En venninne på snart 30 som fortsatt snakker om ungdomsskolen

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg har en barndomsvenninne som jeg gikk på samme barneskole og ungdomsskole med. Vi er snart 30. Vi møttes av og til, men vi har ikke fast kontakt med hverandre. La oss si at vi møttes max 5 ganger i året. Jeg har lenge sittet på tanker om at det er merkelig at hun snakker hele tiden om hva som skjedde på ungdomsskolen. For eksempel kan hun finne på å nevne "Husker du at du kysset A på ungdomsskolen" og snakke om det lenge. Jeg republiserte en gang på instagram en fin video om å behandle folk med respekt(det var noe om å utestenge folk) da kommenterte hun at jentene på ungdomsskolen burde ha sett denne videoen. Så hun lever hun fortsatt på hendelser, kranglinger og hvem som gjorde hva på ungdomsskolen. Særlig synes jeg det er rart at hun plutsdlig nevnte foran meg og noen fellesvenninner(der kun noen få var fra samme ungdomsskole) at en venninne kysset med en gutt på ungdomsskolen og fikk henne til å fortelle alt om det. Venninna mi syntes det var ukomfortabel, fordi vi er voksne og dette skjedde for snart 15 eller mer år siden. Jeg har prøvd å gjøre venninnen min oppmerksom på at ikke alle har lyst til å snakke og tenke på ungdomsskolen. At det er selvsagt veldig gøy å minne om gamle dager, men at det bør være en grense. At mange folk har bedre og morsommere minner fra studietiden. Og at man kan relatere mer til minner fra studietiden enn til hva man gjorde som tenåring på ungdomsskolen. For det har selvsagt skjedd mye siden den tiden. Hva synes dere? Er det jeg som er urimelig eller er det rart å være så opptatt av ting som skjedde på ungdomsskolen når man snart er 30? Jeg liker av og til å.få gammel bilde fra barndommen eller ungdomsskolen, eller at vi lever av ting vi gjorde på VGs. Men det jeg opplever er at venninna mi nærmest får folk til å.skamme seg over ting de gjorde på ungdomsskolen. Venninnen min opplevde at hun måtte nærmest forklafe seg og skamme seg over at hun som tenåring kysset med en gutt. Jeg følte på det samme da venninnen min dro frem to hendelser fra ungdomsskolen("forhold" med en gutt der vi kranglet foran alle og krangel med en venninne) Og det var jo en tid der alle gjorde dumme ting. For mange gjør enda mer sprø ting på VGS. Og det hører jo til tenåringslivet at man gjør rare ting  før man blir mer stabilt i hodet. 

Anonymkode: 7efe1...55b

[AnonymBruker]

Du sier at dere gikk på barne- og ungdomsskolen sammen, deretter har dere ikke hatt fast kontakt. Dere kjenner hverandre gjerne ikke så godt lengre? Da er det kanskje ikke så rart at ungdomsskolen, altså sist gang dere hadde en fast relasjon, er det hun velger å mimre om. Det føles trygt. En common ground. Og med ungdomsskolen som utgangspunkt, er det heller ikke så vanskelig å forstå at hun - muligens litt keitete - bruker det som utgangspunkt for samtale med andre i rommet også.

Ellers virker du veldig opphengt i ungdomsskolen på din egen måte: Nemlig ved å være opphengt i at man ikke skal snakke om den tiden, for man er jo sååå mye bedre nå.

Ta ansvar og led samtalen bort fra ungdomsskolen og inn på noe av nyere dato selv, da? Jeg antar at du og de andre venninnene er en del av samtalen også, og ikke bare sitter der som veggpryd.

Anonymkode: aa998...7f7

[AnonymBruker]

Jeg jobbet sammen med en dame i femtiårene en gang som omtrent ikke snakket om noe annet enn da hun var aupair i Paris da hun var atten.

Anonymkode: 4775f...320

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Du sier at dere gikk på barne- og ungdomsskolen sammen, deretter har dere ikke hatt fast kontakt. Dere kjenner hverandre gjerne ikke så godt lengre? Da er det kanskje ikke så rart at ungdomsskolen, altså sist gang dere hadde en fast relasjon, er det hun velger å mimre om. Det føles trygt. En common ground. Og med ungdomsskolen som utgangspunkt, er det heller ikke så vanskelig å forstå at hun - muligens litt keitete - bruker det som utgangspunkt for samtale med andre i rommet også.

Ellers virker du veldig opphengt i ungdomsskolen på din egen måte: Nemlig ved å være opphengt i at man ikke skal snakke om den tiden, for man er jo sååå mye bedre nå.

Ta ansvar og led samtalen bort fra ungdomsskolen og inn på noe av nyere dato selv, da? Jeg antar at du og de andre venninnene er en del av samtalen også, og ikke bare sitter der som veggpryd.

Anonymkode: aa998...7f7

Ts her. Jeg nevnte i innlegget at jeg ikke synes det er rart å nevne noen morsomme historier fra den tiden. Ellers er jeg ikke opptatt av at man ikke skal snakke om tiden fordi man har det så mye bedre nå. Jeg hadde en fin barndom med trygge rammer og foreldre. Det jeg synes er rart er at hun er så opphengt i alt som skjedde på den tiden. 

Anonymkode: 7efe1...55b

[Seff]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ts her. Jeg nevnte i innlegget at jeg ikke synes det er rart å nevne noen morsomme historier fra den tiden. Ellers er jeg ikke opptatt av at man ikke skal snakke om tiden fordi man har det så mye bedre nå. Jeg hadde en fin barndom med trygge rammer og foreldre. Det jeg synes er rart er at hun er så opphengt i alt som skjedde på den tiden. 

Anonymkode: 7efe1...55b

Ikke meg du svarer, men det er vel som den andre sa, at det er dette temaet dere har til felles. Det kan virke som om dere har veldig ulike liv nå, og da er det vel hennes måte å prøve å opprettholde relasjonene på. Og hun har kanskje ikke så spennende eller givende tilværelse nå, i og med at hun har hengt seg opp i ungdomstiden. Men ja, jeg skjønner at du reagerer.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts her. Jeg nevnte i innlegget at jeg ikke synes det er rart å nevne noen morsomme historier fra den tiden. Ellers er jeg ikke opptatt av at man ikke skal snakke om tiden fordi man har det så mye bedre nå. Jeg hadde en fin barndom med trygge rammer og foreldre. Det jeg synes er rart er at hun er så opphengt i alt som skjedde på den tiden. 

Anonymkode: 7efe1...55b

Har det falt deg inn at ungdomsskolen kan hende at var noe av den beste tiden for henne? Livet blir ikke noe stort for alle.

Jeg syns fortsatt at det er rart at ikke du eller noen av de andre klarer å styre samtalen over på noe annet når det drar ut med remember when-tematikken. Det burde være lett, så mye som dere har levd etter ungdomsskolen!

Anonymkode: aa998...7f7

[AnonymBruker]

Jeg er 50, og har en venn som alltid skal snakke om vgs. Han var populær blant jentene da, men har siden vært gift, tjukk, og hatt lite draget. Han er også glad i 30 år gamle historier der jeg gjorde noe dumt. 
Jeg tror det handler om misunnelse og bitterhet. Jeg klarer ikke å heve meg over det, og vi møtes derfor sjeldent. 

Anonymkode: e6788...e07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har det falt deg inn at ungdomsskolen kan hende at var noe av den beste tiden for henne? Livet blir ikke noe stort for alle.

Jeg syns fortsatt at det er rart at ikke du eller noen av de andre klarer å styre samtalen over på noe annet når det drar ut med remember when-tematikken. Det burde være lett, så mye som dere har levd etter ungdomsskolen!

Anonymkode: aa998...7f7

Ts her. Det hadde overrasket meg, for hun har tilsynelatende hatt et vanlig og bra liv etter ungdomsskolen. Men jeg vet jo ikke. Kanskje det er noe jeg ikke vet.

 

Jeg har forsøkt å bytte tema. Som jeg har nevnt i innlegget så tvinger hun nærmest folk til å snakke om hendelser fra ungdomsskolen. Men jeg kan kanskje gi det en sjanse til og prøve å være mer på å bytte tema

Anonymkode: 7efe1...55b

[AnonymBruker]

Seff skrev (2 timer siden):

Ikke meg du svarer, men det er vel som den andre sa, at det er dette temaet dere har til felles. Det kan virke som om dere har veldig ulike liv nå, og da er det vel hennes måte å prøve å opprettholde relasjonene på. Og hun har kanskje ikke så spennende eller givende tilværelse nå, i og med at hun har hengt seg opp i ungdomstiden. Men ja, jeg skjønner at du reagerer.

Jeg burde ha nevnt dette i innlegget, men vi har egentlig en del til felles. Vi er på ganske likt sted i livet. Begge er i jobb, har samboer, leilighet osv. Vi har studert ulike ting, men vi er sånn sett på samme sted i livet.

Anonymkode: 7efe1...55b

[AnonymBruker]

Hadde noen tatt opp hvem jeg klinte med på ungdomsskolen...da ville jeg rygget vekk altså. 

Noe mindre interessant tema vet jeg nesten ikke. Og ikke noe jeg har et behov for å mimre om

Anonymkode: 99491...b84

[AnonymBruker]

Huff, hun høres slitsom ut. Hvis du allerede har klart å gi henne så tydelig tilbakemelding som du sier at du har, og hun ikke klarer å justere seg, så vet jeg ikke om det er noe håp.

Jeg tror jeg nevner noe som hendte på ungdomsskolen typ én gang i året, og da er det gjerne relevant til samtalen. Og det handler mer om selve skolen, lærerne e.l., ikke gossip fra 10. klasse ...

Anonymkode: 4fe2e...d73

[AnonymBruker]

Jeg synes det er rart at folk er så opptatt av sånne ting når det er godt mange år og har opplevd masse i mellomtiden. Da er det merkelig å gå rundt og være opphengt i sånne småting som ikke betyr noe som helst etter at man har blitt voksen. 

Å snakke om morsomme ting og historier av og til kan være morsomt og naturlig at det dukker opp om man har vært venner lenge, men det er ikke naturlig å tvinge folk til å snakke om hvem de klinte med på den tiden. 

Jeg husker lite av sånne småting som skjedde på ungdomsskolen. Strengt tatt så det svært lite interessant også. Når man er voksen så er det ikke spesielt spennende at Anna klinte med Per og det tror jeg de aller fleste ikke syns heller. 

Det kan virke som hun lever litt i fortiden og mimrer mye tilbake. Noen gjør jo det, men det er rart å være så opphengt i det enda. 

Anonymkode: 7333e...0c0

[AnonymBruker]

Henne hadde jeg holdt litt på avstand. Hun kan ikke ha helt riktige sosiale antenner? Og en ting er at det er utrolig kleint, men det blir også slitsomt å sitte og høre på sånne ensporede folk som durer i vei om et tema som ingen andre interesserer seg for. 

Anonymkode: d97ae...d7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg synes det er rart at folk er så opptatt av sånne ting når det er godt mange år og har opplevd masse i mellomtiden. Da er det merkelig å gå rundt og være opphengt i sånne småting som ikke betyr noe som helst etter at man har blitt voksen. 

Å snakke om morsomme ting og historier av og til kan være morsomt og naturlig at det dukker opp om man har vært venner lenge, men det er ikke naturlig å tvinge folk til å snakke om hvem de klinte med på den tiden. 

Jeg husker lite av sånne småting som skjedde på ungdomsskolen. Strengt tatt så det svært lite interessant også. Når man er voksen så er det ikke spesielt spennende at Anna klinte med Per og det tror jeg de aller fleste ikke syns heller. 

Det kan virke som hun lever litt i fortiden og mimrer mye tilbake. Noen gjør jo det, men det er rart å være så opphengt i det enda. 

Anonymkode: 7333e...0c0

*gått mange år. 

Anonymkode: 7333e...0c0

[Grüner]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hei,

Jeg har en barndomsvenninne som jeg gikk på samme barneskole og ungdomsskole med. Vi er snart 30. Vi møttes av og til, men vi har ikke fast kontakt med hverandre. La oss si at vi møttes max 5 ganger i året. Jeg har lenge sittet på tanker om at det er merkelig at hun snakker hele tiden om hva som skjedde på ungdomsskolen. For eksempel kan hun finne på å nevne "Husker du at du kysset A på ungdomsskolen" og snakke om det lenge. Jeg republiserte en gang på instagram en fin video om å behandle folk med respekt(det var noe om å utestenge folk) da kommenterte hun at jentene på ungdomsskolen burde ha sett denne videoen. Så hun lever hun fortsatt på hendelser, kranglinger og hvem som gjorde hva på ungdomsskolen. Særlig synes jeg det er rart at hun plutsdlig nevnte foran meg og noen fellesvenninner(der kun noen få var fra samme ungdomsskole) at en venninne kysset med en gutt på ungdomsskolen og fikk henne til å fortelle alt om det. Venninna mi syntes det var ukomfortabel, fordi vi er voksne og dette skjedde for snart 15 eller mer år siden. Jeg har prøvd å gjøre venninnen min oppmerksom på at ikke alle har lyst til å snakke og tenke på ungdomsskolen. At det er selvsagt veldig gøy å minne om gamle dager, men at det bør være en grense. At mange folk har bedre og morsommere minner fra studietiden. Og at man kan relatere mer til minner fra studietiden enn til hva man gjorde som tenåring på ungdomsskolen. For det har selvsagt skjedd mye siden den tiden. Hva synes dere? Er det jeg som er urimelig eller er det rart å være så opptatt av ting som skjedde på ungdomsskolen når man snart er 30? Jeg liker av og til å.få gammel bilde fra barndommen eller ungdomsskolen, eller at vi lever av ting vi gjorde på VGs. Men det jeg opplever er at venninna mi nærmest får folk til å.skamme seg over ting de gjorde på ungdomsskolen. Venninnen min opplevde at hun måtte nærmest forklafe seg og skamme seg over at hun som tenåring kysset med en gutt. Jeg følte på det samme da venninnen min dro frem to hendelser fra ungdomsskolen("forhold" med en gutt der vi kranglet foran alle og krangel med en venninne) Og det var jo en tid der alle gjorde dumme ting. For mange gjør enda mer sprø ting på VGS. Og det hører jo til tenåringslivet at man gjør rare ting  før man blir mer stabilt i hodet. 

Anonymkode: 7efe1...55b

Det høres ut som hun ikke opplever så mye nytt eller spennende og at hun derfor fortsatt lever på gamle minner dere har sammen. Siden hun sier det om at jentene i klassen skulle ha sett den videoen om respekt, kan jo det tyde på at hun ikke følte seg respektert og anerkjent selv på den tiden og kanskje ble mobbet. Kanskje du skulle ta initiativ til å gjøre noe aktivt når dere møtes slik at hun får noen nye opplevelser som får fokuset mer over på nåtid?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hadde noen tatt opp hvem jeg klinte med på ungdomsskolen...da ville jeg rygget vekk altså. 

Noe mindre interessant tema vet jeg nesten ikke. Og ikke noe jeg har et behov for å mimre om

Anonymkode: 99491...b84

Dumpet henne sant? 

Anonymkode: 67304...72f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Henne hadde jeg holdt litt på avstand. Hun kan ikke ha helt riktige sosiale antenner? Og en ting er at det er utrolig kleint, men det blir også slitsomt å sitte og høre på sånne ensporede folk som durer i vei om et tema som ingen andre interesserer seg for. 

Anonymkode: d97ae...d7d

Dumpet henne, sant? 

Anonymkode: 67304...72f

[Ludovica-]

Ofte føles ikke ting så lenge siden ut. Eller det kan føles på som en evighet og samtidig som veldig nylig ut. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hei,

Jeg har en barndomsvenninne som jeg gikk på samme barneskole og ungdomsskole med. Vi er snart 30. Vi møttes av og til, men vi har ikke fast kontakt med hverandre. La oss si at vi møttes max 5 ganger i året. Jeg har lenge sittet på tanker om at det er merkelig at hun snakker hele tiden om hva som skjedde på ungdomsskolen. For eksempel kan hun finne på å nevne "Husker du at du kysset A på ungdomsskolen" og snakke om det lenge. Jeg republiserte en gang på instagram en fin video om å behandle folk med respekt(det var noe om å utestenge folk) da kommenterte hun at jentene på ungdomsskolen burde ha sett denne videoen. Så hun lever hun fortsatt på hendelser, kranglinger og hvem som gjorde hva på ungdomsskolen. Særlig synes jeg det er rart at hun plutsdlig nevnte foran meg og noen fellesvenninner(der kun noen få var fra samme ungdomsskole) at en venninne kysset med en gutt på ungdomsskolen og fikk henne til å fortelle alt om det. Venninna mi syntes det var ukomfortabel, fordi vi er voksne og dette skjedde for snart 15 eller mer år siden. Jeg har prøvd å gjøre venninnen min oppmerksom på at ikke alle har lyst til å snakke og tenke på ungdomsskolen. At det er selvsagt veldig gøy å minne om gamle dager, men at det bør være en grense. At mange folk har bedre og morsommere minner fra studietiden. Og at man kan relatere mer til minner fra studietiden enn til hva man gjorde som tenåring på ungdomsskolen. For det har selvsagt skjedd mye siden den tiden. Hva synes dere? Er det jeg som er urimelig eller er det rart å være så opptatt av ting som skjedde på ungdomsskolen når man snart er 30? Jeg liker av og til å.få gammel bilde fra barndommen eller ungdomsskolen, eller at vi lever av ting vi gjorde på VGs. Men det jeg opplever er at venninna mi nærmest får folk til å.skamme seg over ting de gjorde på ungdomsskolen. Venninnen min opplevde at hun måtte nærmest forklafe seg og skamme seg over at hun som tenåring kysset med en gutt. Jeg følte på det samme da venninnen min dro frem to hendelser fra ungdomsskolen("forhold" med en gutt der vi kranglet foran alle og krangel med en venninne) Og det var jo en tid der alle gjorde dumme ting. For mange gjør enda mer sprø ting på VGS. Og det hører jo til tenåringslivet at man gjør rare ting  før man blir mer stabilt i hodet. 

Anonymkode: 7efe1...55b

Hvis ungdomskolen kun er det dere har felles så er det jo ikke rart at hun snakker om det og vil mimre sammen med deg

Anonymkode: c6707...473

[AnonymBruker]

Jeg har også en venninne som er sånn! Og vi er snart 40.

Gikk på barne- og ungdomsskole sammen, etter det gikk vi litt hver vår vei, ulike utdannelser og har levd veldig ulike liv. Men holdt sporadisk kontakt hele veien. Nå som voksne bor vi i samme by, og sees i blant.

Og hun trekker alltid opp ting som skjedde da vi var barn, ting vi gjorde på skolen, "husker du hun borti gata", "husker du han i parallellklassen", "husker du den klasseturen".
Jeg synes det er dørgende kjedelig og helt uinteressant å prate om, men synes det er vanskelig å bare kutte henne av også liksom...

Så har vi ikke så mange andre arenaer hvor vi har noe felles heller, vi har veldig ulike interesser, ikke interessert i samme type bøker eller filmer, det er vanskelig å finne på aktiviteter fordi vi vil ulike ting (hun vil shoppe, jeg vil gå tur i skogen). 
Jeg forsøker å snakke om andre ting, jobb, hva vi gjorde i ferien, samfunnsaktuelle temaer - men praten flyter aldri lett. 

Neste gang vi møtes er hun rett tilbake i samme regla, "husker du hvordan X og Y holdt på i heimkunnskapstimene"... 

Jeg har bare innfunnet meg med at disse besøkene blir kjedelige, og initierer ikke til å henge så ofte. 

Anonymkode: 9b043...e60