gift, men forelsket i en annen

[kristine75]

huff, vet ikke helt hvordan jeg skal begynne dette. jeg giftet meg i fjor sommer, og vi har vært sammen i snart 5 år. jeg er veldig glad i mannen min, men vet ikke om jeg er forelsket lenger. problemet mitt er at jeg er forelsket i en annen, han jeg er forelsket i har også følelser for meg, men vil ikke noe mere fordi jeg er gift, så problemet mitt er at jeg har fryktelig kjærlighetssorg, som jeg ikke vet hvordan jeg skal komme ut av. jeg har ikke vært fysisk utro mot mannen min, men har sterke følelser for han andre. er det noen som har noen råd eller har vært borti lignende følelser selv?

Endret 27. mars 2006 av kristine75

[Gjest Gjest]

huff, vet ikke helt hvordan jeg skal begynne dette. jeg giftet meg i fjor sommer, og vi har vært sammen i snart 5 år. jeg er veldig glad i mannen min, men vet ikke om jeg er forelsket lenger. problemet mitt er at jeg er forelsket i en annen, han jeg er forelsket i har også følelser for meg, men vil ikke noe mere fordi jeg er gift, så problemet mitt er at jeg har fryktelig kjærlighetssorg, som jeg ikke vet hvordan jeg skal komme ut av. jeg har ikke vært fysisk utro mot mannen min, men har sterke følelser for han andre. er det noen som har noen råd eller har vært borti lignende følelser selv?

←

Kjenner meg veldig godt igjen her. En ting er å bli betatt eller forelsket i en annen enn partnere uten at man får respons. Da er det vel lettere å komme over det, men når man merker/får vite at den andre er interessert tilbake - da blir det vanskelig.

På det ene siden bør man jo kjempe for et ekteskap man har inngått. Spesielt når det ikke er noe mer "alvorlig" enn at forelskelsen har bleknet. På den andre siden vet man jo aldri om man vil kunne få det bedre med den nye. Mange kommer med floskelen om at "gresset er ikke grønnere på den andre siden". Det er ikke akkurat en opplest og vedtatt sannhet. Noen ganger FÅR man det faktisk bedre med en ny, og man kan uansett ikke fortsette i et samliv for å skåne partneren.

Du får prøve å bruke mer tid på å tenke gjennom hva du egentlig vil. Spørsmålet du må stille deg er om du tror du vil være lykkelig med å være resten av livet sammen med mannen din. Imens er det nok mest fornuftig å holde kontakten med den andre på et minimum.

Lykke til!

[Gjest fast bruker i.i.]

Jeg har selv vært forelska i andre to ganger etter at jeg gifta meg. Den første gangen var mindre alvorlig, den andre gangen satt det dypere.

Det som hjalp for meg var rett og slett å fortelle mannen min om det. Jeg opplevde at noe av spenninga i tiltrekningen var nettopp det at det var hemmelig for mannen, og det føltes som om jeg la de første mursteinene på en vegg mellom oss (meg og mannen).

Jeg sa rett og slett til mannen "nå har jeg forelska meg i x, men jeg har gifta meg med deg og vet at det er rett og ønsker å fortsette å være det".

Jeg veit at denne løsningen sikkert ikke er riktig for alle, og dessuten var jo mitt utgangspunkt her at jeg var helt sikker på at jeg ville holde på ekteskapet mitt.

Forelskelser i et forhold går opp og ned. Selv om jeg ikke føler meg forelska i mannen min hele tiden, har jeg en god følelse "i bånn", vet at vi er glade i hverandre, at vi setter pris på hverandre og at det ikke er mange der ute jeg kunne fungert bedre sammen med enn ham.

Hvis du, trådstarter, har en sånn følelse i fht mannen din synes jeg du skal tenke om forelskelsen at den går over, og sette pris på det du har i ekteskapet ditt.

[Gjest Gorgonzola]

huff, vet ikke helt hvordan jeg skal begynne dette. jeg giftet meg i fjor sommer, og vi har vært sammen i snart 5 år. jeg er veldig glad i mannen min, men vet ikke om jeg er forelsket lenger. problemet mitt er at jeg er forelsket i en annen, han jeg er forelsket i har også følelser for meg, men vil ikke noe mere fordi jeg er gift, så problemet mitt er at jeg har fryktelig kjærlighetssorg, som jeg ikke vet hvordan jeg skal komme ut av. jeg har ikke vært fysisk utro mot mannen min, men har sterke følelser for han andre. er det noen som har noen råd eller har vært borti lignende følelser selv?

←

Har vært mer eller mindre fast leser/bruker av forumet her på KG en stund og nå greier jeg ikke å dy meg lenger (unnskyld at det går ut over deg kristine75).

Det florerer av innlegg her inne av typen "mannfolk!" hvor dere jenter øser ut frustrasjon over alt fra manglende kommunikasjon, pengerot, utroskap, sexfiksering, manglende deltakelse i hus og hjem etc. etc. etc.

Nå er det min tur: Har lest en bra bukett med innlegg som omhandler akkurat det hun over skriver om, gift, glad i mannen sin men usikker på om hun er forelsket lenger og har følelser for en annen. Kan være alt fra at dere har knyttet relasjoner til bare dagdrømmer om en på jobb osv.

Hva i alle dager er det som feiler dere?

Hvis du har vært sammen med kjæresten din i flere år, giftet dere for et år eller to siden og deretter flagger at du er forelsket i en annen?

Hvorfor i granskauen giftet dere dere da?

Sorry, jeg skjønner ikke det her jeg, mulig jeg er både dum og naiv men at forelskelse kan gå over skjer i de beste familier. Poenget mitt er at jeg opplever det som relativt typisk jenter at når den går over så er det "verden" sin feil og mange av dere søker unnskyldninger/forklaringer som ligger utenfor deres eget hode. Selvfølgelig finnes det en haug med plausible forklaringer på at kjæreligheten tar slutt, det kan være løgn, utroskap, økonomisk rot, mishandling og ymse annet. Det er forståelig at mange går fra hverandre på grunn av slike ting og ofte er det absolutt det beste, for all del.

Det som provoserer meg i denne sammenhengen er alle innleggene her som vinkler det slik som det kristine75 skriver. Som lyn fra klar himmel, at du er glad i mannen din blir liksom underordnet, nå er det slik at du er forelsket i en annen som er det viktige og du lurer på hva du skal gjøre?

Forelskelse er en ting, å elske er noe annet, bør ihvertfall være det.

Gjør som Hugh Grant i 4 bryllup og en gravferd, følg hjertet ditt men sørg for å ta bevisste valg før du sitter i saksa, det skylder du både deg selv og den/de rundt deg.

Kvinner er noen rare dyr......... jeg blir f... ikke klok på mange av dere

[kristine75]

jeg skjønner hva du mener i det du skriver, men jeg kan bare svare for meg selv. du lurer på hvorfor jeg giftet meg, det gjorde jeg fordi jeg elsker mannen min, men følelsene kan forandre seg under veis, det er menneskelig. det at jeg har blitt forelsket i en annen mann, er ikke noe jeg har bevist har gjort, det har kommet sakte men sikkert. å ja jeg synes det er vondt, fordi jeg står i en situasjon som jeg ikke helt hvordan jeg skal takle, derfor kom jeg til forumet for å få noen råd. hva jeg kommer til å gjøre det er vanskelig å si...

[betty boo]

hei...uansett hva du gjør ta ikke noen forhastede beslutninger.Rådet om å si det til mannen din vet jeg ikke om jeg støtter, for hvis dette er noe som ev går over, har du gitt ham unødvendige bekymringer.

Vi vil gjennom hele livet møte folk som er mulige partnere, men har man en allerede som man har det bra med hvorfor bytte?Min erfaring er at sånne "forelskelser" føles veldig intenst og altoppslukende, men går også over ganske fort.Mitt råd er -gi det tid..Føler du det samme om 3-4 måneder bør du kanskje ta affære..

lykke til

[Gjest Gjest]

Selv forelskelser går det an å styre. Du velger selv om du vil oppsøke denne mannen og gi næring til forelskelsen. Selv om dere f.eks jobber sammen så går det an å ta avstand. Vet du hvor du treffer på han så ta en omvei. Sender han sms,-bytt nr. Er han en i omgangskretsen så takk nei til alle invitasjoner der han vil være.

Dette styrer du fint selv. Legger du opp til at spenningen skal vokse, så gjør den det. Enten ved at du fortsetter å fantasere om han og ikke om din mann. (det vil skape avstand mellom deg og din mann),eller ved at du oppsøker han fysisk.

Jeg sier som en av de andre her inne: fortell det til din mann, så er det ingen spennende hemmelighet lenger.

[Nabodama]

Er det så lurt å fortelle det til mannen da?

Vet ikke om jeg hadde syntes det hadde vært noe særlig at mannen min kom til meg med nyheten om at han hadde blitt forelska i en annen. Da hadde jeg blitt veldig usikker på ham gitt!

Det er ikke slike ting man skal betro partneren sin, det fører oftere til større problemer enn det opprinnelig var.

Prøv heller å fokusere på mannen i stedet for forelskelsen og den nye. Prøv å se ham med nye øyne, husk hva som gjorde at du falt for nettopp ham, fokuser på hans gode sider.

Når det gjelder den nye, spennende, så vil ikke han være ny og spennende så lenge han heller. Han har også sine sider som vil komme fram etterhvert. Prøv å få øye på dem, finn momenter som vanskeliggjør et godt forhold mellom dere.

[Susan Sto Helit]

Er det så lurt å fortelle det til mannen da?

Vet ikke om jeg hadde syntes det hadde vært noe særlig at mannen min kom til meg med nyheten om at han hadde blitt forelska i en annen. Da hadde jeg blitt veldig usikker på ham gitt!

Det er ikke slike ting man skal betro partneren sin, det fører oftere til større problemer enn det opprinnelig var.

Prøv heller å fokusere på mannen i stedet for forelskelsen og den nye. Prøv å se ham med nye øyne, husk hva som gjorde at du falt for nettopp ham, fokuser på hans gode sider.

Når det gjelder den nye, spennende, så vil ikke han være ny og spennende så lenge han heller. Han har også sine sider som vil komme fram etterhvert. Prøv å få øye på dem, finn momenter som vanskeliggjør et godt forhold mellom dere.

←

Hadde du satt større pris på om mannen din kom om 4 mnd og sa at du, jeg har blitt forelsket i en annen, og jeg har tenkt lenge på dette, men jeg føler ikke noe for deg lenger, og vil prøve å ha et forhold til hun andre?

Det er bedre å vite, så man kan jobbe seg gjennom vanskelighetene sammen, enn å tro at alt er bra når det ikke er det.

Klart det sårer å høre noe sånt, men det sårer mer hvis han dumper deg for henne!

[Nabodama]

Hadde du satt større pris på om mannen din kom om 4 mnd og sa at du, jeg har blitt forelsket i en annen, og jeg har tenkt lenge på dette, men jeg føler ikke noe for deg lenger, og vil prøve å ha et forhold til hun andre?

Det er bedre å vite, så man kan jobbe seg gjennom vanskelighetene sammen, enn å tro at alt er bra når det ikke er det.

Klart det sårer å høre noe sånt, men det sårer mer hvis han dumper deg for henne!

←

Hvis jeg selv skulle bli forelsket, ville jeg nok ikke fortalt det til mannen min.

Nettopp fordi jeg ville jobbet meg gjennom det selv uten å såre ham.

Da hadde jeg tatt utgangspunkt i at det er ham jeg vil dele livet med, og ham jeg elsker, selv om jeg en tid skulle være forelsket i en annen.

[Gjest Gjest]

Jeg tror jammen meg det er et fåtall som ikke forelsker seg eller blir betatt av andre, selv om en er i et ekteskap.

En kan bare ikke forvente å være "nyforelsket" i ektemannen/kona etter å ha delt den trivielle hverdagen en stund.

At du får litt varme følelser for andre, kan du ikke noe for. Det er absolutt menneskelig! MEN, du kan selv styre hva du vil GJØRE med denne forelskelsen....