Ang venniner av mine barn som ikke tørr si ting til foreldre?

[Miaiai]

Datteren min er 17, venninnen hennes nærmere seg straks. 
Hun tørr ikke si ting til forledrene sine, jeg har vært veldig på min at hun aldri skal være redd for og komme til meg om hun trenger det. Jeg vet mye om livet både hennes og også venninnen, kjent henne siden dem gikk i barnehagen. Jeg vet jo ikke alt men føler jeg ofte sier at aldri vær redd og komme hit.

Nå måtte venninne ta graviditetstest, hun tørr ikke si det til moren sin, jeg har tester og sa hun kunne komme hit så hun ihvertfall kan finne ut av det. Jeg råder hun alltid til og si det til foreldrene sine. Og rådet henne til og snakke med dem ang prevensjon. Nå er hun gammel nok og kan skaffe sånt selv også uten foreldrenes samtykke. Hun har en fast Kjærsten. Min datter tok meg med til legen før et par mnd siden og ville ha prevensjon hun har også Kjærsten. 
Men synes det er så vanskelig da hun på en måte ikke er min datter. Og jeg kan ikke bare si det til foreldrene. Hun er jo i den alderen der hun selv kan bestemme sånt selv også. Men jeg oppfordrer til og gå til foreldrene og snakke med dem. Tror dem ikke typ er uremlig heller men har nok bare valgt en litt annen stil. Og når det kommer til at barna tar en fest, skulle bli gravid sånne ting. Har jeg sagt dem skal ikke være redd for og komme til meg, eller om dem var på en fest skal dem aldri være redd for og ringe så jeg kan hente. Det gjelder jo først og fremst min datter. Ting kan skje og selv om jeg sier dem ikke bør feste før dem er gamle nok så festet jeg selv i den aldrene. Og mine foreldre kunne jeg ringe til uten og få kjeft. 
Hva tenker dere andre om sånt? Jeg føler jeg ikke kan si noe, men oppmuntrer om samtale. Og si hadde hun vært i fare eller sånt hadde jeg jo ringt. Si dem var på fest og hun var at hun trengte helsehjelp hadde jeg sagt i fra

[AnonymBruker]

Jeg hadde heller rådet henne til å gå på helsestasjonen for å en test der, eller til helsesykepleier. Du trår over en grense her.

Anonymkode: 538ea...42a

[Luckiness]

Jeg tenker at du ikke får gjort noe mer. La henne velge å snakke med deg om hun har behov. Og oppføre gjerne til lege eller helsestasjon fôr prevensjon, veiledning rundt mistanke om graviditet og annet. Så kan du jo trygge henne på at de har taushetsplikt. 

[AnonymBruker]

Still opp der du kan og ikke press venninnen til å fortelle ting hjemme. Det er ikke alle hjem det bare er å sette seg ned og snakke om slikt, dessverre. 

Jeg har selv vokst opp i et hjem der jeg ikke kunne fortelle om noen ting pga pappa. Selv ting hvor jeg ikke hadde noe skyld ville blitt blåst opp og blitt til noe ubehagelig. Jeg var konstant redd for pappas sinne og selv da jeg i flere år ble psykisk plaget av en pedofil våget jeg ikke fortelle noe.

Som mor har jeg blitt som deg, er nøye med at barna kan fortelle meg alt uten at jeg blir sint eller holder det imot dem. Hadde de hatt venner som ikke hadde et like trygt hjem hadde jeg uten tvil stil opp for de på samme måte.

Anonymkode: 7724d...9cd