimert og hadde mye angst, noe som "unnskylder" at han ikke klarte å gjøre husarbeid eller ta seg av barnet. Nå har jeg bodd alene med barnet i 3 år, og det er SÅ deilig! 

Jeg har en kjæreste jeg har vært sammen med i 1,5 år. Han har også barn. Vi skal ikke flytte sammen! Og når jeg ser hvordan han sliter med å holde det hyggelig hjemme, er jeg glad for det! Han rydder og vasker jo det mest basic, men bryr seg liksom ikke om at det skal være koselig. 

Jeg føler at så mange menn syns "the bare minimum" holder. Jeg er ikke verdens ryddigste selv. Har det absolutt rotete, og er utrolig dårlig til å rydde opp underveis. Men kjøkkenet er stort sett strøkent hver kveld, jeg rer opp senger på morgenen, og kjører robotstøvsugeren nesten hver dag. Liker at det er sånn nogenlunde når jeg står opp neste morra. 

Og om det ikke er det, er det i hvertfall ingen andre å skylde på. Derfor vet jeg at jeg hadde blitt irritert om jeg bodde med en mann (med mindre han var super-ryddig - det fins vel ikke så mange av dem - og da hadde han sikkert blitt irritert på meg). Eneste jeg savner ved å bo med en kjæreste er tilgangen på sex ofte. Eller elsker jeg å bo alene. Bare kunne drive på med mitt. Ser absolutt ingen grunn til å noensinne bo med en mann igjen. Men jeg liker jo å ha kjæresten

Flere som har det som meg?

Anonymkode: dc756...db1

Tror det er jeg som ikke skal bo sammen med noen. Jeg er visst et eneste stort irritasjonsmoment. Så selv om det er det jeg har lyst til, så tør jeg ikke det...

Min psykiske helse betyr mye for meg.

Ikke om han har det slik eller slik. Jeg trives best når det er ryddig og system. Det tror jeg gjelder for de aller fleste.

Den største tidstyven er den tiden jeg bruker på å lete etter det jeg skal ha. Det er kjedelig å bruke tid på, så det prøver jeg å unngå 😂

Anonymkode: 60cc9...5b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Da har dere møtt feil mann. Jeg vil være med kjæresten hele tiden og han er selvfølgelig veldig ryddig. 
Første gangen jeg var på besøk, forventer jeg å finne en «mancave» men han har det både rent, ryddig og koselig. 

Anonymkode: a943c...2cb

Dette er min frykt. Å vite at noen vil være med meg hele tiden, er ufattelig kvelende.

Anonymkode: dff38...674

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Dette er min frykt. Å vite at noen vil være med meg hele tiden, er ufattelig kvelende.

Anonymkode: dff38...674

Min frykt er å bli oppfattet som klengete. Det er vondt.

Anonymkode: 60cc9...5b8

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (På 8.9.2025 den 12.00):

Hver sin smak. For meg er det uaktuelt å være i et forhold uten at man på sikt både blir samboere og gifter seg. 

Du får gjøre det som er best for deg.

Men nå var spørsmålet om andre her hadde det som ts.

Vi vet at du er gift/sambo, så det kan umulig gjelde deg.Blir litt som en tråd om solkrem fra en som jobber ute, hvor jeg kommer inn i tråden og sier at man bare bør unngå sola i sin helhet. 

Ja, vi vet selvsagt at ikke alle som er samboer, ønsker de var forruten..? 

 

Jeg kommer aldri til å få samboer igjen. Er superhappy med det vi har i dag. Det er det sterkeste, beste, ærligste og tetteste forholdet jeg har hatt. Og jeg elsker det faktum at vi kan planlegge for fremtiden, slik vi har det nå 😍

Anonymkode: 2375c...e3a

[SPOCA]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Men nå var spørsmålet om andre her hadde det som ts.

Vi vet at du er gift/sambo, så det kan umulig gjelde deg.Blir litt som en tråd om solkrem fra en som jobber ute, hvor jeg kommer inn i tråden og sier at man bare bør unngå sola i sin helhet. 

Ja, vi vet selvsagt at ikke alle som er samboer, ønsker de var forruten..? 

 

Jeg kommer aldri til å få samboer igjen. Er superhappy med det vi har i dag. Det er det sterkeste, beste, ærligste og tetteste forholdet jeg har hatt. Og jeg elsker det faktum at vi kan planlegge for fremtiden, slik vi har det nå 😍

Anonymkode: 2375c...e3a

Vel, det er meningen min uavhengig av om jeg har samboer eller ikke.

Spørsmålet retter seg til alle. Man må derfor tåle at man svarer.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Min frykt er å bli oppfattet som klengete. Det er vondt.

Anonymkode: 60cc9...5b8

Da hadde vi 2 hatt en god start, om ikke annet😊

Anonymkode: dff38...674