Er det å vera selvhjelpt iferd med å endre seg ?

[AnonymBruker]

Vi lever i eit  samfunn med hurtige omstillinger, og krav til den enkelte.  Tidligere var det viktigere å "kunne litt om mye" en  "mye om en ting" . Når ein bedrift søkte etter ny  medareidere  så la de ofte vekt på fleksibilitet, og det handlet om det å vera omstillingsdyktig. Tidligere var det m.a  "heilt vanleg " at ein byttet m.a. hjul  sommer /vinter på sin egen bil hjemme. På den måten  var derfor dei fleste  selhjelpt  til  å skifte hjul om de ble så uheldig å punktere Idag er mange nye biler ikkje engang utstyrt med reservehjul, og  ein må ringe eit bilbergningsfirma og be om hjelp, og gjordt oss avhengi av andre.  Det å vera selvhjelpt er selhjelpt handler om er ressurser som ein også kan dele med andre i en krisesituasjon igjennom praktisk bistand.    

Tidligere  gikk  inngangsbilletten til  egen bolig igjennom 60-70% egeninnsats for å holde kostnadene nede, og  det ga også mye praktisk  innsikt, og mye   læring,.  Det var på den tiden da dei fleste eneboliger  var standardiserte  i henhold til husbanken sine rettningslinjer.  Etterhvert fekk ein frislepp (mer selvbestemmelse) over både str. og standard, leid arbeidskraft, og boligprisen økte i takt med både standard og  lånegjelda..

Det er vel  typisk norsk å vera best i alt, og mange skjemmes over å spørre om faglig råd, og utveksle erfaringer. 

 

   

  

Anonymkode: decd2...a53