Kutte kontakt med min egen mor

[AnonymBruker]

Og det er grusomt.

Min mor er også veldig snill. Hun liker og glede meg med gaver f.eks. 

Hun sier aldri noe stygt til meg eller om meg.

Men… når jeg er på besøk så snakker hun såvidt til meg. Det er veldig anstrengt.

Vi kan snakke litt overfladisk om vær og vind, men det er minimalt. 

Samtalen foregår slik at jeg spør spørsmål og hun svarer kort. Når jeg ikke har mer og spør om så er det bom stilt. 
Hun kan sitte og trykke på tlf mens jeg bare sitter og ser i lufta. Forteller henne at nå er jeg her. Du kunne ikke lagt vekk tlf?

Jo men hun må jo svare den og den. 
 

Min mor er stort sett stille av seg. I selskap sier hun omtrent ingenting. Jeg syns det er direkte pinlig men har aldri sagt noe om det. 
 

Her om dagen så skulle vi kjøre til en salong som selger hår produkter. Hun som eier salongen er veldig hyggelig og pratsom. Jeg plukket opp min mor og vi kjørte til salongen. Hun sier ikke et kvekk i bilen omtrent. Jeg spør hvordan det går og hun sier bra. Ingen spørsmål tilbake. 
Så fort vi kommer inn i salongen så babler hun i vei med eieren. Som om de hadde kjent hverandre for alltid. Ler og prater høyt. Noe hun aldri gjør med meg.

Jeg og hun har aldri prata sånn som det. Og jeg har prøvd mange ganger og komt innpå henne. Det er helt umulig.

I flere år trodde jeg at det var meg det var noe galt med, siden jeg ikke kunne ha en normal samtale med min egen mor. Men siden jeg kan prate fint med andre så er det tydeligvis ikke meg det er noe galt med. 
 

De siste månd så har hun snakka med en annen mann i tlf. Ho er gift med min far og de bor sammen.

Dette har hun gjort mens han var på jobb. 
Min far er en flott snill mann og fortjener ikke dette. 
Jeg kunne ønske at han hadde hevet henne ut, men han er dessverre altfor snill. 
Jeg har sagt tydelig fra til henne hva jeg mener om den saken. Da får jeg ingen svar. 
Hun har også oppført seg som en skikkelig tenåring det siste året. Hun går ut på byen  f.eks og nekter og fortelle min far hvor hun er og når hun kommer hjem.

Hun trenger visst ikke stå til rette for noen. 
Ja dette er bare noe. 
Min far sitter bare og holder kjeft. Tror han er forferdelig oppgitt. 
Jeg sitter og hører på min mor som er i midten av seksti årene oppføre seg verre enn jeg gjorde i femten års alderen.

De eneste gangene hun ringer meg er hvis hun vil bli kjørt en plass. Ellers ringer hun aldri. De gangene jeg har ringt så blir jeg alltid møtt med et opptatt, ja? Aldri et hyggelig hei. Aldri! 
Jeg ringer svært sjelden for og si det sånn. Ringer mest min far. 

Ja jeg vet at hun ikke klarer og akseptere alderen. Det har jeg forstått klart og tydelig. 
Men hvor mye skal man egentlig finne seg i? 
Nå har vi ikke pratet på noen uker og jeg har ikke lyst og se henne heller.

Kjenner at jeg har fått så nok. 
Jeg prøver alltid og være hyggelig og grei, så dette er ufortjent. 
Utenom dette så er jeg veldig glad i henne og ønsker henne det beste. Jeg vet det er gjensidig.

Tenker dere dette er grunnlag nok for og kutte alle bånd til min mor?

Det føles så rart for jeg har alltid vært mamma jente og elsker mamma.

Men jeg klarer henne ikke lenger. Og spesielt ikke når jeg vet hva hun gjør mot min far. Kjenner jeg syns hun er motbydelig akkurat nå. 
Kunne ønske jeg bare hadde en normal mor. 

 

 

Anonymkode: 6272a...81a

[AnonymBruker]

 

Nei, jeg synes ikke dette er grunner nok til å kutte henne ut. Det kan du fort komme til å angre på. 

Men jeg ville tatt en samtale med henne og sagt alt du føler, selv om du evt får lite respons. Husk at det nok er ting i hennes liv og hennes personlighet som du ikke vet om og som hun ikke forteller deg. Jeg ville krevd et svar ang. at hun prater med en annen mann, høres rart ut. 

Anonymkode: 0bc34...964

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

 

Nei, jeg synes ikke dette er grunner nok til å kutte henne ut. Det kan du fort komme til å angre på. 

Men jeg ville tatt en samtale med henne og sagt alt du føler, selv om du evt får lite respons. Husk at det nok er ting i hennes liv og hennes personlighet som du ikke vet om og som hun ikke forteller deg. Jeg ville krevd et svar ang. at hun prater med en annen mann, høres rart ut. 

Anonymkode: 0bc34...964

Jeg har sagt fra. Veldig lite respons.

Har t.o.m. sagt at hun er vanskelig og prate med, da lo hun av meg.

Jeg skjønner at hun lo fordi det kanskje var vanskelig for henne, men likevel. 
 

Jeg kutter henne ikke ut på den måten at jeg ikke tar tlf. Ringer hun så svarer jeg. 
Men jeg har ikke lyst og oppsøke henne. Dra på besøk på julaften f.eks. 

Anonymkode: 6272a...81a

[Capazitet]

Kommunikasjon er nøkkelen. Mulig å si hvordan du opplever det i en sms til henne? Så hun får tid til å reflektere og svare?

[AnonymBruker]

Capazitet skrev (2 minutter siden):

Kommunikasjon er nøkkelen. Mulig å si hvordan du opplever det i en sms til henne? Så hun får tid til å reflektere og svare?

Takk for tips. 
Kunne sendt en meld til. Prøvd igjen. 

Anonymkode: 6272a...81a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Min mor er også veldig snill. Hun liker og glede meg med gaver f.eks. 

Hun sier aldri noe stygt til meg eller om meg.

Men… når jeg er på besøk så snakker hun såvidt til meg. 

Min mor er stort sett stille av seg. I selskap sier hun omtrent ingenting. Jeg syns det er direkte pinlig men har aldri sagt noe om det. 

Det høres deilig ut. Skal vi bytte mødre?

Men kan love deg at det blir ikke noe mindre pinlig med ei som prater konstant.

Anonymkode: 692fb...068

[Unike]

Jeg har ikke snakket med min mor på 29 år. Hun er alvorlig psykisk syk og det blir litt annerledes enn ditt tilfelle. Kanskje. 

Hvis du tenker at det er bra for deg å avslutte relasjonen, så gjør du det. Du bestemmer over ditt liv og du bestemmer hva som er best for deg. 

Du er slett ikke alene om å bryte relasjoner til nær familie. Om det er mødre, fedre, søsken eller egne barn. 

Jeg har aldri noensinne blitt spurt om hvorfor. Jeg vet heller ikke hvorfor ingen har spurt. Men jeg regner med at folk tenker at det ligger noe alvorlig bak og at det er dypt personlig. Noe det er. 

Vil du kutte helt eller ta en pause så gjør du det. Det kan gjøre deg godt å sette ei grense for deg selv og din psykiske helse. 

Endret 21 timer siden av Unike
Skrivefeil

[AnonymBruker]

Vil anbefale at du skriver et brev, jeg. Om hva du opplever som sårt og vanskelig i deres relasjon, og på hvilken måte (helt konkret) du ønsker at dere kan få bedre kontakt.

I starten da jeg leste, tenkte jeg at hun kunne ha en diagnose. Var ikke så vanlig med diagnostisering da hun vokste opp. Ble mer usikker da hun tydeligvis er i panikkalderen også? Men vet ikke, du kan jo ha det i tankene.

Vil anbefale deg å ikke bryte kontakt. Kan jeg spørre om hun har betrodd deg om denne mannen? Forventer hun at du skal tie om dette til din far?

Anonymkode: 4b9cb...962

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

De siste månd så har hun snakka med en annen mann i tlf. Ho er gift med min far og de bor sammen.

Dette har hun gjort mens han var på jobb. 
Min far er en flott snill mann og fortjener ikke dette. 

Herlighet, jeg føler med deg. Dette her har jeg også opplevd da jeg var i 20-årene. Det har forårsaket noen sår og arr i forholdet mellom min mor og meg som aldri vil gro helt fordi det er ting ved det som skjedde jeg aldri kommer til å tilgi henne helt. Mye på grunn av manglende anger og en selvrettferdighet rundt det. De ble skilt. Jeg er enig med henne i at de ikke hadde noe særlig velfungerende ekteskap i den tiden, men jeg føler at utroskap var en så egoistisk, sårende og unødvendig måte å gå til verks på fremfor å bare gå fra hverandre, for pappa har aldri vært en slem mann eller fortjent noe sånt svik. Det var også jeg som i stor grad måtte plukke opp bitene av min far i perioden de skilte seg. Mor og jeg har fortsatt kontakt, og jeg er glad i henne tross alt og det preger ikke hverdagen mer, men akkurat det sviket mot min far kommer jeg nok aldri til klare legge helt fra meg, fordi hun hele tiden bortforklarer det/rettferdiggjør seg selv når hun selv begynner å snakke om skilsmissen. Noe av den varmen og nærheten med mamma er på en måte helt ugjenkallelig borte på grunn av alt - jeg må ha henne på armlengdes avstand følelsesmessig, på en måte. En bisarr karmisk "trøst" i det hele (som kanskje høres slemt ut) er at det viste seg at utroskapspartneren var en manipulerende utnytter som utsatte mamma for utroskap selv før han forsvant. Men jeg tror ikke egentlig mamma ser det sånn.

Jeg tenker du må gjøre det du føler er riktig når det gjelder kontakt. Kanskje kan du kutte ned på kontakten i stedet for å kutte helt ut sånn til å begynne med. Kanskje finne noen å snakke med, en profesjonell? Har du eventuelt søsken du kan finne støtte i? Mitt søsken var uvurderlig i det som skjedde hos oss, denne er i samme situasjon som meg når det gjelder mamma per i dag.

Anonymkode: 27c76...9a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vil anbefale at du skriver et brev, jeg. Om hva du opplever som sårt og vanskelig i deres relasjon, og på hvilken måte (helt konkret) du ønsker at dere kan få bedre kontakt.

I starten da jeg leste, tenkte jeg at hun kunne ha en diagnose. Var ikke så vanlig med diagnostisering da hun vokste opp. Ble mer usikker da hun tydeligvis er i panikkalderen også? Men vet ikke, du kan jo ha det i tankene.

Vil anbefale deg å ikke bryte kontakt. Kan jeg spørre om hun har betrodd deg om denne mannen? Forventer hun at du skal tie om dette til din far?

Anonymkode: 4b9cb...962

Hun har ikke betrodd seg til meg om noe som helst. 
Min eldste sønn har gått ut og inn dørene til besteforeldrene siden han var liten. 
En dag gikk han inn uten at hun var klar over det. Hun var da i andre etasje og hadde denne mannen på høytaler.

Min sønn hørte hele samtalen. Han ble utrolig såret og ringte til meg og fortalte det. 
 

Dette har skjedd en gang tidligere også for  ca 10 år siden. Da flyttet hun ut men flyttet tilbake til min far etter et års tid. 

Hun fikk oppmerksomhet av andre menn via facebook den gangen og forandret seg totalt. Alt som betydde noe var antall  likes på bildene hun la ut. Hun ringte meg tom for og si at jeg måtte like bildet hun nettopp la ut. 

Var veldig opptatt av og slanke seg og se best mulig ut. 
 

Og nå er vi her igjen. 

Anonymkode: 6272a...81a

[AnonymBruker]

Forhåpentligvis er det du som skal stå ved graven hennes en dag (og ikke omvendt)

Anbefaler deg å ikke være så dramatisk ved å kutte henne ut. Lurt å være helt tydelig mot henne om hva du tenker å føler. Fungerer ikke dette, si at du vurderer å ha mindre kontakt med henne fremover. Ta det gradevis.

Synes generelt noen mennesker kutter ut foreldre fordi de tenker det er veien å gå for et lykkeligere liv. Noen ganger er det gode grunner, men det bør være alvorlig hvis man velger å kutte helt ut. En telefonsamtale annenhver måned er liksom mindre dramatisk. (Nei da, jeg sier ikke at dette alltid holder hvis barndommen har bestått av større traumer som er påført barnet bevisst)

Anonymkode: 4b9cb...962

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hun har ikke betrodd seg til meg om noe som helst. 
Min eldste sønn har gått ut og inn dørene til besteforeldrene siden han var liten. 
En dag gikk han inn uten at hun var klar over det. Hun var da i andre etasje og hadde denne mannen på høytaler.

Min sønn hørte hele samtalen. Han ble utrolig såret og ringte til meg og fortalte det. 
 

Dette har skjedd en gang tidligere også for  ca 10 år siden. Da flyttet hun ut men flyttet tilbake til min far etter et års tid. 

Hun fikk oppmerksomhet av andre menn via facebook den gangen og forandret seg totalt. Alt som betydde noe var antall  likes på bildene hun la ut. Hun ringte meg tom for og si at jeg måtte like bildet hun nettopp la ut. 

Var veldig opptatt av og slanke seg og se best mulig ut. 
 

Og nå er vi her igjen. 

Anonymkode: 6272a...81a

Såpass, ja. Hun høres selvopptatt ut. Likevel har hun også noen gode sider du kan være stolt av.

Anonymkode: 4b9cb...962

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Forhåpentligvis er det du som skal stå ved graven hennes en dag (og ikke omvendt)

Anbefaler deg å ikke være så dramatisk ved å kutte henne ut. Lurt å være helt tydelig mot henne om hva du tenker å føler. Fungerer ikke dette, si at du vurderer å ha mindre kontakt med henne fremover. Ta det gradevis.

Synes generelt noen mennesker kutter ut foreldre fordi de tenker det er veien å gå for et lykkeligere liv. Noen ganger er det gode grunner, men det bør være alvorlig hvis man velger å kutte helt ut. En telefonsamtale annenhver måned er liksom mindre dramatisk. (Nei da, jeg sier ikke at dette alltid holder hvis barndommen har bestått av større traumer som er påført barnet bevisst)

Anonymkode: 4b9cb...962

Takk. Ja jeg er redd om hun går bort før meg så vil jeg sitte igjen med anger. Selv om det ikke er riktig at det er jeg som skal angre på noe. Det er hun som har vært grusom og burde sitte med anger. 

Anonymkode: 6272a...81a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Såpass, ja. Hun høres selvopptatt ut. Likevel har hun også noen gode sider du kan være stolt av.

Anonymkode: 4b9cb...962

Takk. Jeg skal huske på det positive. 

Anonymkode: 6272a...81a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Det høres deilig ut. Skal vi bytte mødre?

Men kan love deg at det blir ikke noe mindre pinlig med ei som prater konstant.

Anonymkode: 692fb...068

Tiltredes‼️

Anonymkode: a25ad...010

[AnonymBruker]

Litt drastisk å kutte henne ut. Tror nok heller at jeg ville minimert kontakten med henne. Det har jeg selv gjort med min mor, men hun har hakket på meg hele livet mitt, jeg har aldri vært bra nok, og jeg bestemte meg for å ha minimal kontakt med henne etter at hun hadde satt meg i skikkelige ubehagelige situasjoner noen ganger. 

Anonymkode: c73d4...e4e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Litt drastisk å kutte henne ut. Tror nok heller at jeg ville minimert kontakten med henne. Det har jeg selv gjort med min mor, men hun har hakket på meg hele livet mitt, jeg har aldri vært bra nok, og jeg bestemte meg for å ha minimal kontakt med henne etter at hun hadde satt meg i skikkelige ubehagelige situasjoner noen ganger. 

Anonymkode: c73d4...e4e

Ja enig. Hun får komme til meg om hun føler for det. Jeg tar ikke første steg. 
Takk. 

Anonymkode: 6272a...81a

[Mymlen]

Tenker at du først kan ta avstand fra henne. Jeg er vanligvis for at folk kutter ut giftige familiemedlemmer, men moren din virker mest litt autistisk, kanskje asperger? Hvordan har hun vært i oppveksten din? Har du søsken, og hva sier de om saken?

[AnonymBruker]

Trenger ikke å kutte alt kontakt. 1-2 ganger i året er feks ok. 

Jeg prater sånn 1-2 ganger i året med min mor. Hun er heller ikke sånn som tar kontakt med meg.  Fungerer greit for min del. 

Anonymkode: e9493...483

[AnonymBruker]

Mymlen skrev (2 timer siden):

Tenker at du først kan ta avstand fra henne. Jeg er vanligvis for at folk kutter ut giftige familiemedlemmer, men moren din virker mest litt autistisk, kanskje asperger? Hvordan har hun vært i oppveksten din? Har du søsken, og hva sier de om saken?

Jeg har for det meste vært mamma jente. Hun tok godt vare på meg. 
Men jeg husker hun kunne bli fort sur på pappa, og da var hun skikkelig sur. 
Husker pappa ofte spurte om det var noe spesielt da hun plutselig ikke ville prate til han. 
Jeg husker også at pappa tok meg med mye ut på besøk til andre og på gåturer med hundene. 
Vet ikke om det var fordi at mamma trengte fri eller noe. Hun var aldri med. 
Det var aldri gøy hjemme når hun gav silent treatment til pappa. 
Det merktes veldig godt. Men ellers var hun veldig snill. 

Jeg vet at mange på min mor sin side har psykiske problemer. Flere av dem er døde nå. De døde tidlig.

Min fars familie har ingenting slikt som jeg vet om i hvert fall. 
Jeg har ofte lurt på om min mor har en diagnose. Har aldri turt og spurt. 

Anonymkode: 6272a...81a