Hvordan redde mannen fra undergang?

[Callie]

..........

Endret 28. september 2007 av Callie

[asta]

Denne er ikke enkel!

Egentlig tror jeg du skulle ha snakket med min mann, for han har vært i din situasjon. For litt mer enn et år siden var jeg der din mann er nå, og jeg er ikke ute av det enda, men jeg er på vei....

Tror ikke du kan si så mye fordi folk må kjenne på grensene selv. Det du må gjøre er å sette dine egne grenser og fortsette å være støtteapparat.

Lykke til!!!

[Gjest Gjest]

Send han til legen for en sjekk, og en alvorsprat. Folk som jobber fryktelig mye ender som oftest opp med å bli syke før eller siden. Best å få han til å innse at han ikke er en maskin før han blir alvorlig syk. Blir han syk vil firmaet måtte klare seg uten han, noe de ikke vil tjene på.

[Gjest Gjest]

Kjenner meg litt igjen, men det er en vanskelig situasjon å snu fordi det er så mange faktorer som spiller inn.

Hvis helsen hans står på spill er det kanskje lurt å pushe han videre med å gå til helsesjekk. Ingen blir tvunget til sykemelding, men kanskje kan lege gi noen gode råd ang kosthold og helse generelt. Det er jo også viktig å få sjekket blodtrykk ol som har med livsstil å gjøre.

Lag jobbfrie soner/tider. F.eks fredag etter kl åtte til søndag før kl. tre. Det er ikke lov å jobbe fra soverom og stue, bare hjemmekontor. Det er kun lov å sjekke mail/mobil en gang om dagen på langhelger. Dette må det selvsagt samarbeides om.

Hjelp han med å slappe av når han kommer hjem. Lag et godt bad, kjøp en bok/ blader han liker, massasje, slå av tv'n og ha på musikk, gjør soverommet til et sted det er lett å slappe av (mange sliter med at de har så mange tanker i hodet at det blir vanskelig å sovne), hjelp han å finne egne metoder som får han til å koble ut jobben.

For din egen del hadde jeg fått mannen din til å inngå en avtale med arbeidsgiver om ukentlig husvask. Du jobber full tid (?) og har i tillegg ekstra ansvar for hus og barn siden jobben krever så mye av din mann. Skulle bare mangle.

Det kan også være greit å lage en middagsliste for hele uka. Det gjør innkjøp enklere og man kan planlegge "to i en" middager som å bruke samme saus til to middager, ha gryte den ene dagen og lage restene om til pizza/ pai den neste osv

Vet ikke hvor store barna er, men kanskje de også kan bidra mer enn det de gjør. Selv de minste kan lære seg å rydde bort egne leker ol.

Ellers får man bare ta dagene som de er. Regner med at dette er en periode i livet hvor man også skal skape en karriere, legge opp penger og styrke familieøkonomien. Man må bare komme seg gjennom det, og gjøre det beste ut av det.

[Gjest Gjest]

Jeg vet jo ikke hvilken bransje mannen din jobber i, men er det virkelig umulig for arbeidsgiver å få tak i noen som kan avlaste littegrann? jeg vet at dette kan være vaskelig, altså, og at det sikkert er umulig å finne en med samme kvalifikasjoner, men en som kan avlaste han på NOEN av arbeidsoppgavene? Jeg kjenner ellers flere som har måttet ta på seg mer og mer jobb inntil de jobber for flere personer - i så stor grad at når de slutter så utlyses flere fulle stillinger for å erstatte dem... Det går jo ikke i lengden.

Be ellers mannen din gå til lege og undersøke seg for symptomer på stress og utmattelse.

[Gjest Gjest]

Har ikke noen råd dessverre, men har en ting å si som jeg synes er relevant.

Min far er egen næringsdrivende og har siden jeg var barn hatt jobb som førsteprioritet. Jeg har i dag store problemet med å huske barndomsminner der han er involvert. Vi har ikke noe nært forhold og jeg føler ikke at jeg kjenner han slik som jeg kjenner min mor. Vi er blitt distansert pga for lite tid sammen og det er noe som er veldig sårt.

Tiden når barna er små får han aldri igjen. Og selv om han elsker det han driver med så tror jeg det er store muligheter for at han vil sitte med skjegget i postkassen om noen år, når det virkelig går opp for han hva han har prioritert bort.

Så lenge du ikke ser noen mulighet for at han jobber mindre så skjønner ikke jeg hvordan du kan gjøre ting lettere for han. Er det virkelig verd det?

Det er bare en jobb.

Man får ett eneste liv utdelt og det skal brukes til en jobb som krever alt av deg...

I et slikt tempo så er det ikke sikkert han opplever å nå pensjonsalderen engang.

[Gjest Gjest]

Du mener altså at du skal ha fullt ansvar for egen jobb, hus, barn, og også hva han spiser og gjør fysisk?

Mener ikke å være frekk, det er bare det at du risikerer jo å slite ut deg selv også, om du skal ta på deg ansvaret for at han holder seg frisk. Han er en voksen mann, og burde ha ansvar for slikt selv.

Har selv en mann som jobber mye, og vet hvor vanskelig det kan være.

[Callie]

Dette innlegget var til stor nytte. Tusen takk, hvem det enn var som skrev det inn. Jeg skal printe det ut, og ta det frem når ting går trått.

Kjenner meg litt igjen, men det er en vanskelig situasjon å snu fordi det er så mange faktorer som spiller inn....

←

Endret 28. september 2007 av Callie

[Pusekatt]

Kanskje du i en periode fremover kan tømme deg for problemer (små eller store) til venninnene dine? Eller et nært familiemedlem? SÅ kan den lille tiden dere har sammen være mest mulig hyggelig?

[org]

Ja, sørg for at du sender med han god, sunn mat. Deilig frukt, som han har lyst på. Da blir ikke lysten på hamburger etc så stor.

Han har sikkert tilgang på mikro på jobben. Tilbered middag, kanskje rester fra i går på en tallerken og send med han.

Kanskje ikke verdens beste råd dette, men ... alt det andre må han nok fikse selv. Du klarer det nok ikke, selv om du aldri så gjerne vil.

Lykke til, til dere begge to!

[Gjest Gjest]

Dette skal ikke være et sutreinnlegg eller "stakkars meg"-innlegg. Jeg ønsker heller ikke banale innspill som "du må be ham jobbe mindre". Det er ikke aktuelt at han skal bytte jobb på det nåværende tidspunkt, og firmaet er for øyeblikket fullstendig prisgitt at han jobber så mye. (Prosjekt-jobbing, med et vanvittig trøkk for tida, og vanskelig å få ansatt flere pga lav arbeidsledighet.)

←

Du vil bare ha hyggelig innlegg som gir deg trylleformelen for hvordan hverdagen kan bli bedre?

Alt er et spørsmål om prioritering, hvis han ikke ønsker å kutte ned på jobbingen blir det ikke bedre! Ja han kan kanskje spise litt sunn mat, men det er neppe nok.

Fint at han har god kontakt med ungene når han møter dem, men det er ikke bare "kvalitetstid" det er snakk om når du er foreldre. Alt som ikke er kult faller på deg, og du synes tydeligvis det er greit siden du ikke vil be han jobbe mindre. Det må da være mulig å ansette noen ekstra på jobben og få frigjort mer tid, ingen er uerstattelige i denne verden (desverre). Beklager, men det virker ikke som om dere er villige til å ta tak i det som virkelig er problemet, nemlig det at han jobber for mye og aldri er til stede for deg.

[Gjest Coolaid]

En ting er ihvertfall helt sikkert: Du kan ikke redde noen som ikke vil bli reddet.

Dessuten, dette er en litt for stor ting til at du kan klare å snu dette rundt med enkle grep. Å drive på denne måten er faktisk veldig farlig for mannen din, og heller ikke noe positivt for familielivet. Det er ikke bare han selv som sliter seg ut.... og oppsiktsvekkende er det at han vet at noe er galt selv. Du skrev: "Jeg har tilbudt meg å bestille en time hos lege for ham, for å få en helsesjekk, men han tør ikke av frykt for å bli sykmeldt."

Mannen din er ikke ansvarsbevisst når det gjelder sin egen helse og familie. Ville rådet deg til å bestille en time hos en psykolog, så får mannen din bare stille opp sammen med deg. Der kan dere få profesjonell hjelp...... Situasjonen din har gått alt for langt allerede.... Lykke til, uannsett hvordan du løser dette.

[Gjest Gjest]

Kjenner meg godt igjen..

Har en bror som er i samme situajson omtrent som din mann..

Det eneste han setter pris på nå er rette å slett og komme seg en tur ut i skog og mark, sammen med barn og kone.

Det er umulig å si at han må jobbe mindre, for situasjonen er slik at man ikke har noe valg.

Hadde nylig en diskusjon med en venninne. Jeg er selvstendig næringsdrivende, og mye jobb/ansvar faller på meg. Dette forstår ikke hun helt siden hun er ansatt, og bare kan ringe å si hun ikke kommer på jobb i dag om hun føler seg sliten.

HUn mener at ting stopper seg selv engang, man kan ikke ta på seg alt sier hun.

Men det er lettere sagt en gjort det.. Greit nok at ting kan stoppe seg, men det stopper seg ikke mindre om jeg sier jeg er syk og blir hjemme.

Da er det ingen som gjør min jobb..

Det er lett og komme inn i en ond sirkel..jeg er ikke i en så veldig god sirkel selv heller.

Men det eneste forslaget og rådet jeg kan gi, som hvertfall meg og min bror setter stor pris på.

Det er fysisk aktivitet, UTE, i frisk luft!!

Og når man en sjelden gang har fri, så er det ekstra viktig å ta vare på seg selv og sine..

Man må bare ta vare på seg selv..i hvertfall spise regelmessig. det er viktig..

Jeg har fått litt mangler pga det der..

En legesjekk er heller ikke dumt. Seriøst, en lege kan ikke tvinge noen til å bli sykemeldt, men han kan komme med råd til hvordan man kan komme ut av denne sirkelen..

Lykke til

[fomlepung]

Kjenner meg selv igjen i mye av dette, og for min del så ville jeg gått på veggen om jeg plutserlig skulle kutte ned på jobbingen. Når man jobber så mye, så blir det ikke så enkelt å gire ned før noe kan "tvinge" en til å ta det litt mer med ro... tenker da på at helsa begynner å sette bremsene på.

[Gjest Gjest]

Kjenner meg selv igjen i mye av dette, og for min del så ville jeg gått på veggen om jeg plutserlig skulle kutte ned på jobbingen.

←

Da er man jævlig ego, om man lar kona/mannen sitte igjen med all jobing med barn, ektefelle og unger.

[Missbumblebee]

Da er man jævlig ego, om man lar kona/mannen sitte igjen med all jobing med barn, ektefelle og unger.

←

Nå er det ikke nødvendigvis alle som har kone/mann/barn da... Tror det er lettere å ta på seg for mye arbeide hvis man er singel enn dersom man har noen rundt seg.

[fomlepung]

Da er man jævlig ego, om man lar kona/mannen sitte igjen med all jobing med barn, ektefelle og unger.

←

For å si det sånn, per dato er jeg singel og har ingen som sitter hjemme å venter på meg når jeg på jobb.

Arbeidssituasjonen min hadde nok blitt ganske så endret om jeg skulle hatt dame og unger.

Kvalitetstid med ektefelle og barn er noe jeg i hvertfall hadde satt høyere enn jobben.

Uansett, så er det alltid noen som må dra inn pengene i en familie, så at det er så jævlig ego som du sier kan nok diskuteres.

[Gjest Gjesta]

Mannen min jobber også ekstremt mye.

I perioder er det nesten så jeg ikke husker hvordan han ser ut...........

Men han har alltid gjort det, helt fra han gikk ut i arbeidslivet tidlig i tyveårene.

Han var sånn når jeg fikk han, hvordan kan jeg tro at det skal endre seg bare fordi han er gift? Nope, dette er hans personlighet.. Om jeg liker det? Nei. Om jeg syns det er gøy å være gift å sitte så mye alene? Nei. Om han ville mislike det om jeg prøvde å styre han? Så klart. Men hvorfor skulle jeg? Jeg visste hva jeg gikk til. Jeg sitter alene med alt av husarbeid, alt med ungene faller på meg og ellers alt som gjør så det går rundt her hjemme. Men jeg har valgt mannen, og jeg har valgt å leve med den han er.

Når det gjelder helsetilstanden, kjenner jeg meg godt i gjen i det du sier. Men en voksen mann må få ta ansvar for seg selv. Du kan ikke leke doktor i tilegg til alt det andre du gjør.

Jeg fant etter mange år på noe lurt.

Jeg meldte meg på dansekurs.

Hvilket vil si at han èn kveld i uka ER NØDT TIL å komme hjem til vanlig middagstid, gjøre lekser med ungene og se seg rundt i heimen sin. For jeg stikker av.

Jeg brukte et års tid på å forberede han på at sånn kom det til å bli. Og jeg elsker mine tirsdagskvelder. Og ungene elsker når pappa er hjemme.

Så vet jeg at han ihvertfall tar det rolig (de fleste) tirsdager.

Denne helgen jobber min mann for tolvte helg på rad, i tillegg til fulle dager mandag til fredag, med minst seks timers overtid i gjennomsnitt hver dag

[Catzy]

Kjempelurt å sørge for at han får med seg ok mat på jobb. Selv om du ikke lager matpakke, så er i hvertfall frukt-trikset bra. (Hvis han spiser den, vel og merke.)

Jeg tror jeg ville skaffet meg noen andre å "tømme meg" for, i hvertfall for ting som ikke angår ham og dere. Hvis du har problemer på jobben din eller ting som ikke angår hjemmet direkte, snakk med noen andre. Når han jobber så mye, så kan han sikkert betale for at du kan snakke med noen profesjonelle, så du ikke sliter ut venner og bekjente. Hvis han ikke vil betale, så kan du jo spørre om han er villig til å høre på. Og så kan du prøve å begrense "tømmingen" til det som angår deg, barna og ham. Alternativt så kan du skrive e-post en gang i uka, om ting du vil at han skal ta stilling til. Da kan han gjøre det når han har tid. Det blir litt for ille hvis han ikke skal ta hensyn til deg, da er det ikke lenger et forhold, men et bekvemmelighetsopplegg for ham.

Min mann jobber mye i perioder. Og jeg jobber også mye i perioder. Jeg er glad vi ikke har barn enda. Den dagen vi får det, så må begge legge om livet litt. Jeg tviler ikke på at han føler at han må stå på hodet for jobben sin, men det må være mulig å leie inn f.eks. prosjektledere eller liknende, for å styre prosjekter. Så kan han i så fall jobbe mindre med kunder, hvis det er de som er krevende. Eller lei inn noen som kan gjøre administrative ting, så han ikke trenger å både være ute hos kunder OG skulle drive firmaet samtidig. Noen ting må man bare ta seg råd til! Ellers kommer han til å gå rett på en smell, med muligens flere måneders sykemelding, og det kommer ikke til å gagne noen, hverken ham, deg, kunder eller ansatte.

Selvfølgelig er det vanskelig å få ham til å innse det. Og du har sikkert ikke lyst til å legge enda en stein på byrden, ved å mase om at han skal ta det mer rolig. Men noen ganger må man kanskje sette hardt mot hardt, for å få sagt fra at man er TO mennesker i dette paret, og at det blir for ille hvis kun den ene skal sette premissen.

Kanskje du kan foreslå at dere tar en frihelg sammen, uten ungene. Hvis han er flink til å være sammen med dem til hverdags (i den grad det lar seg gjøre), så tåler de sikkert at de ikke får sett ham en helg. Hvis du skal gjennomføre det, så avtal en helg om f.eks. 2 måneder. Det er langt nok unna til at han kan få organisert seg fri, samtidig som det er nærme nok til at han ikke kan glemme det. Få ham til å notere det i jobb-kalenderen sin, og minn ham på det ca 1 gang i uka, så han ikke klarer å glemme det. Gjør en deal om at du ikke skal ta opp vanskeligheter hjemme, mot at han ikke snakker jobb eller ringer / mailer / fakser / whatever når dere er borte. Dere trenger ikke dra så langt, men gjerne til et rolig spa-hotell eller noe sånn. Spar opp penger hvis du må, så han ikke kan unnskylde seg om at han ikke har råd i forhold til firmaet.

Og la ham forstå at hvis den helga blir utsatt / må endres / han jobber, så kommer du til å bli veldig, veldig skuffet. Du trenger ikke true med at "i så fall så går jeg" eller noe så dramatisk, men la ham vite at her må han på banen, hvis du skal være fornøyd. Og hvis du blir skuffet, så fortell ham det, uten at du begynner å gråte eller noe sånn. Da går han sikkert i baklås. Men si at dette er et kontraktsbrudd, bruk språket han bruker med kunder, så trenger det kanskje inn. Gi ham og dere en sjanse til å ha det koselig og fint sammen, men ikke spill martyr og si at "Det gjør ikke noe" hvis han bryter avtalen. Da har du i hvertfall tapt, uten at han skjønner at han har vunnet.

Catzy